Forsøkskaninene

Tekst: Karoline Aursland, John Thomas Silseth Aarø

Du starter de fleste dager med å skru på pc-en, skrolle over dagens ferske nyheter og sjekke fjesboka før du haster av sted til forelesningssalen. Allerede før du har kommet fram har dagens første tekstmelding tikket inn, for å informere om at det blir linjepils i kveld. Den ene telefonsamtalen begynner nesten før den andre er avsluttet, og mens du surfer på internett både i faglige og sosiale ærend, farer utallige signaler på kryss og tvers for å sende ut og motta mangfoldige budskap. Vel hjemme på hybelen er det på tide å køye. Du legger deg, setter den siste sesongen av Californication til nedlasting, stiller mobilen til vekking og legger den på nattbordet før du slokker lyset.

Det er ikke lett å forstå seg på stråling, hvordan alt henger sammen og hvilke mulige negative effekter denne kan ha. Media serverer i stor grad gjesteopptredener av personer som bare kan sies å tilhøre ytterpunktene. Noen organisasjoner brøler at dommedag er nær, mens andre sier at stråling ikke har noen negativ effekt. Er det grunn til bekymring?

Foto: EKSTRA UTSATT? På en helt vanlig hverdag er konsentrasjonen av stråling høy på Dragvoll. - Det er mange unge som lider av el-overfølsomhet og det er det trådløse nettverket de blir syke av, sier Sissel Halmøy i Norges Miljøvernforbund.Senest i fjor ble det foretok Post- og Teletilsynet en stråleundersøkelse i Trondheim, og flere medier rapporterte om funn med skremmende høye stråleverdier sammenliknet med målingene som ble gjort i forbindelse med etableringen av Trådløse Trondheim i 2006. Senere måtte disse mediene beklage oppslagene, da det viste seg å ikke representere det hele bildet. Dette fordi de nye målingene som ble gjennomført av Post - og Teletilsynet i tillegg til trådløse nettverk, også målte stråling fra mobiltelefoner.

Førsteamanuensis Gunnhild Oftedal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har forsket mye på hvordan stråling fra trådløse nettverk og mobiltelefoner kan påvirke kroppen.

– Mye forskning viser at det ikke skjer noe med kroppen i det hele tatt. Noen studier viser derimot at det skjer noe biologisk i cellene våre, men forandring betyr ikke nødvendigvis at det skjer skade, sier hun.

EN SOM DERIMOT HAR FØLT hvordan stråling kan påvirke kroppen negativt er tidligere NTNU-student «Espen». «Espen» sier han ønsker å være anonym fordi han ikke ønsker at stempelet som el-overfølsom skal prege hans identitet. Den tidligere studenten var svært plaget av svimmelhet i siste halvdel av studieperioden, en svimmelhet som varte i flere timer etter han hadde gått hjem fra skolen. Da han flyttet til Trondheim merket han raskt forskjell fra hverdagen hjemme på landet på Østlandet.

– Det er mye vanskeligere å oppnå god søvnkvalitet her i byen. Når jeg er hjemme på Østlandet eller er på fjelltur, sover jeg mye bedre, forteller han.

Selv om de flere forskningsresultater viser det motsatte, forteller andre rapporter at stråling kan føre til konsentrasjonsvansker. «Espen» tror dette kan være en reell utfordring for studenter, som har et spesielt behov for nettopp god konsentrasjon og søvn for å prestere godt.

– Dette er plager som kan virke hemmende, spesielt under eksamensperioden, sier han.

I DAG FORHOLDER NORGE seg til det internasjonale stråleorganets grenser for ikke-ioniserende stråling (ICNIRP), som har en grenseverdi på 10 watt per kvadratmeter. Denne maksgrensen er satt av uavhengige forskere, som har gått igjennom svært mye litteratur på området.

– Selv om vi ikke får fri fra enkelte strålinger, som stråling fra Trådløse Trondheim og stråling fra mobilmaster, er det ikke noe grunn til å bekymre seg fordi strålingen er langt under ICNIRIPs grenseverdier, sier førsteamanuensis Oftedal.

Hun får støtte fra Lars Klæbo i Statens Strålevern. Han mener det i dag ikke finnes faktiske plager som er forårsaket av stråling fra trådløse nettverk eller mobiltelefoner.

Foto: Bendik Laukeland Knapstad, Under DuskenLITE BEKYMRET: Gunnhild Oftedal ved HiST understreker at Norge holder seg innenfor ICNIRPs internasjonale grenseverdier.– Alt annet enn å tro på den dokumentasjonen som ligger på bordet, er tro og synsing, sier Klæbo.

