Unge og lovende

Tekst: Maren Kronlund, Inga Skogvold Rygg

For de som har lyst til å se framtiden til norsk musikk, er Urørt-scenen på Pstereo et fint sted å ta turen. Scenen tok over for Temposcenen i fjor, og har som mål å vise fram unge, lovende artister. Her er noen av dem det kan være lurt å holde et øye med i årene som kommer.

Diddaboy

Først ute på scenen var rapperen Diddaboy. For ham var ikke hjemstedet Steinkjer et blivende sted hvis han skulle fortsette med musikk.

– Jeg lyver hvis jeg sier det er et musikkmiljø på Steinkjer. Hvis jeg skal høre musikk drar jeg til Trondheim, sier han.

Diddaboy startet karrieren sin ved å legge ut låter på nettstedet Nettby. Alt var spilt inn på en datamikrofon han hadde kjøpt til 50 kroner. Å spille på Pstereo lå med andre ord et stykke fram i tid da han startet.

– Urørt har jo kickstarta alt for meg, det har alt å si. Jeg er sykt takknemlig for at jeg har fått sjansen. Nå spilles jeg ofte på radio, det har vært hver dag i flere måneder. Det er takket være Urørt, sier han.

Før fredagens konsert hadde han ikke så høye forventninger, og regnet med det ville komme mellom 20 og 50 mennesker. I stedet endte han opp med å fylle hele området foran scenen.

– Jeg får frysninger når jeg sier det, hele driten var jo fylt opp. Det kom en sånn jævla bølge, jeg fikk nesten ståpikk på scenen. Det var nydelig, helt nydelig, sier han.

Diddaboy gir alt på scenen. Det krever sitt.

– Når jeg er oppå der er jeg så sliten, jeg ser mørkt på den neste låta. Jeg rapper ganske intenst og bruker stemmen ganske hardt. Jeg blir nok mer utslitt enn din gjengse rapper, sier han.

Grunnen til det finner man helt tilbake i barndommen.

– Da jeg var mindre følte jeg aldri at jeg ble hørt. Når jeg rapper skal folk faen meg høre.

Slutface

Stavanger-bandet Slutface sto på scenen fredag. Bandet består av Haley Shea, Lasse Lokøy, Halvard Skeie Wiencke og Tor-Arne Vikingstad, og spiller pop-rock. I sommer har de vært travelt opptatt med å spre god festivalstemning til folket.

– Vi har spilt masse. Det har vært både sommerleirer og festivaler. Hagefestivalen, Øya, Slottsfjell. Hvilke andre festivaler er det? spør Wiencke.

Gjengen hadde spilt i forskjellige prosjekter sammen før de bestemte seg for å starte band.

– Jeg hadde noen låter som jeg hadde lyst til å spille inn, og så funket det bare veldig bra. Vi bestemte oss for å fortsette å spille sammen fordi det var morsomt, sier Shea.

Gjengen har nettopp fått platekontrakt hos Propeller Recordings, som huser artister som Highasakite, Moddi og Team Me. Planene framover peker mot albumslipp. Men det er på scenen de trives aller best, og Trondheim er ifølge bandet den beste byen.

– Det er det eneste stedet Tor-Arne har fått t-skjorta revet av. Vi spilte her første gang på Knaus (scene på Samfundet, journ.anm.) i 2014, og det er verdens kuleste plass. Under Trondheim Calling var vi på Café Løkka, og det var også helt crazy. Folk dansa på bordene, sier Shea.

Slutface takker Urørt for at de har kommet så langt som de har.

– Det har gitt oss alt. Uten Urørt hadde vi aldri vært på radio eller gjort halvparten av tingene vi gjør nå. Det er kult at de ikke er lei av oss, sier Shea.

**Les anmeldelsen av konserten til Slutface her**.

Hage

Indiepop-bandet Hage fra Bergen var andre artist ut på Urørt-scenen. Veronika Heilund og Vilde Hartveit Kolltveit er ivrige til å fortelle om veien til Pstereo, og snakker nærmest i munnen på hverandre.

– Vi begynte å spille sammen i oktober i fjor. Så gikk det fort. Vi spilte inn singel etter jul og ga den ut, fikk en del spillejobber, og ble ukens urørt på P3. Vi spilte på Urørtscenen på Slottsfjell også, men Pstereo er desidert best, er jentene enige om.

Selv om bandet spilte på både Øyafestivalen og Slottsfjell i sommer, er det ingen tvil om at Trondheim er et sted som står jentene nær. Når de får spørsmålet om å plassere det å spille på Pstereo på en skala fra 1-10, gjenstår det ingen tvil.

