Vil inn i kjellervarmen
Ved Dragvoll er man misfornøyd med at linjeforeningene ved Gløshaugen styrer 13 av 14 studentkjellere på Moholt. Nå blir det foreslått at de skal fordeles jevnere.
Tekst: Simen Andreas Jensen, Magnus Christoffersen
– Vi syns det er veldig urettferdig at Dragvoll kun har én kjeller, og dette har vært et stort irritasjonsmoment for oss. Linjeforeningene ved Gløshaugen har de fleste ressursene, og derfor er det ingen fra Dragvoll som søker om kjellerplass, sier leder Julie Schwabe Strand ved Primetime, linjeforeningen for medievitenskap.
Studentkjellerne ved Moholt er det sosiale samlingspunktet for en rekke linjeforeninger ved NTNU. Arealene eies av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), men de leies av linjeforeningene, som også har ansvar for driften av de 14 kjellerne ved studentbyen. Under den nåværende ordningen deler linjeforeningene ved Dragvoll én kjeller, mens linjeforeningene ved Gløshaugen har 13 kjellere til diposisjon.
Nå skal Velferdstinget (VT) vurdere hvorvidt dagens fordeling av linjeforeningskjellerne er rettferdig. I tillegg skal de se på om bruken av kjellerne som «festkjellere» er en riktig prioritering for SiT.
– Man må ha en klar og rettferdig fordeling av arealer som kan brukes på en ansvarlig måte, sier bolig og idrettsansvarlig Eivind Rindal ved VT.
Urettferdig ordning
Linjeforeningene ved Dragvoll ønsker en omfordeling av kjellerne velkommen.
– Vi er positive til forslaget og ønsker en egen kjeller. Kanskje kan vi med dette forslaget ta del i kjellertradisjonen og bygge bro mellom Dragvoll og Gløshaugen, sier leder Trond Carlsen for Psykolosjen, linjeforeningen for psykologi.
Leder Jirka Konietzny for Geolf, linjeforeningen til geografi hevder at dagens ordning er problematisk.
– Vi synes det er uheldig at det er en slik skjevfordeling mellom kjellerne, sier Konietzny.
Primetime-leder Schwabe Strand ser for seg en løsning hvor linjeforeninger fra de samme instituttene deler kjeller.
– Vi ønsker større samarbeid mellom de ulike linjeforeningene. Vårt forslag er en eller flere instituttkjellere hvor ulike linjeforeninger kan samarbeide om driften av kjelleren, sier Strand.
Tilbud til flere
Rindal ved VT hevder at de foreslåtte løsningene skal skape et bedre tilbud for alle studentene.
Foreløpig er det ikke kommet noen endelig løsning, men et av forslagene er å opprette såkalte kjellerkonsesjoner.
– Den muligheten går ut på at man må søke om rett til kjellerareal, og med dette vise til de målene man har for tilbud til studentene, sier Rindal.
Han understreker at det ikke er noe ønske om å begrense friheten til linjeforeningene, men at de må kunne vise til at de har et godt tilbud for studenter, og overholder de reglene som er satt for kjellerne.
– Mange frykter store endringer og konsekvenser for kjellerne sine, men for å få det bedre må man ofre for fellesskapet, sier Rindal.
Uventet forslag
Omfordelingsforslaget skaper bekymring for linjeforeningene som i dag disponerer kjellerne på Moholt. De frykter omstrukturering og en utvisking av lange tradisjoner og tilhørlighet. Kjellersjefene Mira Feiring fra nanoteknologis linjeforening, Timini, og Petter Tran fra Aarhønen, linjeforeningen for bygg- og miljøteknikk er representanter for kjellerstyret. De forteller at henvendelsen fra VT kom uventet, og er bekymret for kjellernes framtid.
– Det var ingen forvarsel på brevet vi fikk fra Velferdstinget. I etterkant har det vært mange møter hvor representantene har tatt opp kjellernes skjebne og hvordan vi skal stille oss til denne henvendelsen, sier Tran.
Topptung beslutning
Kjellersjefene gir uttrykk for at de skulle ønske at de var mer involverte i saken. De synes VT har styrt saken for mye ovenfra, og stiller seg skeptiske til selve saksbehandlingen.
– Høringsnotatet vi fikk fra VT var noe diffust. Brevet var skrevet på en merkelig måte og det kom ikke tydelig fram noen begrunnelse for hvorfor saken var tatt opp, sier Feiring.
Hun tilføyer at kjellerstyret skulle ønske at de var blitt mer involvert i saken, og synes VT har styrt saken for mye ovenfra.
Innad i linjeforeningene har saken vekket stort engasjement og interesse.
– Dette er ikke problemer med driften, det går snarere på at vi føler eierskap til kjellerne. Det ville være rart å flytte lokaler. Da ville noe av tilhørigheten forsvinne, sier Feiring.
Åpne for samarbeid
– Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til et samarbeid. Vi er åpne for dialog og å finne en løsning. Vi skal ikke sitte på toppen av student-Trondheim og være sjef over studentene, sier Feiring.
Feiring synes det er forståelig at andre linjeforeninger ønsker kjellere, men hun er skeptisk til VT sin høring.
– Det er mulig å få en kjeller slik som vi gjorde ved linjeforeningen for nanoteknologi, der vi jobbet aktivt og skapte stort engasjement for å få en kjeller, sier Feiring.
Positiv til kjellerne
Vurderingene rundt hva som skal skje med kjellerne på Moholt er foreløpig i startsfasen. Rindal håper på en løsning som kan gagne flertallet.
– Jeg forstår at linjeforeningene er redde for å miste kjellerne sine, men dersom de viser til fornuftig aktivitet og de opprettholder et godt tilbud, skal de ha rett til å ha en kjeller, sier han.
Rindal legger til at kjellerne er viktige sosiale tilbud og at de gir positive ringvirkninger blant studentene, men at det fortsatt er mulig å skape bedre ordninger, og bedre fordeling av kjellerne.
– Man må stokke om på kortene så man får en bra totalpakke for studentene, sier Rindal.
Leder Ola Magnussen Rydje for VT påpeker at avgjørelsen om kjellernes framtid fortsatt er åpen.
– Jeg forstår bekymringen fra de ulike kjellersjefene. Samtidig vil jeg legge vekt på at ingenting er bestemt ennå og jeg oppfordrer alle studenter til å komme med forslag og delta i en demokratisk prosess, sier han.