– HUFF, JEG KOMMER til å være syk i flere dager. Leder Jan Erik Pedersen ved Foreningen for el-overfølsomme i Trondheim (FELO) er tydelig preget når Under Dusken møter ham en kald ettermiddag i Nordre gate. Han skal foreta målinger i gata hvor de høyeste strålenivåene ble målt i november i fjor. Vi beveger oss nedover Nordre, mens stråleappartet durer og piper mellom hendene til Pedersen.

– Jeg merket allerede istad at det trykket i hodet, forteller mannen som utviklet el-overfølsomhet da han jobbet som plate - og sveisearbeider.

På grunn av sykdommen har Pedersen kartlagt hvor strålingen er verst, for å vite hvor han kan bevege seg og ikke.

EL-OVERFØLSOMHET ER ET FENOMEN som blir mer og mer vanlig. Ifølge NMF er el-overfølsomhet noe man kan utvikle ved at man over lengre tid, eller ved ekstreme enkelttilfeller, blir utsatt for sterk stråling.

– Det kan skje ved for eksempel en lang telefonsamtale. Et annet eksempel er folk som har fått montert en trådløs sender på veggen, eller tvers over gaten, forteller fagansvarlig for elektromagnetisme Sissel Halmøy i Norges Miljøvernforbund.

Vanlige plager kan være svimmelhet, trøtthet, kvalme, og ømhet i kroppen. I tillegg strides det om hvorvidt man kan utvikle mer alvorlige sykdommer som altzheimer og kreft. Førsteamanuensis Gunnhild Oftedal ved HiST har selv jobbet med eksperiment som omfatter el-overfølsomme og har ikke funnet bevis for at det faktisk finnes el-overfølsomhet. Hun tror imidlerid ikke de lyver når de sier de har vondt eller plager som følge av eksponering fra strålekilder.

– Dette går på menneskets søken etter å forklare hvorfor man har vondt. Hvis man har en idé om hvorfor man har vondt, for eksempel at mobiltelefonen er årsak til hodepinen, vil man huske bedre de gangene dette faktisk skjer enn når det ikke skjer. Da blir man mer oppmerksom på dette i framtiden, sier hun.

Oftedal forklarer at det er bevist at det skjer en legende effekt bare ved å tro, placebo-effekten, og forklarer at dette også kan forekomme på motsatt måte. Den mindre kjente nocebo-effekten, går ut på at vi tror vi blir skadet og at det dermed skjer endringer i kroppen som kan gi uheldige symptomer.

TILBAKE I NORDRE GATE nærmer vi oss utestedet Ricks. Her er strålingen høyest og måleapparatet til Pedersen piper oftere, men tallene som popper fram på den grå måleren er langt i fra like høye som målingene Post og Teletilsynet gjorde i høst, noe Pedersen mener er logisk.

– Nå er Nordre nesten folketom. Da Post og Teletilsynet gjennomførte målingene var det stor sirkulasjon av mennesker med mobiltelefoner i gatene, forklarer han.

Halmøy, som selv er el-overfølsom, mener at det største problemet i Trondheim er antall sendere. Grunnen til at dette er helseskadelig er at man får sendere så nært hjemmet sitt, eller oppholder seg i nærheten av disse.

I motsetning til Oftedal er Halmøy bekymret og mener ICNIRPs grenseverdi på 10 watt ikke er trygg.

– Den strålingen vi er omringet av er svært skadelig, sier Halmås.

Hun utelukker ikke at studentene er i en spesielt utsatt situasjon.

– Vi anbefaler å senke grenseverdien for hva som er tillatt til 0,00001 watt ute og 0,000001 inne. Dette vil i stor grad redusere faren, fordi eksponeringen blir lavere. Da er sannsynligheten mindre for å utvikle el-overfølsomhet, forklarer Halmøy.

– Det finnes tusenvis av fagfellevurderte, vitenskapelig publiserte studier som viser helseskader ved stråling langt under våre grenseverdier, sier hun.

Denne grenseverdien er satt for seks minutters eksponering. Spørsmålet er da hva som skjer når vi blir eksponert sju dager i uken, 24 timer i døgnet?

Foto: Marius Nyheim Kristoffersen, Under DuskenI NORDRE GATE: I hverdagen kan el-overfølsomme Jan Erik Pedersen kartlegge hvor strålingen er høyest.– Det bør ikke være noe problem, sier Oftedal og fortsetter med å forklare hvorfor.

– Selv om man eksponeres konstant, blir ikke kroppen varmere etter seks minutter, fordi det da avgis like mye varme til omgivelsene som varmen som opptas fra strålingen. Temperaturøkningen slutter. Men det bør selvfølgelig stilles spørsmål ved om det kan være mer skadelig med en viss økt temperatur i lang tid enn i kort. Det tar ikke utformingen av grenseverdiene stilling, forklarer hun.

