Å forstå det UFOrståelige

Det er mange oppfatninger om hvordan verden er sammensatt og hvordan verden egentlig fungerer. Å tro at utenomjordiske til enhver tid er tilstedeværende på jorda, og at informasjon om dette blir hemmeligholdt av myndighetene er en av teoriene som er mindre aksepterte. Hvem er disse menneskene? Hvorfor har de den verdensoppfatningen de har? Det var med nysgjerrighet, en smule frykt, og et brennende ønske om endelig å få møte et romvesen jeg tok med meg en fotograf og oppsøkte den internasjonale ufo-konferansen på Stiklestad.

LEY LINES

At konferansen holdes på nettopp Stiklestad er ikke tilfeldig.

— Overalt på jorda finnes det et energetisk nettverk som kalles «ley lines». Visse steder, der hvor disse linjene krysser hverandre, oppstår såkalte hellige steder hvor en merker at energien er helt annerledes, mye mer harmonisk og fredfull. Stiklestad er en slik plass og på slike steder plasseres alltid de ekte kornsirklene, forklarer arrangør Terje Wulfsberg.

I 2001 ble det dokumentert en kornsirkel i området, og det skal også ha vært observert en på 1950-tallet. Dessverre uten bildebevis.

Konferansen, som strekker seg over en helg, har samlet rundt 120 ufo-interesserte fra hele landet. I tillegg har det også kommet deltakere fra land som Spania, Bulgaria, Danmark, og Canada. Foredragsholdere har reist fra USA, Frankrike, og Australia.

ROMGUDENE

Rundt hundre mennesker er samlet for å høre ufolog Richard Lawences foredrag «Contact with the Gods from space». Den eldre mannen som sitter ved min høyre side tar av seg skoene og vifter med tærne. Kvinnen på raden foran fisker en liten, underlig glassflaske opp av vesken og fører noen dråper inn i munnen. Foredraget er klart til å starte.

— Har ikke mennesker et enormt ego?, spør Lawrence retorisk, og fortsetter:

— Folk stiller spørsmålstegn ved om det er noe mer avansert liv enn oss der ute. Det er det samme som å si at det ikke finnes noen smartere mennesker enn nordmenn i verden. Og det vet vi at ikke er sant!

Lawrence høster latter blant publikum, som tydeligvis finner denne sammenligningen illustrerende. Den opplyste mannen fortsetter foredraget med å fortelle om hvordan vår jordiske sivilisasjon har oppstått og gått til grunne flere ganger, og hvordan kjernefysiske våpen har vært den utløsende faktoren gang på gang.

— Vi lever i den avgjørende tiden. Ikke undervurder deres innflytelse. Vi blir advart, og vi må gjøre en forandring, maner han.

Videre trekkes meditasjon inn som et middel for å få kontakt – og Lawrence setter på et lydspor som publikum i salen blir oppfordret til å meditere til. Øyne blir lukket og rommet puster unisont, kun avbrutt av cd–ens nasale røst og noen spredte fniseanfall. «Tjen – og du vil oppleve opplysthet og ekte kjærlighet!»

U–PLANETHJELPEN

Deltakerene rusler ut av salen, og jeg overhører flere i livlig samtale om den fantastiske ufologen som forteller sannheten. Selv sitter jeg igjen med mange spørsmål. Først og fremst hvorfor og hvordan man oppnår en slik overbevisning.

— Vi står overfor store problemer som for eksempel radioaktivitet og mange andre former for forurensning. Disse trenger vi hjelp for å løse. De fleste utenomjordiske sivilisasjoner som er til stede på jorda på dette tidspunktet er her for å hjelpe. På samme måte som vi sender u––hjelp til andre land sender de u-planethjelp til oss. Bevissthetsmessig er vi på et lavt utviklingstrinn. I stedet for å løse konflikter ved hjelp av dialog og forhandlinger, har vi ofte valgt krig, forteller Wulfsberg.

Det er matpause, og ufo-entusiastene utveksler tanker rundt dagens foredrag. Flere kommer bort til arrangøren, klapper ham på skulderen, og takker ham for sin fornyede innsikt.

