Idyll-illusjonen

Kjære nye student. Jeg tenker du har gledet deg lenge, og nå er tiden endelig kommet: studietiden er her! Omsider er barnerommet forlatt, mamma og pappa har klemt deg farvel (etter å ha handlet inn masse nye møbler og telys på IKEA, selvfølgelig), kanskje har de til og med gitt deg en flaske vin for å gratulere deg som student. De brukte den åtte timer lange bilturen fra Oslo på å fortelle deg hvor fantastisk det var da de selv var studenter, unge og nyforelsket, og hvordan du kunne se fram til voksenlivet, nye venner, tilegne deg kunnskap og oppfylle kjærlighetsgarantien. Hvordan de selv fant lykken på en konsert under UKA-89, der deres drømmer ble oppfylt gjennom engasjement og begerklang. Hvordan de noen år senere kunne skilte med utdannelser, gå rett ut i jobb og se tilbake på den beste tiden i sine liv. Nå er det endelig blitt din tur. Vel, kos deg med den vinflaska, du har blitt lurt trill rundt. Jeg skal guide deg gjennom hvordan studentlivet egentlig foregår.

Det hele begynner med bosituasjonen din. Jeg regner med at du gleder deg til å bo med mange andre mennesker? Du har elsket mennesker hele livet. Hva er vel bedre enn seks andre livlige og festglade studenter som en erstatning for mamma og pappa som alltid maser om at rommet ditt må ryddes? Du ser fram til å bli bestevenn med alle sammen, dere kan ha fest hver eneste helg, og spare haugevis med penger på å lage middag sammen. Det er heldigvis ingenting som irriterer deg, og det beste du vet er å være med folk.

La meg bare fortelle deg med én gang at alt kommer til å irritere deg. Huseieren og de kjipe naboene dine lar deg ikke ha fest. Du hater å ha folk rundt deg. Dere lager aldri middag sammen, for dere har aldri råd. Når du åpner døra til rommet ditt, men hører at det er noen på kjøkkenet, lukker du den igjen og blir der til dagen etterpå. Du tåler ikke trynet til de du bor med lenger, men du vet egentlig ikke helt hvorfor. Kanskje er det at de smatter så høyt at du hører det gjennom veggen? Kanskje lager de mat som ser ut som oppkast, eller lar maten stå på benken i flere dager så du skulle ønske det kun var oppkast det så ut som? Du kommer til å våkne minst én gang i løpet av semesteret til lukten av svidd mat og finne ut at samboeren din har satt en frossenpizza i ovnen etter en kveld på byen, sovnet og prøvd å drepe dere alle sammen. Dette skjer gjerne dagen før eksamen, så du kan heldigvis vente litt med denne opplevelsen.

Eksamen, ja. Du tenker helt sikkert det er bra du var den beste i klassen på videregående, og at universitetet kommer til å gå lett som en lek. Heldigvis for deg kommer dessuten det å være student til å gi deg ryggrad, og gjøre deg til et mer empatisk menneske. Alle fagene kommer til å være kjempemorsomme, og å fullføre på normert tid er en selvfølge. Det beste blir å ha forelesninger som begynner klokken åtte, for da kan du starte dagen tidlig, kanskje til og med rekke en treningsøkt før du starter! Du har allerede kjøpt alt pensumet, og hengt opp timeplanen din på kjøleskapet.

Pft. Alt er konkurranse her. Det finnes alltid noen som er bedre enn deg, og du kommer til å hate disse personene intenst. For hver eksamensperiode som går merker du at det finnes onde krefter i deg som du ikke var klar over, og du mister mer empati og kjærlighet til verden for hvert semester som går. Du kommer til å konte i minst tre fag (hvert år). De forelesningene som starter klokken åtte kan du bare glemme i lesende stund, for det er da du som regel drar hjem fra fest. Treningskortet er heldigvis billig, så du får ikke dårlig samvittighet om du ikke trener på to uker (eller måneder). Timeplanen din har du revet i stykker for lengst og pensumet brenner du. Noen vil nok påstå at det er litt vel drastisk å brenne pensumet sitt. Vel, de er ikke blitt fortalt at i Trondheim varer vinteren like lenge som en dårlig planlagt tenåringsgraviditet. Du trenger mye lys og mye varme. Og med dette må du ikke tro at hele livet ditt i denne byen er referanser til sangtekster av trønderske artister. Du har ikke råd til å drikke fire pils til hver pizza du spiser heller.

I tillegg har du vel sett for deg at det blir fint å ikke være avhengig av mamma og pappa økonomisk lenger. Feil. Det gigantiske lånet du får i august og januar kan fint fordeles utover semesteret og du kan leve somom du var kongelig. Feil. Du kan velge hva du selv skal ha til middag, og kjøpe inn favorittpålegget ditt hele tiden fordi du selv bestemmer. Nesten feil. Du kan spise favorittpålegget ditt, problemet er bare at det blir det eneste du kan spise. På knekkebrød, eller havregrøt laget av vann. Og for all del: ikke tro at du kan leve bra første halvdel av måneden og «sparsommelig» de resterende ukene. Det er faktisk sosialt selvmord å ha deltidsjobb som promotør for Dreams Showbar for å skrape inn nok penger til mat.

Andre ting som også er løgn:

1. Moholt studentby er sentrumsnært. Steinan også.
2. Du må kjøpe pensum til helsepsykologi.
3. Alle mennesker er like fantastiske som på følgehøgskolen.
4. Semesteroppgaver handler kun om kildekritikk.
5. «En ekstra øl skader ikke».
6. Du er sterk, selvstendig og trenger ikke mammaen din.
7. Kjærestegarantien.

Men tenk da, på tross av alt dette anbefaler jeg alle vennene mine å studere her. I skrivende stund skal jeg egentlig lese til eksamen, har 37 kroner på brukskontoen min og skylder Lånekassen 300 000 kroner. Tross busser som aldri går når de skal, samboere som roter mer enn de rydder, huseiere som bestemmer seg for å låse seg inn når jeg går naken fra rommet til badet og dårlige karakterer jeg lyver om til mamma, er studentlivet i Trondheim akkurat som det bør være. Jeg har hatt mine fire beste år i denne byen. Hvorfor? Det skal du få lov til å finne ut av selv.