
College-mesterskapet
Hvilken linjeforening hadde gjort seg best som en amerikansk «fraternity»? Fredagens femkamp på Samfundet forsøkte å gi deg svaret.
Utallige brett med pølser i brød står på scenen i Storsalen på Samfundet. En mann i et pølsekostyme ser på, mens en gjeng med cheerleadere tar helt av blant publikum. Reglene er enkle, en representant fra hver linjeforening skal konkurrere om å spise flest pølser på en gitt tid.
– Liker jeg pølser? Er ikke det et retorisk spørsmål, svarer Abakus' utsendte på konferansierens spørsmål.
Fløyta går, og smulene flyr i en oppvisning i nokså uanstendig pølsespising. Til slutt er det pølsespiseren fra Eureka, linjeforeningen for europastudier, som er raskest.
– Jeg var sulten, så dette var kjempegodt, sier han, med mat i munnen.
Det amerikanske samfund
Anledningen for konkurransen er enkel: Trondheims linjeforeninger skal kjempe om å være den beste «fraternity»-en, amerikanske studentorganisasjoner kjent for fyll, samhold og ugudelige initieringsritualer. Salen er fylt av pomponger, hockey-gensere og røde plastkopper med lys øl, ment for «chugging.» Alt er klart for å finne ut hvem som har fulgt dårligst med på skolen, og best med på American Pie-filmene.
Håndbak-kongen
Andre gren er håndbak, en klassisk styrkekonkurranse populær i Norge såvel som i USA.
– Se hverandre dypt inn i øynene, la det psykiske spillet begynne. Klar, ferdig, gå!
Knyttnever deiser i bakken. En jente deltar i konkurransen, uten å gjøre det spesielt bra, selv med to hender. I USA skal de visst heller være cheerleadere.
Musklene dirrer, svetten pipler, og til slutt er det H.M. Aarhønens mildt sagt enorme representant Kristian Eick som drar seieren i land etter tre runder med håndbak.
– Det ble utblåsning, dessverre litt forventa, sier en ovenpå deltaker etter konkurransen er over.
Milkshaker løs
Fra mat til fysisk fostring, og tilbake til mat, på ekte amerikansk vis. Denne gangen er det «Milkshake chug» som er grenen, en litt mildere variant av lignende alkoholfylte grener.
– Hvis du spyr, blir det null poeng, sier konferansieren.
På rekordfart er milkshakene unnagjort. Omega er raskest, mens Samfundets representanter i Lørdagskomiteen lot være å drikke.
– Den så ikke noe god ut, kan deres representant opplyse.
Kunnskap uten grenser
Siden krigen har Norge blitt bombardert av amerikanernes gjøren og laden gjennom filmer, dagsrevyen og McDonalds-burgere. Men har vi egentlig lært noe av det? Kunnskapene testes gjennom en quiz.
– Hvem er avbildet på 1-dollarseddelen?
– Abraham Lincoln.
Det er visst ikke alle som er helt stødige. Til slutt kommer det fram at George Washington er riktig. Det ingen som vet hvor mange American Pie-filmer som finnes, og ironisk nok er det heller ikke like lett å svare på hvordan man staver O-B-E-S-I-T-Y. Et ord som burde være enkelt for en sann amerikaner. Svarene kommer likevel stort sett på løpende bånd, også før spørsmålet er ferdig.
– Hva het kvinnen som president-
– MONICA LEVINSKY!
Det er riktig, selv om spørsmålet ikke var halvferdig. Slike ting vet man visst bare.
Finaledysten
Øyeblikket er her. Finalistene H.M Aarhønen (bygg), Online (informatikk) og Omega (elektronikk og kybernetikk) skal til dyst, og oppgaven er på ingen måte enkel. Hvem klarer seg best gjennom en vanlig dag for en en amerikansk student? Finalistene skal sykles til skolen på trehjulssykkel, testes for klamydia, svare på prøver og sette kondomer på bananer. Vinneren er den som raskest klarer å få noen med seg hjem i senga.
Stemningen er til å ta og føle på. Deltakerne kaster i seg kald kaffe og kommer seg på syklene. Salen brøler når representantene bommer på søppelbøtta hvor de skal kastes den nokså middelmådige prøvebesvarelsen. Til slutt kan en triumferende representant fra H.M Aarhønen bære med seg sin utvalgte opp til en madrass på scenen. Med det er det klart: Byggstudentene hadde klart seg best som amerikanske studenter. De er Trondheims svar på Ivy League-studenter. Jubelen sitter løst, og det hele feires med et klassisk cheerleading show. På andre plass kommer Online, mens Omega får bronse. For all del, de var brukbare amerikanere de også.