Brølekor

I et hjørne av resepsjonen til Verkstedhallen står det omtrent førti voksne menn i en halvsirkel. De er menn av alle aldre, størrelser og fasonger, og de fyller rommet til randen med både kraftige, dype, og lyse toner. De er Svartlamon Hardkor.

«Dette er et kor for særlig utsøkte og sære, sosialt søkende mennesker med sterk seksualdrift» er måten psykolog Harald Reppesgård har valgt å beskrive koret.

– Han er jo psykolog, så han har nok rett i det, mener dirigent Truls Lorentzen.

Midlertidig dirigent

Svartlamon Hardkor ble startet i 2004, som en slags motvekt til syforeningen for kvinner på Svartlamon.

Foto: Eirik Indergaard, Under Dusken– Vi hadde snakket om å starte kor i noen år. I syforeningen strikket de og drakk vin. Vi gutta ville også ha noe eget, og da måtte det bli mannskor, forteller Lorentzen, som selv var med på oppstarten.

Hardkorpionerene hang dermed opp en lapp om oppstartsmøte for mannskoret på kafeen Ramp. Rundt 15 stykker møtte opp, og med det hadde gutta det egne de hadde søkt etter.

– Vi fant ut at vi måtte ha en dirigent, og jeg sa at jeg kunne være det til vi fant noen som kunne litt om musikk, sier mannen som sju år senere fortsatt dirigerer koret.

Nesten alle de orginale medlemmene er fortsatt med i koret i dag, og det er ikke rart. De synger sammen mens de nyter pils og hverandres selskap. I det samme en sang er slutt snur de seg mot hverandre, og summingen fra de mange samtalene fyller rommet. Det er et unikt fellesskap.

Utradisjonelt kor

Koret er langt fra et tradisjonelt mannskor. Lyden er som navnet tilsier, hard. De kler seg ikke kjole og hvitt, og sannsynligvis grer de hverken hår eller skjegg før en opptreden. Det har derimot ingenting å si for sangens kvalitet. De høster både stor applaus og latter av sitt publikum.

I 2006 ble Hardkoret invitert til korbattle av det Oslo-baserte Mannskoret.

– Vi grusa dæm, gliser Lorentzen.

Mens Hardkoret øver på sin egen versjon av «Ja, vi elsker», som nærmest brøles, men likevel framføres med sjarm, kommer det stadig nye medlemmer inn døren og slutter seg til rekkene av korbrødre. Baren i resepsjonen er i kveld bemannet, og de øltørste er raske med å løpe til skranken når bartenderen annonserer at han snart skal hjem. «Bærre drekk», sier en av dem, og latteren fra de 39 andre brer seg ut i rommet.

Midt i det plutselige ølrushet forteller et av kormedlemmene om den spesielle historien, om menneskene, og om kulturen på Svartlamon. Det er tydelig at han, og flere av hans korbrødre, er knyttet til miljøet i bydelen. For selv om koret har medlemmer fra hele Trondheim, og har hatt øvingslokaler forskjellige steder i byen, er det ikke tilfeldig at de har hovedstasjon og hjem på Svartlamon.

– Svartlamon har en verdi som er større enn et geografisk område. Det finnes et unikt verdigrunnlag her. Det kommer mange hit som ikke finner seg til rette andre steder, forteller Lorentzen, og legger til at det er mange i koret som har bakgrunn i en alternativ kultur, flere har for eksempel spilt i rockeband eller punkband tidligere.

Foto: Eirik Indergaard, Under DuskenMens resten av gjengen gir stemmene sine en velfortjent pause, klarer ikke Lorentzen sitte stille på stolen mens han snakker om koret sitt. Han legger stor vekt på at Hardkoret er uhyre viktig for medlemmene.

– Det er et sterkt sosialt giv i sang. Kroppen din er instrumentet ditt, og du utleverer deg selv på en helt annen måte når du synger enn når du spiller gitar.

Snut i vår hage

Korets repertoar er mildt sagt variert. De synger sanger fra alle musikksjangre, fra sørafrikansk korsang til punk og rock. Inspirasjonsspekteret er naturligvis like bredt som repertoaret. Lorentzen forteller at koret forsyner seg grovt av kulturhistorien, og blander det sammen selv, til det passer profilen deres.

– I kveld har vi for eksempel sunget drikkeviser fra 1500-tallet, og en versjon av den norske nasjonalsangen som har vi stjålet fra et finsk mannskor. Det finske koret lagde en finsk versjon av sangen, mens vi har tatt den finske versjonen og gjort den norsk igjen.

Koret skriver også egne tekster, og blir inspirert av andre artister og sanger. Den svenske klassikeren «Uti vår hage» har for eksempel blitt til sangen «Snut i vår hage». Bandets mest populære sang heter «Rævsprekka», og framføres i samme melodi som oppvarmingssangen «Telefonkatalogen», dog med noe grovere tekst.

Populært mannskor

Det mangler ikke på interesse for Hardkoret. De har opptrådt på både Blæst og Storåsfestivalen, og i forbindelse med arrangementer som Olavsfestdagene og filmfestivalen Kosmorama. De har også sunget med blant andre Åge Aleksandersen og Bobby McFerrin.

Er du ivrig etter å bli korbror må du smøre deg med tålmodighet, for koret tar bare opp nye medlemmer en gang i året. De eneste kravene til å være med er at du kan synge, og at du møter opp på øvinger. I tillegg må du naturligvis være mann.

Koret har medlemmer i alle aldre. Per dags dato er den yngste 19, og den eldste 60. På grunn av den høye trivselsfaktoren i gjengen, og fordi det ikke finnes en pensjonsalder, kan en regne med at koret og medlemmene kommer til å være i drift lenge. Så lenge man puster og har stemme, kan man være med.

– Vi har hatt fullverdige kormedlemmer som har ligget i respirator, spøker et av kormedlemmene.

500 år med Hardkor

Lorentzen mener at det er en sosial trygghet i å synge sammen.

Foto: Eirik Indergaard, Under Dusken– Vi er sangbrødre, det er et fellesskap. Jeg tror mennesker har samlet seg for å synge lenge før de samlet seg rundt ilden. Og det blir 500 år med Hardkoret framover, sier Lorentzen, mens han gestikulerer ivrig med armene.

– I alle fall til verden går under i desember, kommenterer en korkollega, og så ruver den velkjente latteren gjennom lokalet igjen.