Bøker og bleieskift
De fleste studenter har mer enn nok med å ta vare på seg selv. Enkelte må i tillegg ta vare på andre.
Du skal opp mange trappetrinn før du når leiligheten hvor Mari Hauge Kristoffersen (25) og lille Kirsten Hauge Kristoffersen (6 måneder) har startet dagen denne februarmorgenen.
Sola stråler inn vinduene på kjøkkenet. Mari prater i vei om hverdagen, og hvordan hun kombinerer det å være mamma med studentrollen. Kirsten titter oppmerksom og storøyd på oss, mens hun serveres fruktmos. Mari er lynrask, og fyker frem og tilbake med Kirsten trygt plassert på hofta. Hun trekker for gardinene så besøket ikke får sola i øynene, og tørker opp før en rekker å legge merke til at det søles. Mari smiler.
Vil hun ikke ha hjelp?
Mari nekter for at hun er «overmenneskelig», og ønsker ikke å fremstå som en glansbildemor i rosa glitterskrift. Hadde Kirsten for eksempel vært plaget av mageknip hadde hun ikke hatt tid til å være student, forklarer hun.
– Jeg er veldig heldig. Jeg er uthvilt og har overskudd, for Kirsten sover mye og er ikke syk. Når hun sover har jeg tid til å lese, sier Mari.
Hun blir avbrutt idet Kirsten gulper utover buksa hennes. På null komma niks skifter hun fra en mørk til en lys dongeribukse, mens hun prater og tuller med datteren sin på badet.
I vår fullfører Mari bachelorgraden i psykologi. Da skal leiligheten i Trondheim sentrum være solgt, og Kirsten, Mari og ektemannen Audun (29) flytter til hjembyen Stavanger. Der skal Mari ta master i samfunnsikkerhet. Fra før av har hun en bachelor i sykepleie.
Det er tid for formiddagslur, og Mari tar med seg Kirsten inn på soverommet.
Mari passer ikke inn i bildet mange har av dagens unge studenter. Hun bor ikke i et hybelkollektiv. Hun har ikke tid til å sitte på lesesalen. Hun danser ikke utkledd på Samfundet i helgene. For Mari giftet seg med Audun i 2009. For Audun har jobb som sivilingeniør. For Mari og Audun eier en toppleilighet i Trondheim sentrum. For Mari og Audun har Kirsten.
– Vi blir sett på som utradisjonelle. Mange tenker at «om 10 år, da har jeg levd, og da kan jeg få en unge». Audun og jeg har det godt nå. Man må ikke velge mellom karriere eller barn.
Mari virker tilfreds og lykkelig som mor, selv om hun i forkant var oppriktig bekymret for om hun kom til å kjede seg.
– Det kjærlighetsbåndet man får til sitt eget barn er så enormt. Følelsen av å være den personen Kirsten foretrekker er helt fantastisk.
Kirsten var under to uker gammel da hun var med i sin første forelesning. Hun sov mye, men iblant kunne hun også begynne å gråte. Da var foreleserne forståelsesfulle.
– Jeg var overveldet over all støtten jeg fikk. En foreleser sa at hun kunne holde Kirsten for meg hvis det trengtes.
– Jeg liker ikke å utsette Kirsten for situasjoner hvor hun ikke kan være seg selv. Hjemme kan hun få gråte så mye hun vil uten at det forstyrrer andre.
Mari spretter opp.
– Må bare sjekke om hun har sovnet.
Leiligheten er ren, ryddig og pyntet med orkideer.
– Det man har lyst til, får man til. Det krever litt ekstra planlegging å være student med barn, men det er nå vi skal ha det bra, og det fokuserer vi på.
Kirsten har våknet og sitter på fanget til mamma med småbustete hår. Mari kysser på henne.
– Å elske noen uforbeholdent er en helt sinnsyk følelse. Hun gir meg så mye hengivenhet, smil og respons. Dette er det kuleste jeg har vært med på, fastslår hun.
Klokken fem ringer vekkerklokka til Marcus Glenton Prescott (21) i en sokkelleilighet på Vikåsen. Er matpakker og klær ordnet kvelden i forveien kan han slumre til halv seks. Klokken syv gir Marcus, Miriam Lindgjerdet Prescott (3) et hadet-kyss i barnehagen på Malvik. Deretter tar han buss ned til Øya.
På Øya går Marcus sykepleierstudier på første året. I dag har han hatt praktisk eksamen, og siden han er tidlig ferdig kan han hente Miriam allerede halv tre. De dagene skolen ikke er ferdig før halv fire er Miriam i barnehagen fra syv til halv fem.
Tre år gamle Miriam sitter på en grå sovesofa i stua, oppslukt i barne-tv. På kjøkkenet står Marcus og lager lapskaus med linser. Sunn kost til et sunt barn.
I tillegg til Miriam har Marcus sønnen Isaac Lindgjerdet Prescott (4 måneder). Isaac er lillebroren til Miriam, og bor på Malvik hos mamma Maiken. Siden Isaac er så liten og trenger mamma mye, bor Miriam hos Marcus 60 prosent av tiden.
– Milly Molly, Milly Molly, pludrer Miriam, og sikter til den australske animasjonsserien om bestevennene Milly og Molly på tv-skjermen.
Av de 6700 kronene Lånekassen utbetaler månedlig går 6100 til husleie. Marcus mener dårlig økonomi og mangel på tid er det desidert vanskeligste ved å være student med barn.
– Det går utover Miriam at jeg er nødt til å løpe fra butikk til butikk for å finne ut av hvem som har tilbud på fiskeboller, sier han.
Det er ikke mange ting i den lille leiligheten på 37 kvadratmeter. Stua er omtrent like stor som en vareheis. Veggene er hvite og bare. Det som utmerker seg mest er de fem gitarene som står pent oppstilt i stativ i hjørnet av stua. De fire store er Marcus sine, og den siste lille er Miriam sin.
Marcus er sikker på at barna har gjort ham mer ansvarlig.
– Jeg vil ikke anbefale noen å bli pappa allerede som 18-åring, men i ettertid er jeg veldig glad for at det skjedde meg, smiler Marcus.
Miriam ligger på gulvet og legger puslespill med de brune krøllene hengende ned i ansiktet.
– Å sånn, å sånn, å sånn. Er den ikke sånn? Der ja. Nei, må bygge igjen.
Miriam titter opp og snur puslespillet på hodet. De store brune øynene hennes er perfekte kopier av farens.
En viktig grunn for at Marcus valgte å flytte til Vikåsen er hagen, og turterrenget som begynner rett utenfor døren. Dessuten bor de ikke veldig langt unna mamma Maiken og Isaac på Malvik. I morgen skal Marcus ta seg fri fra lesing og ta med Miriam på tur i skogen.
– Hva er det beste med å ha barn?
– Jeg trenger ikke være redd for å være alene, sier Marcus.
– Sitte fanget pappa, sier Miriam og kryper opp i sofaen med den lille gitaren sin.
– Hva vil du spille Miriam?
– Lille kattepus!
