Vil gi studentene styringen

I et vedtak fra statsråd fredag 31. oktober foreslår regjeringen å fjerne kravet om 2/3 beslutningsflertall i studentsamskipnadene. Lovendringen ble varslet allerede i mars, og innebærer en tilbakegang til beslutningsprosedyren med alminnelig flertall som eksisterte før 1. januar 2013.

– Det er et viktig prinsipp for meg at beslutninger bør tas nærmest mulig dem de angår. I dette tilfellet av studentene. Regelen om 2/3 flertall uthuler selve grunnprinsippet i studentsamskipnadsordningen. Derfor vil regjeringen fjerne denne bestemmelsen – og gi studentene full tillit igjen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Økonomisk vanstyre

Studentsamskipnadene driver et vidt spekter av studentenes velferdstilbud, deriblant idrettsbygg, helsehjelp, kantiner og studentboliger. Samskipnadsstyrene, som fatter de sentrale beslutningene om velferdstilbudet, er studentdominert, men består også av representanter fra utdanningsinstitusjonene og ansatte i samskipnadene.

Den rødgrønne regjeringen vedtok i 2012 en lovendring som innebar at styrene i studentsamskipnadene må ha minst 2/3 flertall for å kunne fatte sentrale økonomiske eller organisatoriske beslutninger. Dette ga utslag i at studentene ikke lenger hadde full råderett over styret, og at de øvrige styremedlemmene kunne blokkere vedtak.

Bakgrunnen for endringen var en revisjonsrapport fra Kunnskapsdepartementet, som hadde avdekket at flere samskipnader var vanstyrte og slet med underskudd. Blant de mest alvorlige tilfellene var Studentsamskipnaden i Narvik, som kunne vise til stor lånegjeld og feilinvesteringer på 33 millioner kroner.

Argumentet fra daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen var at beslutninger som hadde blitt fattet i studentpolitikken, rettferdiggjorde en skjerping av beslutningsreglene. Tankegangen var at å styrke flertallskravet skulle forebygge dårlig økonomisk styring.

– Stor symbolsk verdi

Hele det studentpolitiske Norge sto sammen i opposisjon da kravet om 2/3 flertall ble innført. Regjeringens forslag om å fjerne kravet om kvalifisert flertall blir derfor møtt velkommen av styreleder Knut Jørgen Vie i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

– Dette er en viktig seier for studentpolitikken. Vi får nå tilbake den innflytelsen vi har hatt i over 50 år, sier Vie.

Styrelederen avfeier at dårlig styring av samskipnadene henger sammen med studentinnflytelse. Han trekker fram at konkursen i Narvik, som på mange måter skulle rettferdiggjøre skjerpingen av beslutningsreglene, ikke var et resultat av at studentflertallet overkjørte resten av styret.

– I samskipnadene er det vanlig praksis at vedtak fattes ved enstemmighet etter lengre diskusjon. Når en beslutning tas er normen at hele styret skal stå bak den, forteller Vie.

Han tror derfor at de praktiske implikasjonene av endringen vil være små, ettersom at de fleste beslutninger som fattes i samskipnadsstyret er konsensusbaserte uansett. Likevel mener han at den symbolske verdien vil være stor.

– Kravet om kvalifiserte flertall var basert på en mistillit til studentene. Samskipnadene ble startet av og for studentene, og det føltes derfor urimelig at en regjering skulle beslaglegge dem på denne måten, forklarer Vie.

– Regjeringen viser tillit til studentene

Kunnskapsminister Røe Isaken begrunner regjeringens forslag i at studentene har stor egeninteresse av at samskipnadene tilbyr gode velferdstjenester og styres godt.

– Nå gir vi makten tilbake til studentene. Jeg har full tillit til at deres representanter lytter til gode råd fra resten av styret, sier Røe Isaksen.

NSO-leder Anders Kvernmo Langset er veldig fornøyd med at regjeringen og støttepartiene nå ser ut til å følge opp lovnadene om å reversere den forrige regjeringens vedtak.

– Det er en gledens dag å se det varslede forslaget på bordet om å vise tillit til studentene. Nå er det bare for Stortinget å gjeninnføre studentstyringen, sier Kvernmo Langset.