Vil forbedre bachelorgradene

Etter at det i vår ble klart at bachelorgradene fra NTNU er minst verdt i landet, har Studenttinget NTNU (STi) nå lansert en rekke tiltak for å bedre situasjonen. De synes det er for ille at strukturen på utdanningen gjør at siste året i en bachelorgrad ikke gir en skikkelig fordypning i faget.

– Det er på tide å gjøre bachelorgradene til skikkelige utdannelser, og ikke bare en forberedelse til å ta master, mener leder Bjørnar Kvernevik i STi.

Irrelevante emner

På tredje året av flere bachelorgrader må man i dag velge frie emner for å få nok studiepoeng, og dermed kan man ta emner som ikke har noen tilknytning til det man studerer.

– Mange velger basisemner for å få timeplanen til å gå opp, og det gir ikke en fordypning, slik siste året på en grad burde gjøre. Det gjør også at man får en bratt læringskurve på starten av graden som flater veldig ut mot slutten, mens det burde være en gradvis vanskelighetsøkning gjennom hele studiet, mener Kvernevik.

Derfor går STi nå inn for at alle bachelorgrader skal ha en stor obligatorisk oppgave på siste året, der studentene skal bruke det de har lært de foregående årene og sette det i sammenheng.

– Det er viktig at studentene ikke bare er mottakere av informasjon, men får vise selvstendighet, sier Kvernevik.

Næringslivssamarbeid

STi ønsker også et tettere samarbeid mellom næringslivet og bachelorprogrammene, slik at bedrifter får komme med innspill til hvilke kunnskaper de trenger på de forskjellige områdene.

– Det vil sannsynligvis også åpne for flere relevante sommerjobber og kontakter mellom studenter og fremtidige arbeidsgivere, mener Kvernevik.

På bygginstituttene ved NTNU har de i flere år jobbet med Næringslivsringen, som er et samarbeid mellom NTNU og byggenæringen. Der har bedrifter en dialog med NTNU om hvordan studiene skal bygges opp.

– I vår inngikk Skanska en avtale med NTNU der de finansierer én professor II-stilling og tre assistentstillinger over fem år. Det viser hvor verdifullt også bedrifter synes et slikt samarbeid er, forteller leder Lillian Fjerdingen for Næringslivsringen.

Positiv til innspill

Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU synes det er bra at studentene engasjerer seg i hvordan bachelorgradene skal utformes, men mener at et tett samarbeid med næringslivet ikke nødvendigvis er like gunstig for alle studier.

– Jeg ser for meg at det er studiemiljøer som ikke synes det er gunstig å dreie seg mot næringslivet, men det er en diskusjon det er viktig de tar med studentene sine, mener Kjeldstad.

Hun synes det er spesielt bra at STi etterlyser klarere beskrivelser av de forskjellige bachelorgradene og hva de inneholder.

– Vi jobber aktivt for at studentene ikke skal hoppe av studiene sine, og jeg mener det vil hjelpe at de vet hva de går i gang med når de starter, sier Kjeldstad.

I høst starter NTNU pilotprosjekter på flere utdanninger som et ledd av forbedringer i kvalifikasjonsrammeverket, og innspillene kommer dermed til rett tid.

– Vi tar med oss dette videre og ser om vi kan bruke forslagene i arbeidet vårt, sier Kjeldstad.