– 11! Kanskje 12 til og med. Det er et utrolig morsomt publikum. Vi ble overrasket over at det kom folk i det hele tatt, vi spilte jo samtidig som Yelawolf. Alt er så mye bedre når det er fint vær, og når vi får god mat. Aldri opplevd så mye luksus på én dag, vi.

–Så Trondheim er best?

– Trondheim er en utrolig bra by! Vi kaller den bare “festbyen”. Heia Rosenborg! Men vi skjønner ikke alt de sier da.

De utdyper også hvor gøy det er å få spille på en så stor festival som Pstereo.

– Selv om vi spiller på den minste scenen, så føles det som vi har vunnet i lotto eller noe. Vi føler oss som en del av gjengen. Vi får til og med lov til å være backstage, og der har de gratis drikke, og det er egentlig det eneste som betyr noe for oss, sier jentene og ler.

Panda Panda

Panda Panda er en gjeng med livsglade ungdommer som opprinnelig kommer fra Oslo-området, men nå er bosatt i Trondheim. Bandet består av Ragnhild Jamtveit, Håkon Kjenstad, Herman Wildhagen, Jonathan Kleven og Oddbjørn Sponås. På Facebook står bandets lyd karakterisert som noisepop, men når de blir bedt om å forklare musikken, råder en viss usikkerhet.

– Fritt for å ikke svare på det. Eller, vi kan jo karakterisere oss som bråkete popmusikk. Men jo mer vi legger til i beskrivelsen, jo fælere blir egentlig svaret.

Panda Panda har så vidt startet sin reise. De begynte å spille sammen i februar, og hadde sin første konsert i mars.

– Dette er den første festivalen vi spiller på i sommer, og vi har egentlig ikke spilt sammen i ferien i det hele tatt. Vi var på Musikkfest i Oslo, men der pøsregna det fra midt i andre låta. Så vi gleder oss kjempemasse til å spille på Pstereo! Det er mange andre byer som er sure, men ikke Trondheim. Det er en inkluderende by med et sykt godt musikkmiljø, sier de.

Det merkes at de gleder seg til å spille på festivalen, og det er kanskje derfor de ikke er så snakkesalige. Det var likevel mulig å få dem til å fortelle litt om hva de gledet seg til.

– Vi så på Susanne Sundfør, det var den beste konserten. Men så har vi også sjekket ut de andre Urørtbandene. Vi henger ikke med dem eller noe når vi ikke spiller, det er bare sånn at vi spiller på samme scene, men det er veldig gøy å se hvilke andre artister som får æren av å spille her!

Marie Denise

Marie Denise Aune Sahba er en gladjente fra Trondheim. Lommekjent baner hun seg vei forbi Nidarosdomen på sykkel, og slår seg ned på en benk i sola. Hun beskriver sin egen musikk som trollsk pop-rock.

– Jeg er veldig urørt. Jeg har enda ikke gitt ut noe. Musikken min er litt rar og skjør, men samtidig ikke helt abstrakt, sier hun.

Hun synes det er uvant å skulle opptre på festivalen.

– Det er litt rart, fordi jeg har alltid pleid å være publikum. Jeg har jo vokst opp i denne byen. Men forandringen er virkelig helt magisk. Jeg blir så utrolig takknemlig for at jeg får gjøre det jeg alltid har drømt om å gjøre. Jeg har alltid drømt om å spille på Pstereo, så den helgen her er helt surrealistisk.

Men veien til Pstereo har vært kort og intensiv for trønderjenta.

– Debutkonserten min var på Trondheim Calling i januar. Jeg har spilt en del i Oslo, og noen konserter her i byen. Jeg sendte inn en søknad med en demo for å få spille på Pstereo. Urørt hadde anbefalt meg tidligere, men da jeg fikk vite at jeg skulle være med begynte jeg å gråte. Fordi jeg ble glad, selvsagt, og da gråter jeg ofte. Foreløpig går alt så smooth, spesielt på grunn av været. Jeg skal gå på scenen barføtt, bare fordi jeg kan!

Marie får også spørsmålet om hvor hun plasserer det å spille på Pstereo på en skala fra 1-10.

– 10+. Opphøyd i uendelig.

Selv om hun har vokst opp i Trondheim, går hun ikke lei av det byen har å by på.

– Når det er fint vær er det verdens beste by å bo i. Det skjer noe her hele tiden, og det er helt fantastisk. Hele byen vibrerer, og det er bare ubeskrivelig.