VT: – Studentbolig er ingen rettighet

Velferdstinget (VT) endret 23. januar 2014 regelverket for tildeling av studentboliger. Vanlig praksis var at om man ble syk og ikke hadde normal studieprogresjon, kunne man få en legeattest som forklarte årsaken for fraværet. Denne legeattesten var tilstrekkelig bevis for at man fortsatt var berettiget til studentbolig.

I den nåværende ordningen legger man Lånekassens kriterier til grunn. Dette betyr at man må vise til enten permisjonssøknad eller sykestipend.

Ville forhindre misbruk

Leder Anne Finstad av Velferdstinget mener at studentboliger er et gode og ingen rettighet.

– Vi har hatt en del hendelser hvor personer har fått legeattester på dårlig grunnlag. Ordningen har blitt misbrukt, forteller hun.

Det er uvisst om dette er et problem bare i Trondheim. Verken SiO eller SiB har gjort lignende endringer, og følger gammel praksis hvor legeattest er tilstrekkelig bevis på sykdomsfravær.

Har dere belegg for å si at ordningen er blitt misbrukt?

– Jeg husker ikke hvor tallene kommer fra, men SiT Bolig har uttrykt problemer rundt dette, sier Finstad.

Under Dusken spurte fagansvarlig for marked og eiendom ved SiT Bolig, Cathrine Kristiansen om den tidligere ordningen med legeattest ble misbrukt slik lederen av VT, Anne Finstad påsto.

– Vi har ikke grunnlag for å si at den har blitt misbrukt, svarer Cathrine Kristiansen.

Student falt utenfor

Under Dusken har vært i kontakt med den fullmektige for en student som bodde i SiT-bolig mens han slet psykisk, og som derfor falt utenfor boligreglementet til VT og SiT.

Den fullmektige forteller at personen hadde vært fulltidsstudent i fire år, før han begynte å få psykiske problemer. Dette førte til at studenten tok permisjon fra studiet i et år.

I samråd med lege, psykiater og studieveileder bestemte man at 15 studiepoeng i året var det personen kunne takle. Året etter ville han prøve å bli fulltidsstudent igjen, forteller den fullmektige.

Sto alene

Etter at regelverket ble endret gjorde studentens bevissthet om egen psykiske helse at han mistet boligen hos SiT.

At studenten bare tok 15 studiepoeng førte til at han ikke fikk studielån eller sykestipend på grunn av for lav studieprogresjon, sier den fullmektige.

Hadde personen i utgangspunktet prøvd å følge vanlig studieprogresjon, men ikke lyktes, ville han fått sykestipend.

Studenten leverte heller ikke inn permisjonssøknad, siden han ville tilbake til studiehverdagen.

SiT krevde at han måtte vise til sykestipend eller permisjonssøknad for å fortsatt kunne bo i deres boliger, forteller den fullmektige.

SiT mangler kompetanse

Anne Finstad forteller at man knyttet sykdomskriteriene opp mot Lånekassen sine spesifiseringer slik at personer med faglig tyngde kan ta informerte beslutninger. Hun mener man ikke utelukkende kan stole på den enkelte leges attest.

– Personer som jobber i SiT har ingen forutsetninger for å vite om en person er tilstrekkelig syk for å rettferdiggjøre lav studieprogresjon. Det er vanskelig for dem å avgjøre om en legeattest er god nok eller ikke, mener Anne Finstad.

– Kommunen har ansvar

Konfrontert med den fullmektige Under Dusken har vært i kontakt med, sier Anne Finstad at de prøver å ta hensyn til spesielle tilfeller, men at de ikke kan ta over arbeidsoppgavene til kommunen.

– Kommunen har ansvar for at krevende tilfeller har et sted å bo. Denne studenten havnet mellom to stoler. Det synes jeg er synd. Jeg har vært i kontakt med SiT Bolig om denne saken, men det lot seg ikke ordne, forteller hun.

Da Under Dusken forteller Cathrine Kristiansen om personen som falt utenfor det nye regelverket forteller hun at du må oppfylle kravene i tildelingsreglementet for å bo i deres boliger.

– Det er bare 13 prosent av studentene som bor i våre studenthybler. Det er slett ikke alle som har muligheten til det, utdyper hun.

Mer skjønn i dag

Anne Finstad forteller at man i november 2014 gjorde endringer, slik at man åpner for skjønn i boligprosessen. Har en person som sliter med sykdom en avtale med utdanningsinstitusjonen om lav studieprogresjon, skal dette bli tatt hensyn til.

– Hypotetisk sett hadde ikke denne studenten blitt kastet ut idag, forteller hun.

På spørsmål om denne personen hadde blitt kastet ut idag vil ikke Cathrine Kristiansen være like kategorisk.

– Det har kommet en ny veiledning til reglementet som forteller at vi skal ha et samarbeid med utdanningsinstitusjonen for å vurdere om en syk person fortsatt er berettiget en studenthybel. Men jeg kjenner ikke den aktuelle saken og vet ikke hva den hadde resultert i nå, sier Kristiansen.

– Demokratisk regelendring

Leder av SiT, Knut Jørgen Vie, mener at staten har et velferdsansvar over for de som er syke, og at SiT hverken har kapasitet eller kompetanse til å overta deres oppgaver.

Da Under Dusken tok opp sykdomstilfellet som falt utenfor det nye regelverket forteller Jørgen Vie at dette ikke er noe han kan si noe om.

– Jeg jobber på et overordnet nivå og kan ikke uttale meg om enkeltsaker, sier Vie.

Synes du det nye reglementet dekker alle syke studenter?

– Et reglement er et levende dokument. Endringer blir gjort etterhvert som nye krevende tilfeller dukker opp. Studentene har via Velferdstinget vedtatt reglementet. Man har altså demokratisk og i fellesskap kommet fram til et reglement for tildeling av det knapphetsgodet som studentboliger er, og dette er rettferdig i en demokratisk forstand, mener Vie.