Vil utbedre flaskehalsen

5-bussen er byens mest belastede bussrute og strekningen gjennom Gløshaugen og Perleporten byr på store forsinkelser. Nå ser Miljøpakken på løsninger som kan forbedre situasjonen.

Publisert Sist oppdatert

Miljøpakken har et overordnet mål om å forbedre Trondheims forhold for transport på klimavennlige måter ved å bedre kollektivtilbudet, mulighetene for de som går og sykler, samt hovedveinettet. Som en del av planen, har man sett på muligheten for å utvide veien som går gjennom Gløshaugen.

Idag er strekningen preget av store forsinkelser for 5-bussen, særlig under ettermiddagsrushet. Kai Arne Riersen ved Miljøpakken mener det er problematisk.

For mye trafikk

Når det i tillegg innføres avgift ved NTNUs parkeringsplasser, forventes det at flere vil benytte seg av kollektivtrafikken.

– Vi tenker langt fram i tid. Bilen er kommet for å bli, men vi ønsker at flere skal reise kollektivt. Tiltak som er blitt gjort er å innføre parkeringsavgift på steder som tidligere hadde gratisparkering, samt at vi legger mer til rette for sykling, sier han.

Riersen mener trafikken allerede har nådd et bristepunkt.

– Ved Elgesetergate er det i perioder så mye forurensning at det ikke er mulighet til økning i trafikken. På Gløshaugen har vi målt at døgntrafikken ligger på opp til 8000 i døgnet. Det er svært mye om vi tenker på at 3-4000 passeringer gjennom en mindre by ansees for å være svært trafikkert, sier han.

Muligheter for alternative løsninger

I kommentarfeltet på universitetsavisas sak om utvidningen, har blant annet førsteamanuensis Anne Cathrine Elster ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU kommentert at det ikke er særlig framsynt av miljøhensyn å prioritere buss og bil framfor løsninger som lightrail, Skytan eller Skytrain mellom Gløshaugen og Dragvoll.

Riersen mener på sin side at de gjennom sine planer for området ikke ønsker å legge noen begrensing på hvilke løsninger som blir valgt.

– Om politikerne eksempelvis skulle gå inn en løsning med bane på et senere tidspunkt, og det er bra for bydelen og Gløshaugen, så skal ikke løsningene vi ser på nå stå i veien for det. Men heller legge til rette for løsninger som kan brukes for flere transportalternativer. Kommer vi med forslag som ikke får gjennomslag, må vi tilbake til tegnebrettet, sier han.

Han presiserer at planen som foreligger nå er en del av et mulighetsstudie og at det ennå er for tidlig å si hvordan det blir .I videre arbeid fortsetter samarbeidet med NTNU, Vegvesenet, Atb, SiT, Jernbaneverket og Fylket som er kollektiveier.

– Vi vet ikke hvordan forholdene ser ut om ti eller tjue år, men vi ønsker langsiktige løsninger, sier han.

Kan gjøre det verre

En annen som har ytret sin mening er førsteamanuensis Knut Einar Aasland ved Intitutt for produktutvikling og mineraler ved NTNU.

– Jeg mener planen er meningsløst og et steg i gal retning. Veien gjennom Gløshaugen burde vært stengt for gjennomkjøring og flyttet et annet sted. Trafikken kunne blitt flyttet til en vei ved siden av Dødens dal eller man kunne ha laget en tunnel, sier han.

Han mener en utvidelse av veien vil føre til mer biltrafikk.

– Jeg reiser selv kollektivt og har ingen tro på at en bredere vei vil løse problemet. Det fjerner ikke flaskehalsen, sier han.

Riersen mener på sin side at å stenge veien gjennom Perleporten vil forskyve problemet.

– Om vi skulle stengt veien for biltrafikk, og bare åpnet for buss, sykkel og gående, ville bare biltrafikken spredt seg til veiene rundt. Vi vet ikke hvilke konsekvenser det ville fått om biler tyr til veier gjennom boligstrøk som ikke er laget for så stor trafikk, sier han.

Bilene må tilpasse seg kollektivtrafikken

Det er ikke aktuelt å bygge kollektivfelt i begge retninger på nåværende tidspunkt.

– Det er i hovedsak i retning sør det er store problemer i dag, over Gløshaugen og helt inn til rundkjøringen ved Dybdahlsveg, sier Riersen.

Han påpeker at løsningen ikke fjerner biltrafikken, men gjør at sykkel og buss blir prioritert over Gløshaugen.

– Om utvider veien ser vi for oss en løsning bussholdeplassen utformes som kantstopp med midtdeler. På den måten vil biltrafikken måtte tilpasse seg kollektivtrafikken, og bussene kan opparbeide seg luker i den stillestående køen i rushtid.

– Hvis vi i tillegg avvikler busslommene slik de er i dag og heller plasserer dem langs veien, sikrer vi at bussen ikke blir stående fast på grunn av lange bilkø. Det er nettopp det vi ønsker å gjøre her, å forbedre studentenes kollektivtilbud, sier han.

Powered by Labrador CMS