Vil fostre kjærlighet til Japan
Den statsbærende eliten i Japan prøver å vekke nasjonalistiske følelser hos landets skoleelever.
Transit er en fast spalte, hvor vi tar for oss utdanningsforhold i utlandet.
En kommentator i The Economist uttrykker bekymring for lovendringene: Noen av dem er bare selvsagte påbud om bedre læring, men punktet som vekker bekymring handler om å «fostre kjærlighet til landet». Avisa kaller dette en «betent» idé.
Patriotisme har som kjent en mørk fortid i Japan. Ideologien har blitt blandet inn i utdanningsloven én gang før, i 1890. Ikke lenge etter var landet på full fart inn i et militaristisk regime som la under seg store deler av Øst-Asia under andre verdenskrig.
– Svært omfattende
I likhet med tyskerne har derfor japanerne etter andre verdenskrig fått et problematisk forhold til fedrelandskjærlighet. Da landet ble okkupert av amerikanske styrker i 1945, ble 1890-versjonen av den Grunnleggende Utdanningsloven forbudt.
– Dette er en av de mest omfattende revisjonene av loven som har skjedd siden okkupasjonstiden etter andre verdenskrig, sier Paul Midford ved NTNU.
Han er professor i statsvitenskap, og har undervist ved universitetene Kanazawa og Kwanzei Gakuin i Japan. Nå er han direktør for Japan-programmet ved NTNU.
– Shinzo Abe, som var statsminister fra 2006 til 2007, snakket mye om å forlate etterkrigsregimet, den samfunnsordenen som har dominert siden okkupasjonen. Han ville bli kvitt hva høyresida ser på som selv-piskende tankegang.
«Asias befrier»
Dette er en problematisk vei å gå for japanske myndigheter. Japans naboer, som lå i strid med landet under krigen, ser med argusøyne på politikere med et stadig mer forherligende forhold til fortiden. Abes forgjenger, Junichiro Koizumi, besøkte den kontroversielle Yasukuni-helligdommen, som blant annet hedrer krigsforbrytere. Dette ble møtt med anti-japanske demonstrasjoner i Kina og Sør-Korea.
Men også en annen utvikling har vakt harme i regionen: Japanske lærebøker som forskjønner fortiden på andre lands bekostning. En spesielt kontroversiell bok heter Atarashii Rekishi Kyoukasho – «lærebok i nyere historie».
– 2001-versjonen skapte masse kontrovers, fordi den hevdet at Japan var Asias befrier under krigen, forklarer Midford.
Boka ble skrevet av en revisjonistisk bevegelse ledet av professor Fujioka Nobukatsu ved Universitetet i Tokyo, og ble godkjent av utdanningsdepartementet i 2001 og 2005.
Flopp som lærebok
– Boka ble en bestselger. Men bare blant voksne lesere. Som lærebok for barn slo den feil. Bare 1-1,5 prosent av skolene har tatt den i bruk, sier Midford.
I praksis viser det seg at den japanske befolkningen ikke er like ivrige patrioter som den politiske eliten. Midford forklarer at patriotismeloven hadde støtte i opinionen da den kom, men at dette ikke automatisk forandrer skolepensum.
– Hvis en bok blir akseptert i utdanningsdepartementets silingskomité, er det opp til skoledistriktene å avgjøre om de vil bruke den. Mange skoler har bokframvisninger, der vanlige borgere ofte får mulighet til å si sin mening om nye lærebøker.
Han forklarer at skolene lenge har vært dominert av venstreorienterte fagforeninger med et svært kritisk blikk på landets fortid. På universitetsnivå speiles dette i venstreorientering blant akademikerne.
– Nordmenn mer patriotiske
– I fjor skjedde det noe overraskende. Da krevde myndighetene at alle nye lærebøker skulle fjerne referanser til at imperiets hær mot slutten av andre verdenskrig tvang befolkningen på Okinawa til masseselvmord. I oktober ble det en massiv demonstrasjon på Okinawa mot dette, og det endte med at komiteen trakk kravet tilbake, sier han.
Den politiske stemningen i Japan er igjen i forandring. Den sittende statsministeren, Yasuo Fukuda, er mindre høyreorientert enn sin forgjenger Abe, og alt snakk om å forlate etterkrigsregimet har opphørt.
– Hvor patriotiske er egentlig japanerne?
– Du har patriotisme i alle land. Jeg ville sagt at Norge er langt mer patriotisk enn Japan, her går jo alle rundt på 17. mai og vifter med flagg. Noe slikt ville vært utenkelig i Japan, sier Midford.
Ikke noe press
Yukiko Takezawa er japansk student i Norge. Hun har forsket på hvor japanske studenter henter sin historiekunnskap fra.
– Jeg gjennomførte undersøkelser i klassene mine fra 1999 til 2001 om hvor studentene har lært landets historie. De fleste lærte den mer fra lærere, tegneserier og media enn fra lærebøkene, sier han.
Hun tror også elevene har mange kilder til sin historieforståelse.
– Jeg følte at hva vi lærte av historie varierte med lærerne, i tråd med deres forskjellige perspektiver og interesser. Det var også TV-programmer som viste mange ulike perspektiver, sier hun.
Takezawa følte aldri noe patriotisk press mens hun gikk på skolen i Japan.
– Jeg husker at jeg sang nasjonalsangen hver gang det var en seremoni, kanskje to til fem ganger i året. Men jeg bare sang den uten å føle press. Du vet, Japan har vært veldig sensitiv til patriotisme etter andre verdenskrig, så jeg visste at mange skoler lar være å synge sangen. Jeg kjente heller denne følsomheten enn press.
Kilder: The Economist, International Herald Tribune, Japan Focus