— Det fungerer på samme måte som i en søskenflokk hvor eldre søsken med mer vett og forstand passer på de yngre. Eldre sivilisasjoner som er mer utviklet holder oppsyn med oss for å hjelpe og fremme vår utvikling, men uten å ta over styringen eller ansvaret, forklarer Wulfsberg, før han nærmest poetisk avslutter:

— Man kan ikke tvinge andre sivilisasjoner til forandring. Det er som en roseknopp. Man kan ikke bryte den opp med makt, den må utvikles i sitt eget tempo for å blomstre til en vakker rose.

STIGMA

Det er slående hvor mange av konferansens deltakere som er villige til å snakke, men som verken ønsker navn eller bilde på trykk. Blant disse er to studenter som til daglig holder til i Trondheim, og som har en hemmelig interesse for det utenomjordiske.

— Jeg har sett ufoer. Jeg var ganske ung, rundt tolv år, da det skjedde. En kompis og jeg var ute og lekte, og da vi gikk hjemover så vi plutselig noe femti til hundre meter rett over oss. Det var to trekantformer som fløy raskt, stoppet opp rett over oss, og deretter fløy raskt videre. Jeg husker det veldig godt. Det er etter dette jeg har blitt interessert, og har søkt mer informasjon i ettertid for å forstå hva det egentlig var vi var vitne til, forklarer en arkeologistudent tidlig i 20-årene.

Venninnen nikker samtykkende. Også hun har hatt opplevelser knyttet til det utenomjordiske.

— Jeg har alltid hatt drømmer om ufo-lignende lys, at jeg reiser i rommet og aliens, og jeg prøver å finne ut hvorfor dette er noe som alltid har vært i underbevisstheten min. Det er mange som sier at om du har drømmer, så kan det bety at du har kontakt med dem. Jeg tror jeg har en slags kontakt, og derfor har jeg lyst til å finne ut mer. Men jeg må bli mer åpen, for jeg er fortsatt litt redd og holder tilbake når jeg er våken. Det er derfor jeg er her, for å finne ut hvordan jeg kan åpne meg for dette.

— Hvorfor ønsker dere ikke å stå fram som ufo-entusiaster?

De ser på hverandre og ler litt.

— Man møter fordommer, folk tror du er «gæren». Man merker det på måten folk reagerer på, for eksempel om man forteller om en opplevelse eller at du skal på en konferanse som dette. Folk ler, man hører det i undertonen, og enkelte sier også direkte til deg at du er gal. Om jeg forteller om en konkret hendelse har jeg flere ganger fått høre at jeg må ha vært påvirka av noe. Det er knytta tabu til dette, det er ikke noe du nødvendigvis forteller om utenfor nærmeste familie. Du blir stigmatisert om du er interessert.

De poengterer også at det er viktig å være kritiske.

— Vi tror ikke på alt som blir fortalt her, man kan ikke stole på alt hundre prosent. Man må ha et åpent sinn, men samtidig bruke fornuften.

Studentene legger til at det er sjeldent man har muligheten til å treffe så mange med samme interesse.

— Det er utrolig fint å kunne snakke så åpent om dette temaet, uten å bli gjort narr av, avslutter de.

SÅ NÆRE

For vår del er dagen på Stiklestad over. Den har vært fylt med interessante mennesker, undertrykt latter, og undring. Hvordan kan mennesker ha så ulik oppfatning av hvordan verden fungerer? For mange av konferansens deltakere er høydepunktet kveldens skywatching. Konferansens nettside har fristet med at innledernes gode kontakter gjør det svært sannsynlig at man vil kunne observere ufoer på nattehimmelen. Dessverre hadde verken jeg eller fotografen mulighet til å overvære dette.

Og er det ikke typisk? I etterkant av konferansen mottok jeg følgende e-post av Wulfsberg: «På fredag så en person tre objekter på himmelen som verken var stjerner eller satellitter. På søndag kveld da det var klarvær, så mange et objekt som må ha vært utenomjordisk. To ganger gav det fra seg et kraftig lys før det forsvant.» UD