Hvordan skal du ta imot fadderbarna?

– Jeg har litt lyst til å klemme dem når vi møtes, men jeg vet ikke helt hvor godt de vil motta det, sier en jente, til humring fra resten av forsamlingen.

Hvordan skal man få de nye studentene til å føle seg velkommen? Rundt 50 unge mennesker er plassert i en sirkel for å diskutere spørsmålet. De fleste er svært engasjerte og det er flere hender i været samtidig.

– Det viktigste er å inkludere alle, og smile. Også må man lære alle navnene så fort som mulig, er en av mange konklusjoner.

Å leve, å bry seg, å si nei

Det er tredje året på rad at MOT arrangerer skolering for faddere i Trondheim. De som måtte ønske å bli såkalte MOT-faddere får her to dager med opplæring og bevisstgjøring rundt sin egen rolle som fadder.

– Egentlig er det lite snakk om kursing, og mer et tilbud om å tilegne seg noen ekstra nyttige verktøy, sier Bjørg-Elin Moen, en av kurslederne.

I MOT opererer man med tre grunnprinsipper: Mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å si nei. Det er disse ideene MOT vil at fadderne skal ta med seg inn i faddergruppene.

– Vi vil gi fadderne som ønsker det noe ekstra, som kanskje kan hjelpe dem med å skape et enda bedre miljø i sin gruppe, sier Moen.

.. men ikke nødvendigvis til alkohol

I utgangspunktet er MOT-skoleringen delvis et resultat av et ønske fra rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. Fadderuka har tidligere lidd under et frynsete rykte, med stikkord som «ekskluderende» og «en ekstra russetid» i sentrum av kritikken, og senere arrangører har tatt kritikken til etterretning. MOT har derimot ingen ambisjoner om å påvirke alkoholkonsumet under fadderuka.

– Drikking og festing er en helt naturlig del av fadderuka. Vi blir ikke fortalt å drikke mindre, men blir oppfordret til å tenke gjennom hvilken rolle vi egentlig har som faddere, sier Mats Andreassen, kursdeltager og leder for linjeforeningen for pedagogikk, Paideia.

Pedagogikkstudentene Vebjørn Kristoffersen og Hans Petter Kleppan sitter på Andreassens høyre og venstre flanke og nikker og samtykker med jevne mellomrom. De tre har ingen problemer med å avbryte lunsjpausen for å fortelle om MOT, og snakker tidvis nesten i munnen på hverandre.

– Altså, vi har jo et stort ansvar som faddere. Det gjelder å innse at folk er forskjellige, og at man ikke kan overse noen bare fordi de er ulike, mener Vebjørn.

– Sosiale miljø starter ofte i fadderuka, og vår oppgave er å bidra til at gode miljø kan oppstå, forteller Hans Petter.

Vil oppfylle forventninger

På kursagendaen er det mye lek og moro, men også diskusjoner og debatter. Et tema kurslederne har belyst tidligere på dagen er hva fadderne selv legger i rollen som MOT-fadder. Hvor mye «veier» egentlig den lille MOT-logoen på t-skjorten? Forskjellen mellom MOT-faddere og vanlige faddere viser seg i praksis å være forsvinnende liten.

– Det er sikkert mange faddere som tenker på akkurat det samme som vi gjør. Vi anser oss ikke som «over» de andre, og vi ønsker egentlig bare å være gode faddere. Men kanskje vi stiller litt mer forberedt, sier Vebjørn.

Etter at kurset er over, er selve fadderuka mer eller mindre fullstendig i regi av de enkelte faddergruppene, og de aller fleste MOT-fadderene samarbeider med andre faddere innad i gruppa. Men få er nervøse for konflikter med de andre fadderne om hva programmet burde være.

– Kanskje jeg må ta noen litt i skinnet, men stort sett regner jeg med at det går fint, sier Kristian Kaldager, IT-student og medlem av Hybrida. Han påpeker at fadderuka ikke bare skal være en ny russetid, men mye mer.

– Jeg kommer til å snakke med fadderbarna om hva deres forventninger er, og prøve å inkludere alles ønsker, sier han.

Anbefalt for alle

Gutta på pedagogikk er stort sett samstemte i at alle faddere kunne hatt godt av å delta på kurs med MOT, og vil sannsynligvis anbefale det til sine egne fadderbarn.

På spørsmål om fadderne de selv hadde burde vært på MOT-skolering, stiller de med ulike erfaringer.

– Mine faddere var helt fantastiske, så jeg var nok veldig heldig, sier Vebjørn.

Hans Petter har derimot en litt annen oppfatning.

– Noen av fadderne jeg hadde kunne nok hatt godt av noe lignende, sier han lattermildt, men vil ikke utdype videre.