Vil kutte i bredden

I Kunnskapsdepartementets (KD) tildelingsbrev for 2014 står det at det som hovedregel «ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter». Videre står det at «Fra og med 2014 endrer departementet styringen for enkelte utdanninger til kandidatmål».

Kandidatmål vil si at antallet studenter ved et studieprogram bestemmer dimensjoneringen av dette studiet, og om det får overleve i fremtiden. I tillegg til over halvparten av masterprogrammene vil studier som fonetikk, fransk og tysk ligge dårlig an, skriver Universitetsavisa.

Noen må flytte

Leder Ola Magnussen Rydje i Norsk Studentorganisasjon tror ikke regelen om minimum 20 studenter vil bli håndhevet så bastant, men erkjenner at noen fagmiljøer og tilhørende studieprogram må regne med å flytte på seg. Ikke bare for å nå det tallfestede målet, men for å sikre fagmiljøene fortsatt levedyktighet.

– Det er ikke hensiktsmessig at alle universiteter og høgskoler tilbyr akkurat de samme studiene. Hvis vi skal ha ansvarsfordeling kan ikke alle gjøre det samme, sier Rydje.

I NSOs plattform «Organisering og dimensjonering av høyere utdanning» står det at fagmiljøene på de ulike utdanningsinstitusjonene vil dra nytte av nasjonal arbeidsdeling. Dette gjelder ikke bare studentene, men også de fagtilsatte i de ulike studieprogrammene.

– Samfunnet har behov for både små og store fag, men alle institusjonene trenger ikke tilby alle fag, sier Rydje.

Positive til samlokalisering

I januar varslet NTNU-rektor Gunnar Bovim en opprydding i antall studieprogrammer ved universitetet. På NTNU betyr dette nedlegging og sammenslåing av studier. På nasjonalt plan kan det også bli samlokalisering av mindre studieretninger på samme institusjon. Resultatet vil bli mer spesialiserte studietilbud.

– Små fag med få studenter i Trondheim, Bergen og Oslo, kan bli et fag med brukbar oppslutning ett av stedene, sier Bovim til Universitetsavisa.

– Ingen grunn til å føle seg truet

Leder Elena Bogen Slydal i Studenttinget ved NTNU påpeker at det foreløpig bare er psykologi-, lektor-, medisin- og sivilingeniørutdanningene som opererer med kandidatmål på NTNU. Hun synes grensen på 20 studenter virker fornuftig, men tror heller ikke det vil bli en økning i denne typen styring, til tross for KDs melding.

– Gjennomsnittlig er 20 et greit tall, men ikke for alle studier. Om dette skjer ved flere studieprogram kan det være problematisk, men det er tvilsomt. Studenter ved mindre studier har ingen grunn til å føle seg truet, sier hun.

Studenttinget jobber ifølge Slydal tett med rektoratet på NTNU i prosessen om hvilke studieprogram som risikerer nedlegging. Dette er foreløpig på et tidlig stadium.

– Diskusjonen gjelder på både emnenivå og for hele studieprogram. Fag med likt innhold kan for eksempel vurderes for sammenslåing. Studenttinget sørger samtidig for at studentenes mening blir hørt, sier hun.

Vil øke spisskompetansen

Ifølge Rydje vil det gi administrative fordeler å la for eksempel én utdanningsinstitusjon få spesielt ansvar for en fagretning.

– Antallet studenter fra studie til studie er ikke så avgjørende, så lenge de som trenger det får god oppfølging fra veiledere. Dette er vanskelig i små og sårbare fagmiljøer, der veilederne kanskje ikke har den nødvendige spisskompetansen, sier han.

Slydal tror ikke det er størrelsen på fagmiljøene og studentmassen som avgjør hvilke studier som overlever eller ikke, men hvor robuste disse miljøene er.

– Hvis et fagmiljø bryter sammen når én professor går av med pensjon, er det klart det drar nytte av å samlokaliseres med like retninger andre steder, sier hun.