– Vi må ikke lage et marked av skolen

– Det som skjer i utdanningen er det som vil avgjøre om vi forblir et rikt land i fremtiden. Lykkes vi med dette, vil vi lykkes som et land, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til en fullsatt forelesningssal.

– Hvorfor skal lærere og elever lide?

Temaet er skolepolitikk, og som tidligere partileder står naturligvis SVs politikk sentralt i Halvorsens foredrag, og hun bruker tid på å trekke opp noen linjer mellom høyre- og venstresidens tilnærming til skolepolitikken. Høyres forslag om karakterer i barneskolen faller ikke i smak.

– Hvorfor skal norske lærere og elever lide, som følge av at Unge Høyre vant frem med et forslag på partiets landsmøte? spør Halvorsen, som mener fokuset i skolen bør rettes mot andre ting enn rangering og evaluering av elevene.

– Forholdet mellom elever og lærere er utrolig viktig. Det handler ikke om å velge mellom en kunnskapsskole eller en trivselsskole, slik vi har hørt snakk om i debatter. En skole med høy trivsel er en skole med et godt læringsmiljø, og som legger til rette for et høyt kunnskapsnivå, sier Halvorsen.

Skolemarkedet

Også ideen om private skoler tar Halvorsen et oppgjør med. Hun mener varsellampene bør lyse i dét vi vender blikket mot vårt naboland.

– Å ha en felles skole er viktig for vår rikdom. Vi må ikke lage et marked av skolen, slik de har gjort i Sverige med fritt skolevalg, offentliggjøring av resultater og privatisering av skoler, sier hun.

Åpen konkurranse mellom skoler vil ifølge Halvorsen føre til at det oppstår et marked, der både skolene selv og elevene som skal søke seg dit blir avhengige av offentliggjorte prøveresultater for å kunne vurdere de ulike skolene opp mot hverandre.

– Man må ha flere tester, og som skole må man ha gode resultater å vise til. Hvor interessant blir det da å ta inn vanskeligstilte elever og de med skrivevansker, som vil dra ned snittet ved skolen? spør Halvorsen.

SV-politikeren advarer også om at privatisering av skoler kan medføre sentralisering, et mønster hun mener kommer til syne i Sverige.

– De nye private skolene slår seg ikke ned i utkanten. De kommer til de store byene, og bidrar til en sentralisering av skolestrukturen, sier Halvorsen.

– Overtolker nasjonale prøver

Til slutt åpnet ministeren for spørsmål fra salen. En av tilhørerne satte spørsmålstegn ved gjennomføringen av nasjonale prøver, hvor Halvorsen mener det blir lagt for mye vekt på resultatene.

– Resultatene fra de nasjonale prøvene overtolkes. I Oslo gir skolene ut glinsende brosjyrer hvor de skryter over å ha et høyere snitt enn andre, men faktum er at det er store forskjeller mellom bydeler, og det er viktig å ha et edruelig forhold til resultatene ved nasjonale prøver, sier Halvorsen.

En annen i salen spør om hennes tanker angående studiefinansiering, og at så mange ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene.

– Man bør ha en plan for å trappe opp studiefinansieringen. I dag baseres en økning i studiestøtten på en årlig prisjustering, men jeg mener dette bør kobles til grunnbeløpet i folketrygden. Dersom studiestøtten var på 1,5 G (grunnbeløpet multiplisert med 1,5, journ.anm.), ville man fått utbetalt 125.000 kroner i året, mot dagens 94.000 kroner, sier Halvorsen, uten å gå nærmere inn på hvor realistisk det er å få gjennomført et slikt forslag.

Leksefri heldagsskole

Halvorsen bekrefter at SV ønsker seg en dreining mot det som kalles heldagsskolen. Hun benytter også muligheten til å dra frem igjen forslaget om gratis skolemat, som hun mener har fått bredere støtte siden partiet foreslo det under valgkampen i 2005.

– SV vil ha en mer helhetlig skoledag. De eldste gir uttrykk for at de vil gjøre seg ferdige med leksene før de går hjem, og blant de yngste er det mange som har lange dager på skoleområdet, med SFO og andre tilbud som går utover den vanlige skoletiden. Jeg mener vi bør ha mer fysisk aktivitet i skolen og tilbud om et skolemåltid, sier Halvorsen.

Halvorsen blir så bedt om å ta stilling til forslaget om leksefri skole, som spesielt Rød Ungdom er pådrivere for. Hun påpeker at lesing er svært viktig for å lære seg nytt stoff, men sier at våre finske naboer, som gang på gang topper skolerangeringer, har vist at mindre lekser kan være bra for resultatene.

– I finsk skole har de mindre lekser enn i Norge. Vi kunne lagt mer av lesingen inn i skolehverdagen, og dempe det som skjer på kvelden. Det er viktig å få gjort leksene, men det kan gjøres på skolen, sier Halvorsen.