Frank-Thomas’ åpenbaring

— Det finnes ikke ett punkt på min tidslinje som kan forklare eller forsvare overgrepene jeg har gjort. Jeg kan ikke si at det var fordi faren min pulte meg i ræva, eller fordi jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten, men hvis du blir med gjennom hele reisen så kanskje vil det danne seg et bilde på hvordan det kunne skje.

Samfundsmøte.

I restauranten på hotellet er de ansatte i ferd med å rydde bort etter frokosten. Kvinnen som vasker nabobordet kan ikke unngå å snu seg da Frank-Thomas begynner å fortelle. Setningene inneholder for mange triggerord, og han snakker både høyt og tydelig. Kvelden før var Frank-Thomas en av innlederne på samfundsmøtet om pedofili og overgrep. Han har sonet for overgrep på fire mindreårige. Men i motsetning til de fleste andre som har sonet sedelighetsdommer, reiser Frank-Thomas rundt og forteller sin historie.

— Det er dere som skal arve jorden. Studentene. Det er deres barn og barnebarn som kommer til å bli overgripere og ofre. Vi må lære av det som har skjedd. Derfor er det møtene med studenter som gir meg mest, forteller han engasjert.

Se opptak av Samfundsmøtet om pedofili og overgrep her.

Utrygg oppvekst.

Frank-Thomas vokste opp i Molde og hadde en oppveksten preget av utrygghet og mobbing. Han ble forgrepet seg på av faren. Etterhvert havnet han i fosterhjem.

— Jeg havnet på en gård i Førde. Der hadde jeg det kjekt. Mobbingen forsvant og jeg fikk venner.

Oppholdet ble avsluttet mot Frank-Thomas’ vilje. Mor og bestemor kom i konflikt med barnevernet og fosterhjemmet. De neste årene ble vanskelige og preget av mer mobbing. Neste stopp ble en spesialskole i Buskerud. Det viste seg å være lurt. Han fant en ro der, og med roen så kom de gode karakterene.

Operativ.

I en alder av 18 begynte han å reise rundt som DJ.

— Jeg var en av de første omreisende discjockeyene i Molde. Jeg var ikke særlig god, men det var ingen andre heller da.

Han ble kalt inn til forsvaret. En tilværelse han trivdes bra i. Så bra at han etter hvert befant seg i Libanon. Det ble flere turer nedover i løpet av nittitallet.

— Da jeg var hjemme var jeg helt der oppe. Jeg hadde ikke posttraumatisk stresslidelse, men jeg var i en modus hvor jeg registrerte alt, og jeg levde fortsatt et operativt liv. Og operative liv passer veldig godt i partyverden.

Med festingen kom også rusmisbruket.

— Det ble amfetamin, speed, ecstacy, you name it. Det var noen år der som var utrolig morsomme. Man kan si hva man vil om dop, men man lider seg ikke gjennom det, sier Frank-Thomas, men han legger til: — Men resultatet kan bli noe annet, selvfølgelig.

Det er også viktig å huske at alt er seksualisert i min verden. Alt fra høner til reinsdyr. Det er ikke noe som ikke kan pules.

Seksualisert.

Gjennom oppveksten har Frank-Thomas regelmessig hatt sex. For det meste med kamerater og bekjente. Etter hvert ble det mindre og mindre sex, og en frustrasjon vokste fram.

— I januar 1997 er jeg tilbake i det sivile liv, og i januar 2000 blir jeg arrestert. I løpet av disse tre årene ble jeg mindre moden og fikk dårligere dømmekraft. Det var nok dopet. Det er også viktig å huske at alt er seksualisert i min verden. Alt fra høner til reinsdyr. Det er ikke noe som ikke kan pules. Jeg har skammet meg i møte med både hund og katt i ettertid.

Et genuint ønske om å ta tak i livet sitt, samt erfaringer ikke alle har, fikk Frank-Thomas til å svare på en annonse i lokalavisa. Støttekontakt for en gutt på 15.

— Denne gutten hadde opplevd noe av det samme som meg, og jeg tenkte at her kan jeg bidra med noe. Samtidig så lå det alltid et ønske der. Et håp om at det skulle skje noe mer. Noe seksuelt. For noe av det som skjer når man blir seksuelt trigget så tidlig som jeg ble, er at jeg alltid har tenkt på sex. Tenkt på muligheten for at det kan bli noe.

Totalt ble Frank-Thomas dømt for overgrep på fire gutter. Den 15 år gamle gutten han var støttekontakt for, og tre kamerater i alderen 13 til 16.

Konseptet fengsel passet ham bra. Som tidligere militær var han vant med å bo på brakke, og institusjonslivet hadde alltid appellert til ham.

— Jeg var glad for å bli arrestert. Ikke da, selvfølgelig, men i ettertid. Livet mitt var på et veldig mørkt sted, og det hadde nok kun blitt verre. Overgrepene hadde ikke stoppet. Så takk Gud for at jeg ble stoppet. Bare synd det skulle gå utover så mange.