MAINE OG SAN FRANCISCO i USA vurderer nå å putte advarsler på mobileskene ved kjøp. I tillegg har Frankrike innført forbud mot mobiltelefoner i barneskolen fordi man er redd for at barns mentale utvikling vil stagnere. Selv betegner Halmøy trådløse sendere i klasserom som «kriminelt».

– Det er mange unge som er el-overfølsomme og det er særlig det trådløse nettet de blir syke av, da de er storforbrukere av dette. De får store doser i barnehagen, på skolen og på universitetet, sier Halmøy.

I tillegg til en endring av folks vaner etterlyser hun konkrete endringer for å sikre framtiden.

– Menn må slutte å gå med mobiltelefonen i lomma for i hindre utvikling av testikkelkreft. I tillegg bør alle bruke handsfree og skru av de elektromagnetiske apparatene man kan, sier hun.

TILTAKENE SOM NÅ ER GJENNOMFØRT i andre land gjør folk i Norge stadig mer bekymret. Leder av Skeptikerlaget Ole Eivind Siggerud ved NTNU er derimot en av de som mener bekymringene er bunnløse.

– Det er veldig viktig å ta hele litteraturen i betraktning, og ser man på helheten er det rimelig betryggende. ICNIRPs grenseverdier er satt opp for å forhindre at vi blir skadet av stråling. De studiene som viser at vi er mer påvirkelig for stråling er generelt av mye dårligere kvalitet. Her mener jeg mange rett og slett roper «ulv ulv», konstaterer han.

Siggerud mener det har vært en snodig bevisførsel i Frankrike.

– Føre var-prinsippet er bra når man er usikre, men her må jeg presisere at vi har god kunnskap, sier han.

Foto: Bendik Laukeland Knapstad, Under DuskenSKEPTISK: leder Ole Eivind Siggerud ved Studentenes Skeptikerlag mener kunnskapen på området er mer enn god nok til ikke å være bekymret.DEN 17. NOVEMBER i fjor arrangerte Norges Miljøvernforbund (NMF) en konferanse i Stavanger, hvor internasjonale forskere holdt foredrag om elektromagnetisk stråling og farene ved dette. Oftedal er kritisk til hvordan NMF valgte foredragsholdere.

– NMF leter aktivt etter bevis som bekrefter deres teorier og overbevisninger og de velger derfor aktivt ensidig forskning som støtter den. På konferansen som var i Stavanger var det utplukkede forskere som støtter deres syn. Ingen andre var invitert.

– Men du var jo der?

– Ja, men jeg fikk ikke holde innlegg. NMF må få lov til å mene hva de vil, men folk må være klar over at de har sin egen agenda, som ikke representerer hele bildet, sier Oftedal.

– Dette er bare tøv, sier Halmøy og fortsetter.

– Tusenvis av internasjonale studier kan ikke bortforklares ved at Oftedal har gjort noen studier hvor hun ikke fant noe, sier hun.

Oftedal stiller seg uforstående til Halmøys personangrep og forteller at hennes jobb utelukkende er å gjøre en god jobb som forsker, ikke å velge side.

– Det er min integritet som står på spill og dette tar jeg svært alvorlig. Jeg støtter all forskning, ikke bare det jeg selv har gjort og det finnes mange hypoteser, men ingen har blitt tilstrekkeliggjort slik at vi kan forstå hvordan alt henger sammen. Jeg tror imidlertid at vi ikke har alle svarene enda og at mer forskning må gjøres, sier Oftedal.

ETTER EN FORHÅPENTLIGVIS god natts søvn våkner du til en vibrerende varsling fra mobiltelefonen og den nye serien av Californication er ferdig nedlastet. Et blikk på klokka forteller deg at du får vente med å se første episode. Nok en gang kaster du deg på dør for å rekke forelesningen. På Dragvoll, som er ett av flere studiesteder hvor trådløse nettverk er etablert og en høy studentmasse bidrar til sterke konsentrerte stråleverdier fra mobiltelefoner, sitter Line Nordsveen. Hun sier hun kun tenker på stråleproblematikken når saken dukker opp i media.

– Men jeg glemmer det fort igjen. Det er kanskje derfor jeg sjelden tar forholdsregler for å minske eksponeringen, sier hun.

Heller ikke andre studenter Under Duskens utsendte har vært i kontakt med vier spesielt mye tid til å bekymre seg for helsefarer knyttet til stråling. Den fastlåste debatten ser ikke ut til å løse seg så lenge forskningsfunnene spriker. I mellomtiden sitter student Marianne Breigutu og prøver å ikke tenke på hvordan utfallet ville vært hvis strålingen vi blir utsatt for hver dag skulle vise seg å være skadelig.

– Jeg driver aktiv fortregning av en slik frykt. Det ville blitt for mye å ta innover seg hvis man skulle gått rundt og bekymret seg. Man kan jo ikke snu trendene i samfunnet heller, sier hun.