Fy faen, kan du gjøre det igjen
Tom Odell rører ved hjertestrengene med en uforglemmelig opptreden.
Pstereo traff ikke noe annet enn blink når de booket Tom Odell, og jeg sier «når» og ikke «da» for jeg håper inderlig at han kommer tilbake neste år. Jeg har kanskje vært en ivrig lytter av herr Odell i mange år, men i dag så jeg en side totalt ukjent for meg. Han kommer raskt igang med konserten, og stemmen er klokkeklar. Tom Odell er akkompagnert av to bassister og en trommis, og selvfølgelig et sort flygel. Lite vet jeg der jeg står og tripper at jeg kommer til å fødes på ny innen konserten er over.
Les også: Gåte til Samfundet i høst
Tom Odell må være en mann hvis hjerte har gått i tusen knas, om og om igjen. «I Know» er blant låtene som framføres med en rå smerte som runger ut over hele Pstereo, om ikke hele Trondheim. Når «Another Love» kommer på agendaen glemmer jeg rett og slett at jeg står midt i en folkemasse. Stemmen hans kjenner ingen grenser. Alle låtene framføres som rockeballader, og han er unektelig en kløpper på tangentene. Det er mange innslag av frispill, og Odell og resten av bandet sparrer sømløst under hver låt.
Kanskje er det ironisk at Odell framfører en av sine tittellåter, «Wrong Crowd», til absolutt det rette publikum. Fra start til slutt er engelskmannen omfavnet av klapp, skrik, og kjærlighetserklæringer. Til å være en person som synger så mye om kjærlighetssorg er Tom Odell en fløtepus av en annen dimensjon, og hvert blikk han kaster mot oss gjør meg litt ør i hodet. Men, aller mest er det kanskje hans store kjærlighet, flygelet, som får hans fulle oppmerksomhet.
Les også: Fieh imponerer sterkt på Pstereo, og gjør seg fortjent til all hypen.
Det kan vel sies at det blir ville tilstander idet Tom Odell hopper ned fra scenen og interagerer med publikum. Han passer kontinuerlig på at alle i publikum får være med på moroa ved å gestikulere i øst og vest. Jeg ante ikke at Tom Odell var en såpass eksentrisk fyr: Flygelet blir klatret på gjentatte ganger, og han står og spiller febrilskt på tangentene mer enn han sitter nede. Kanskje er han en smule full også. Jeg håper uansett virkelig at at han kommer tilbake neste år, for aldri har det vært så godt å føle på kjærlighetssorg.
