Supermennesket

– Skal vi se om vi finner et ledig grupperom?

Håndtrykket er fast når hun presenterer seg. Amalie går raskt nedover gangene på Gløshaugen. Hun er i strålende humør, og spør meg om alt fra hva jeg studerer til hvilke planer jeg har for framtiden. En liten stund føles det nesten som om det er hun som intervjuer meg.

– Se! Der er det ledig, utbryter hun, og vi skynder oss å okkupere det tomme grupperommet.

Amalie setter seg ned i stolen og plasserer en notatblokk foran seg.

– Jeg er litt sånn som liker å skrive mens jeg prater. Da blir det ryddigere i hodet.

Amalie Holt er leder i Teknologiporten, var ansvarlig for høstens studentaksjon, har hatt sommerjobb som konsernsjef for Adecco, og på toppen av det hele studerer hun petroleumsteknologi. Det er ikke rart det blir litt kaotisk i topplokket til tider.

Ønsket å gjøre en forskjell

– Jeg var relativt usikker på barneskolen. Jeg hadde så mange kreative og spinnville ideer som ingen kunne relatere seg til. Det endret seg heldigvis da jeg byttet skole. Jeg fikk et selvtillitsboost og opplevde å få utløp for de ideene folk rundt meg tidligere hadde klødd seg i hodet av.

Etter det ballet det bare på seg. Amalie ble med i ungdommens kommunestyre og tok på seg elevrådsverv. Hun begynte også som frivillig i Røde kors. Her hadde hun ansvaret for en afghansk jente, og ble etterhvert leder for en jentegruppe som arrangerte ulike aktivteter for flyktinger. Det å bli gitt ansvar, og å få gehør for de tingene hun sa og mente, ga mersmak. Hun innså at hun kunne gjøre en forskjell.

– Jeg lærte tidlig at jeg måtte stå for de tingene jeg hadde sagt. Ta tak i dem. Gjøre noe. Nå er jeg av den mening at skal du mene noe, da er du nødt til å ta ansvar for det også.

Ekstrem ekstrovert

Da Amalie flyttet til Trondheim innså hun raskt nytten av å engasjere seg. Hun tok på seg alt av interessante verv som kom hennes vei. Amalie tror ikke skolebenken alene kan gi henne den kompetansen og kunnskapen som en gang i framtiden vil skaffe henne drømmejobben.

– For meg handler det ikke bare om å ha et karakterkort å vise til. På skolebenken opparbeider jeg grunnkompetansen, men det lille ekstra må jeg finne et annet sted. Det er her vervene kommer inn. Jeg vet med meg selv at alt som interesserer meg, alt jeg brenner for, vil jeg alltid gjøre på en god og skikkelig måte.

Som leder liker ikke Amalie å være streng.

– Jeg tror på skryt og god kommunikasjon. Jeg ønsker ikke nikkedukker rundt meg, men folk som kan komme med innspill, og være både enig og uenig i det jeg har å si, forteller hun og utdyper:

– Om jeg ikke har folk rundt meg som kan utfordre meg og mine forslag, ville jeg ha sluttet å utvikle meg som leder. Det er så viktig å ikke være på banen alene, men å spille de rundt deg gode. Og kommunikasjon er selvfølgelig nøkkelen til alt.

Det er mye som gir Amalie energi. Hun trives ekstra godt med masse folk rundt seg, og beskriver seg selv om en ekstrem ekstrovert. Det beste hun vet er å se folk utvikle seg og opparbeide ny kompetanse.

– Jeg tror at ansvar hjelper folk til å vokse, og ved å gi dem dette vil de utfordre seg selv og nå nye høyder. Den veksten jeg er vitne til i Teknologiporten, for eksempel, gir meg utrolig mye glede og energi.

Relaterer ikke til stress

En vanlig dag for Amalie starter gjerne med at hun slumrer vekkerklokken et par ganger. Amalie er overraskende nok et b-menneske, og forsøker å ikke arrangere møter før klokken ti med mindre hun må. Hun beskriver det som som sin største svakhet, og påstår at hun er helt elendig til å komme seg ut av senga. På tross av det varer dagene som regel fra åtte om morgenen til rundt ni om kvelden. Likevel finner hun tid til å drive med hobbyer.

– Jeg liker å finne på ting som gir meg noe. Jeg kan lese en bok, lage mat, eller male. Det gir meg energi, og det er min måte å koble av på.

En av disse hobbyene er kunstmaling.

– Jeg og en venninne planlegger faktisk en kunstutstilling med maleriene våre i februar. Det blir spennende.

På tross av stappfulle dager blir Amalie sjeldent stresset. Hun innrømmer likevel at hun kjente litt på det natten før Studentaksjonen, med stands planlagt over hele byen, og en værmelding som spådde pøsregn. Da hun stod på Gløshaugen klokken fem om morgenen og skrev ut kart hadde hun kun sovet en halvtime.

– Jeg visste jeg burde fått minst en time på øyet, men jeg skulle være på Frimurerlogen klokken seks om morgenen. Da kjente jeg at pulsen steg litt. Bortsett fra det kan jeg egentlig ikke relatere til det der med stress.

Konsernsjef

I sommer danket Amalie ut 5 000 andre søkere i forbindelse med den ettertraktede jobben som konsernsjef for Adecco. I en hel måned jobbet hun side om side med sjefen i Adecco, og tok mye viktig lærdom med seg hjem.

– Hva var det som gjorde deg unik sammenlignet med de andre søkerene?

– Nettopp det der er så vanskelig å svare på. Jeg er en person som klarer å aktivere menneskene rundt meg, og jeg tror de i Adecco så nettopp det. At jeg er flink til å få med folk på laget. Men jeg hadde aldri i verden trodd de skulle velge meg. Alle var så dyktige, så jeg syntes det var en seier i seg selv å bli vurdert. Men å få den tilliten var selvfølgelig helt utrolig.

Drømmeveien

Amalie har likevel ingen drømmejobb. Hun har heller en drømmevei hvor hovedfokuset ligger på å skape et mer fornybart samfunn. Hun håper på å én dag jobbe med innovasjon, og at hun fortsatt har frie tøyler til å bruke den kreativiteten hun har kommet så langt med hittil.

– Jeg har lyst til å ta i bruk de kunnskapene jeg har fått gjennom verv og skole her på NTNU, og begynne å jobbe med omstillingsprosessene fra et olje- og gassbasert kunnskapssamfunn til et et mer fornybart og bærekraftig samfunn hvor man har en bred verdiskapningsflate. Kanskje vi til og med kan være med på å skape et paradigmeskifte i Norge.

For Amalie handler alt om å gjøre ting som gjør henne glad og lykkelig. Gjør de ikke det, da prøver hun å finne veien ut av det. Og det er nettopp det hun har å si til studenter som ønsker å engasjere seg.

– Ta en sjanse. Jeg tror man kan tjene masse på å ta del i de godt etablerte studentorganisasjonenene i Trondheim. De kan gi deg et givende verv som du kan lære masse av, både om deg selv og andre, sier hun, og legger avslutningsvis til:

– Og det vil jo alltid være et pluss senere når man skal søke jobb.