Latter uten manus
REPORTASJE: Hva hadde du gjort om noen plutselig ba deg fortelle om første gangen du hadde sex? Eller enda verre, krevd at du gjorde det underholdende? Slik får Improschmimpro publikum til å le.
– Det gjelder å drepe elefantene i rommet, sier skuespiller Ann-Kristin Skorild i Improschmimpro.
Klokken er halv åtte på Blæst, og det er enda tretti minutter før forestilling. Den krunglete trappa opp til scenen er overfylt av en variert mengde mennesker som står i kø. De venter på den månedlige forestillingen med Gorillateater.
Da blir det pinlig når skuespillerne får jernteppe.
– Å stå på scenen og lage en sketsj som en selv synes er dårlig gjør så vondt at jeg ikke får lyst å stå opp dagen etterpå, sier Martin Glosli Bergland.
Bananer i belønning
Formatet er hentet fra Canada og inneholder en ny vri på improteater der konkurransen om publikums gunst står i høysetet.
Etter hver scene skal publikum rope «belønning» eller «straff». Får man applaus kan man tegne en banan på en krittavle. Flest bananer gir en uke privattid med en gorilla-bamsen. Skulle derimot scenen stemmes ned, må den som lagde nummeret trekke en lapp med en vanskelig eller pinlig oppgave som må løses kjapt
Gjengen startet for tre år siden under UKA-11. Den da helt nye improsatsningen gav mersmak, og flere i gruppa ville holde det gående videre. I dag har to stykker falt fra, men nye har blitt introdusert. Flere av dem hadde erfaring fra Samfundets Interne Teater.
I 2013 fikk de bronse i teatersport arrangert av Norges teaterforbund. Med seg fikk de en pengepremie som de brukte på en inspirasjonstur til New York.
I kulissene
Bak improteaterets lystige overflate gjemmer det seg regler, triks og grep for å gjøre forestillingene bedre. Gorillateateret bruker konkurranse for å drive frem showet, men den er ikke nødvendigvis ekte. Snarere er det vittige utsagn fra sidelinjen som betyr noe, å kaste ut morsomheter på andres bekostning.
– Det er verre å innse at du gjør noe som ikke fungerer. For eksempel skulle vi ha en scene der noen skulle beatboxe. Jeg kan ikke beatboxing, men en som er skikkelig flink på det var syk. Jeg har lært at jeg bare skulle gutse på. Det gjorde jeg, sier skuespiller Therese Gjelsten.
Hun gjorde hele sekvensen med en følelse av at «dette går ikke bra»
– Trekk deg aldri tilbake. Kleinheten forsterkes med logaritmisk skala for publikum hvis de merker at skuespilleren selv synes det er teit. Moralen er at man skal stå på 110%, forteller Magnus Eriksen.
Lagvis moro
Ved å ikke gi seg, men kjøre på for fullt, er det i følge dem mye lettere å være morsom senere. Da kan andre mellom scenene kommentere hva som har skjedd.
Magnus mener at å harselere med hverandre løfter Gorillateater til en høyere form fordi det bidrar til flyt mellom ellers vidt forskjellige scener. Ofte er den direkte rettet om dem selv. Et av dem var de gjentatte gangene noen nevnte New York-turen. Like fort lurte en av de andre skuespillerne inn: «#selvskryt».
– Flere lag med humor skaper mer variasjon og flere ting å spille på, sier Magnus som mener dette er Gorillateaters fortrinn. At de kan kommentere på egne scenere senere gjør det lettere å komme over pinligheter.
Tinder og kollektivtrafikk
Før et improshow tenker de på morsomheter. Kan det fungere å smette inn referanser fra Mot i brøstet? 90-tallsserien er kjent og kjær med sine karikerte personligheter, men er det enda morsommere å tulle med folks intimgrenser i kollektivtrafikken eller dating via tinder?
Det skal vise seg at Tinder er morsomt. At to mennesker er på stevnemøte med en svensk alkoholpushende kelner løsner latterbåndet. For hva skal hun svare når kelneren tilbyr prosceco i steden for den planlagte kaffen? Og når hun prøver å påpeke faktumet, kommer heller kelneren tilbake med to flasker og spør: «vil du ha begge, eller holder det med en på deling?»
Relasjoner selger
Noen ting fungerer bedre enn andre. Gruppen trekker fram menneskelige relasjoner som den klart viktigste. Da involveres alle og alle kan kjenne seg igjen. Så kommer gjenkjennelse. At skuespillerne og publikum kan tulle med klisjeer og forventninger står sterkt.
Da kan de enten spille med på forventningene våre, eller noen ganger bryte med dem slik at vi føler oss snytt.
– Gorillateater lurer publikum til å tro at dette er en konkurranse, sier Magnus Eriksen og legger til:
– Men så er det ikke det.
