
Lever ut drømmen
Med kunstnerstipend i lomma og et stadig voksende band kan Petter Vågan satse fullt ut på musikken.
Petter Vågan har akkurat kommet hjem fra en showcaseoppvisning i London, og møter oss en regntung søndagskveld på Svartlamoen. I en mørk bakgård tar han oss med inn i øvingslokalene til The Fjords.
– Man får litt møteromsfølelse av lyset her, sier han mens han myser opp mot de sterke lyspærene i taket.
Øvingsrommet er overfylt av alle slags instrumenter, alt fra drumpad og vibrafon, til orgel og synth. En av veggene i rommet er fylt opp av alle typer gitarer.
– Jeg er her så mye jeg kan, ofte fra ni om morgenen til fire om kvelden. Når vi har bandøving demper vi lysene for å få feelingen mens vi spiller, og vi tester ut ulike instrumenter. Vokalisten i det populære elektropopbandet forteller at det er viktig ikke å låse seg fast til kun ett instrument når man lager nye sanger.
– Jeg spiller både trommer, gitar, bass og piano, forklarer han.
Kunsterstipend
I april i fjor ble den beskjedne musikeren tildelt det prestisjefylte kunstnerstipendet fra Statens Kulturråd, noe som gjør det svært mye enklere for ham å ha fokus på musikk i hverdagen.
– Jeg har aldri tatt stilling til å gjøre noe annet enn å drive med musikk. Jeg lever drømmen, forteller han med glød i øynene.
Allerede som tiåring ble Vågan tatt av musikken. Da fikk han sin første kassett med Michael Jacksons album «Dangerous». Etter det ble ungdomsdagene i Brønnøysund stort sett brukt til å spille gitar og jazz sammen med storebroren Ole Morten Vågan, som i dag er et av norges største talenter på kontrabass.
– Jeg fikk til det her med musikken ganske fort.
Musikken ga meg et kick, mimrer han. I ungdomstiden var det ACDC, Kiss og Radiohead som var favorittbandene.
– Musikk har en evne til å sette deg i en helt annen situasjon, vekke følelser og lære deg noe nytt. Akkurat som med en god bok er det en fantastisk måte å bytte perspektiv på og oppfatte noe nytt.
Den perfekte flyten
Det er en avslappet og forsiktig fyr som sitter ovenfor oss i øvingslokalet, men litt brydd er han av de skarpe kameralysene og fotoknipsingen.
– Hvordan vil du beskrive deg selv som person?
– Rastløs! bryter han ut.
Vågan forteller at han fant på mye faenskap da han var liten. Han var alltid nysgjerrig på verden og holdt på med noe hele tiden. Fikk han en idé fulgte han den uten å tenke stort over hva som kunne være konsekvensene. Han var inspirert av Stephen Hawking og Leonardo da Vinci, som sprengte grenser og gjorde ting de ikke fikk lov til.
– Jeg finner meg fortsatt nye hobbyer hele tiden, alt fra webdesign, skating og fotografi, til maling eller astrofysikk. Da går jeg sykt langt inn i hobbyen, før jeg blir lei og dropper den helt. Musikken er det eneste som har vart.
– Når er du lykkelig?
– Det er når jeg dukker inn i musikk eller noe annet, og kommer inn i en rytme. Da er det bare det som gjelder, og jeg glemmer alt annet utenfor. For eksempel når man spiller squash og kommer inn i en perfekt flyt. Da rekker man ikke vurdere om man klarer å ta den neste ballen eller ikke, man bare gir alt og prøver.
Litt rolig og litt seig
En av Vågans beste musikkopplevelser var da han dro til Manchester på utdrikningslaget sitt. Der ble han tatt med på en overraskelseskonsert med Radiohead.
– Jeg fikk et ekstremt kick da jeg så dem live, da hadde jeg digga dem så lenge, forteller han engasjert.
Radiohead har vært et forbilde for Vågan. Han likte blant annet at de hele tiden eksprimenterte og testet ut nye stiler. Det er kanskje et av de bandene som har inspirert ham til å skrive mye av musikken til The Fjords.
– Hvordan vil du beskrive musikken?
– Musikken vår er veldig ekspressiv og emosjonell. Den kan også være litt rolig og litt seig på et vis. Jeg prøver å skape flest mulig bilder og gjøre det filmatisk. I tekstene vil jeg fange følelser, og jeg skriver dem gjerne på to plan. De har både et konkret og personlig plan, samtidig som de har et allmenngyldig aspekt.
Som å skrive en bok
Vågan sammenligner nemlig det å skrive en låt med å skrive en bok, fordi man i begge sjangrene er nødt til å dra inn personlige erfaringer og opplevelser for å skape troverdighet.
– Er jeg i en kreativ periode blir jeg besatt en stund. Da kverner jeg på musikken hele tiden. Jeg spiller inn sanger på telefonen mens jeg husker dem, og nå har jeg derfor mange til dels uforståelige lydnotater på mobilen. Spesielt de opptakene jeg har tatt mens jeg har gått hjem fra byen, litt full og andpusten etter alle oppoverbakkene, ler han, mens han fortsetter:
– Kreativitet er muskulært. Man må sette seg ned og jobbe for å komme inn i en flow. Av og til må man hale det ut, men det viktigste er å sette av tid til det. Heldigvis kommer jeg fortere og fortere til det stedet, og da må jeg bare slå til når det skjer. Man må jo hive seg ut på havet mens det er fisk.
Vågan utdyper dette med at han har inn-perioder og ut-perioder i musikkskrivingen. I en inn-periode skriver han ikke selv, men søker etter inntrykk og inspirasjon. Det gjør han blant annet med å reise til nye steder, snakke med interessante mennesker, se på illustrasjoner eller lese bøker. I ut-periodene handler det kun om å skrive musikken selv.
– Hva handler sangtekstene dine om?
– Det handler ofte om å være en liten brikke i et stort vev av uforståelige ting som skjer med oss. Jeg vil ikke røpe for mye i tekstene mine, jeg synes det er fint av folk kan legge sin egen mening i det. Alle kommer med sin egen bagasje og ingen kan ha den samme opplevelsen av musikken. Noen av tekstene er drømmeaktige og uten et tradisjonelt narrativ. Det er mer innfall og følelser, eller detaljer fra et gammelt minne.
Tekstene er preget av at vokalisten er dypt fascinert over hvor tilfeldig det er at vi eksisterer her på jorda.
– Det er rart at vi befinner oss på en planet som er akkurat passe langt unna sola til at det kunne bli liv her. Hadde tyngdekraften bare vært litt sterkere eller litt svakere, ville verken vi eller det vi ser rundt oss eksistert, filosoferer han.
P3 Urørt
Etter å ha fullført musikklinja på videregående, startet Vågan å studere jazz på NTNU. Der fullførte han med en master i utøvende musikk, og fortsatte å jobbe som jazzmusiker i flere år. Da reiste han på turneer rundt omkring i hele verden, før han for et par år siden stiftet The Fjords.
– Jeg startet med å legge ut min egen musikk på P3 Urørt, og fikk veldig god respons. Jeg fikk flere spørsmål om spillejobber, og da ville jeg få med meg folk med de riktige kvalitetene til å starte et band.
Vågan er nå bandleder, vokalist og gitarist i kvartetten, i tillegg til at det er han som skriver musikken.
– Hva drømmer dere om å oppnå?
– Vi drømmer om å bli så store vi får til å bli, og etablere oss i utlandet. Da kan vi slutte å gjøre alle de kjedelige tingene, som å ordne med mail, logistikk og bookinger, og bare lage musikk og spille.