Fanget på drømmestudiet

Tekst: Marie Lytomt Norum, Ragnhild Midtbø

[Merknad: Ett eller flere sitater i saken er blitt endret etter publisering på nett.]

Det ligger timer med tvil og søvnløse netter bak spørsmålet: Er dette det riktige for meg? Er det dette jeg ønsker å gjøre resten av livet? Det er ikke lett å fatte beslutningen om å bytte studie. Tuva har dvelt lenge ved dette valget.

På videregående var Tuva i en alvorlig sykkelulykke. I rehabiliteringsfasen kom hun i kontakt med nevrologer, og møtene inspirerte henne. Hun var sikker i sin sak – hun skulle studere medisin og bli lege. Dette satte startskuddet for knallhard jobbing med fagene på videregående skole. Medisinstudiet på NTNU var målet hun siktet seg inn på.

– Når jeg klarte å komme meg gjennom ulykken, skulle jeg også klare å komme inn på drømmestudiet, forteller hun.

TVILEN.

På grunn av ulykken måtte hun bruke et ekstra år på å fullføre videregående. Hun arbeidet hardt, og resultatene kom i form av gode karakterer. Høsten 2015 ble drømmestudiet realitet, hun hadde forsert et opptakskrav på hele 60,7 poeng for søkere med førstegangsvitnemål. Sammen med 120 andre begynte hun på medisin ved NTNU.

– Jeg var veldig stolt av meg selv etter å ha nådd målet mitt, og jeg gledet meg til å starte livet som medisinstudent, sier hun. Allerede etter tre uker hadde de allmennpraksis på studiet, og tvilen begynte å melde seg. Var dette riktig?

Selv om usikkerheten meldte seg tidlig, var det vanskelig å vite om hun skulle fortsette eller prøve noe annet. I perioder føltes studiet riktig, men andre ganger føltes det helt feil. Hun var rådvill, men bestemte seg for å holde ut i minst to semestre.

6,5 MILLIARDER ÅRLIG.

Hvis du er en av dem som angrer på studievalget ditt, er du ikke alene. I en rapport utført av Universitetet i Oslo oppga halvparten av studentene som startet på en bachelor at de hadde studert noe annet tidligere. En fjerdedel av disse byttet studie før de var ferdige.

En rapport fra NIFU viser at en norsk student koster samfunnet i gjennomsnitt 170 000 kroner i året. Medisinstudentene i Trondheim koster samfunnet mest, hele 750 000 kroner.

– Vi har et begrenset antall studieplasser, og selv om hver student bare bruker et halvt år lenger, blir det mange ekstra studieår i Norge, sier prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad.

Ifølge tall fra NSO koster studenter som avbryter studiet samfunnet omtrent 6,5 milliarder årlig. Kjeldstad mener at når enkeltstudenter bruker flere år enn normert, tar de en studieplass som kunne vært gitt til noen andre. Dette fører på sikt til at samfunnet går glipp av viktig kompetanse.

– Når det tar lenger tid å fullføre, betyr det at vi totalt sett får færre som blir uteksaminert hvert år. For noen fagområder er dette en utfordring.

I tillegg forteller prorektoren at de er svært opptatt av å skape gode læringsmiljøer internt på NTNU, men at dette er en større utfordring når studenter stadig vekk hopper av.

– Det skaper et dårlig læringsmiljø hvis et studieprogram opplever at halvparten av studentene egentlig er på jakt etter noe annet, og at de bare surfer på nettet for å finne andre muligheter. Det påvirker resten.

VALGET.

Tuva var enda i tvil om hun skulle fortsette etter at eksamen var levert og bestått. I april hadde hun søkt flere ingeniørstudier, men hun var usikker på hvilket studie hun skulle gå videre med. Etter at hun hadde jobbet hardt for å komme inn på medisin, var det vanskelig å slutte.

– Jeg er en person som ikke ønsker å gi opp, og jeg vil alltid fullføre det jeg begynner med. Dette gjør at jeg legger et stort press på meg selv.

I sommerferien gikk Tuva virkelig inn i seg selv. På en side var hennes største faglige interesser matematikk og fysikk, og tanken om ingeniør- studier hadde lenge vært sterke. På den andre siden ville det være et nederlag å gi opp medisinstudiene.

TREND I TIDEN.

I et hav av valgmuligheter, er det for noen en nesten umulig oppgave å bestemme seg for hva man skal studere. Dersom studiet ikke når opp til forventningene dine, kan det være fristende å prøve noe nytt.

Berit Kjeldstad mener at problemet med at vi har så mange muligheter, er at det blir uoversiktlig hva man kan velge. Hun er bekymret over at så mange studenter bytter.