Gruppeterapi.

I løpet av tiden i fengsel gjorde Frank-Thomas et dypdykk i livet sitt. Han leste gjennom gamle logger og dokumenter, og han skrev dagbøker. Han fikk et mål: å dele sin historie med verden for å vise at man kunne - og hvordan man kunne - forandre seg.

— Det som transformerte meg var ikke at jeg ble skremt av fengselet, men heller at jeg fikk en indre forståelse.

Denne lærdommen kom blant annet gjennom 360 timer med gruppeterapi. Der forsto han at det han ble utsatt for i barndommen ikke var riktig.

— Jeg har vært seksuelt aktivt i nesten hele livet mitt, men jeg har ingen minner hvor dette er vondt. Jeg har ingen minner hvor jeg føler meg krenket eller stigmatisert. Så selv om barndommen min var fylt med mye faenskap, så har den også alltid vært fylt med et ønske om å ha mer sex. At sex var en god ting.

Forsoning.

Frank-Thomas kaller prosessen han har gått gjennom for «den alternative veien». Dette fordi han i tiden rett før og under soningen fant styrke i å tenke alternativt, og han hevder han også har kontakt med ånder og andre spirituelle vesen.

— Hvis det å være religiøs betyr at man tror på ånder og åndskrefter, så er jeg religiøs. Jeg er ikke religiøs fordi det er noen bok eller noe som forteller meg hva jeg skal tenke. Men jeg tror på åndskrefter, så på den måten er jeg superreligiøs.

I løpet av tiden i fengselet valgte også Frank-Thomas å tilgi foreldrene. Han tok opp kontakten med faren via brev, og de fikk snakket ut om det som skjedde.

— Han skammet seg og gråt. Etter dette har vi hatt noen fine stunder sammen, hvor vi har snakket sammen, spilt kort og gjort slike ting som jeg innbiller meg at fedre og sønner gjør.

Frank-Thomas ble dømt til totalt to år og tre måneder i fengsel, men slapp ut etter halvannet år, noe som er normalt ved god oppførsel og vel gjennomført soning. Tiden etter han slapp ut har han brukt på å fortelle sin historie åpent og usensurert.

— Du kan ikke forstå et menneske som er sensurert. Det blir nærmest en demonisk skikkelse, og det lærer vi ikke noe av. Så jeg fant et kall, og jeg tok det. Og jeg har blitt drevet av dette kallet hver dag siden. Derfor valgte jeg å stå frem i media med min historie. Jeg kunne vise til en forandring. Et levd liv.

— Brenn i helvete.

Spesielt en episode har brent seg fast.

— Mens jeg fortsatt var innsatt i Bergen fengsel, så fikk jeg muligheten til å snakke til en skoleklasse. Der fortalte jeg om hvordan det var i fengsel, og litt om hvilke konsekvenser det kunne gi å bruke dop. Underveis så spurte jeg elevene flere ganger om hva de trodde jeg sonet for. I løpet av de to timene klarte ingen å gjette det. Jeg fortalte til slutt at jeg satt i fengsel for seksuelle overgrep mot fire gutter mellom 13 og 16 år. Det ble stille i det rommet, altså. For det er klart, at blant de 20-30 elevene i det rommet, så sitter det statistisk sett selvfølgelig barn med den erfaringen.

Etter foredraget fikk elevene et evalueringsskjema å fylle ut. På den ene siden skulle elevene skrive hva de syntes om Frank-Thomas som menneske, på den andre siden hva de syntes om opplegget.

— Det var en jente som skrev at jeg måtte brenne i helvete. Hun mente at jeg ikke hadde livets rett. Det viste seg at hun hadde en bror som hadde blitt utsatt for overgrep. På den andre siden hadde den samme jenta skrevet at dette opplegget var så bra og så viktig at hun håpet alle ungdomsskoleelever i landet fikk muligheten til å delta på det.

Konsekvenser.

Frank-Thomas’ oppdrag skulle også få konsekvenser. Han har både mistet jobb og leilighet. Likevel angrer han ikke på at han har valgt å gå ut offentlig med sin historie.

— Noen måtte gjøre det, og hvis ikke meg, hvem?

— Føler du at du har funnet meningen med livet ditt?

— Ja. Eller, jeg føler jeg har gitt livet min en mening.

— Hva tenker du om deg selv?

— For en liten stund siden så stilte jeg meg det samme spørsmålet. Jeg var alene på en hytte, og jeg så meg selv i speilet og spurte «er du stolt av deg selv, Frank-Thomas?». Til min store skuffelse så klarte jeg ikke å svare «ja». Tenk det. Helt alene på en hytte, og jeg klarer ikke å si at jeg er stolt av meg selv.

— Tror du at du kommer dit?

— Jeg håper det. Hvis jeg dør en relativt lykkelig mann så er det greit, men hvis jeg dør alene og ulykkelig så er det også greit. Jeg forstår hvorfor.