– Du vil alltid være usikker på om du er på rett hylle. Jeg tenker litt at det ikke gjør det enklere hvis du i tillegg har 20 til i klassen som er usikker på det samme.

Hun mener at det vil være faser i alle studier hvor man ikke synes det er like interessant, og at man av og til ikke skjønner hvorfor man skal lære det man lærer før man er ferdig.

– Det vil være deler av studieprogrammet som er mer krevende enn andre. Vi prøver å si det, men det når ikke alltid inn. Klarer du å kjempe deg gjennom et tøft semester, så går det kanskje over. Prorektoren synes likevel ikke at det er dumt hvis studenter bytter studie hvis de mistrives. Hun er opptatt av at universitetet skal gi god informasjon, som kan gjøre studentene bedre rustet til å ta en vurdering før de begynner.

– Vi på NTNU må stå fast ved at vi må gi så god informasjon, veiledning, og bevissthet hos hver enkelt student som mulig, slik at de fleste treffer riktig på første forsøk. Likevel kan vi bare gi informasjon opp til et visst nivå.

FYSIKKSTUDENT.

Selv studerte Kjeldstad fysikk, og underveis i studiet visste hun ikke hva hun ville bruke utdanningen til.

– Jeg likte fysikkfaget godt. Mine medstudenter, som hadde kommet litt lenger, fortalte meg om de ulike mulighetene, og om hvordan man kan gjøre studiet gøy.

Kjelstad oppfordrer studenter som er usikre til å prate med eldre studenter, og prøve å få et bilde av hvordan studiet vil bli framover.

– Ikke bli for opphengt i akkurat hva det er du skal bli. Du må kjenne på at du liker det du holder på med i studiet, og at det gir motivasjon. I de fleste studier finnes det muligheter du kanskje ikke hadde sett for deg underveis, og du kan kanskje velge retninger som er mer rettet inn mot det du ønsker å bli.

FRAMTIDEN.

Rett før studiestart tok Tuva det endelige valget om å begynne på ingeniør- studiene. Hun bestemte seg for at hun ikke kunne bli lege om det ikke var noe hun virkelig ville.

– Alltid når jeg pratet med folk som gikk på Gløshaugen tenkte jeg at jeg skulle ønske jeg var der selv. Jeg tror at dette er et nokså sikkert tegn på at jeg er på riktig sted nå.

Alt i alt er Tuva svært fornøyd med beslutningen. Hun smiler, og ser rundt seg. Bordene rundt oss er fylt opp av studenter som spiser middag i kantina mens de prater og ler.

Stemningen er avslappet, slik den er i starten av oktober. Eksamensnervene er fortsatt langt vekk.

– Selv om valget i dag føles veldig riktig, var det tøft der og da å ta valget om å slutte på medisinstudiet.

Sørlandsjenta gjorde et utypisk valg ved å gå fra medisinstudier til ingeniørstudier.

– Enkelte har sagt at jeg velger arbeidsløshet ved å velge ingeniørstudiet. Å gå fra tryggheten i medisin- studiet til utryggheten som preger ingeniørbransjen var også et tankekors. Det har bekymra meg litt, men det er ikke noe man kan tenke for mye på.

Hvorfor tror du så mange studenter velger å bytte studie i løpet av studietida?

– Det er kanskje ikke så overraskende. Som student møter man nye mennesker, og kommer inn i nye miljøer. Dette gjør at man utfordrer og utvikler seg selv. Det er vanskelig å vite hva man vil jobbe med. Det er så mye å tenke på. Hva man er flink til, hva man liker å gjøre og hvor det er muligheter for å få jobb. Det er en prosess å finne ut hva man vil legge vekt på.

Oppfordringen hennes til studenter som er i tvil er klar.

– Du må ikke være redd for å bytte studie. Du må kjenne på magefølelsen, hva du selv synes er rett, og ikke se deg tilbake. Ikke dvel for mye fram og tilbake, men ta et valg – og tør å stå fast ved valget.

INGEN SKAM Å SNU.

Prorektoren synes det er synd når studenter begynner på et studie som de på forhånd vet at de ikke ønsker å fortsette på. Likevel vil hun ikke at enkeltindivider skal ha dårlig samvittighet for å bytte studie, spesielt hvis studiet viste seg å være noe annet enn du hadde trodd på forhånd.

– Alle kan gjøre en feil vurdering. Har du kjent på at studiet ikke passer en god stund, og du opplever at det faglige du skal lære ikke er det du ønsker å holde på med, så er det helt greit å ta en retrett.