
Lidenskapelig håndverker
I hjertet av Trondheim utvikles en sjelden vare. Jens Olav Dankertsen stolte på magefølelsen og trodde på seg selv. I dag driver han Norges eneste jeansfabrikk.
Vi befinner oss i Kjøpmannsgata 29 hvor Livid Jeans har studio og butikk. Her står materialer i god kvalitet og håndverkstradisjon i fokus. Livid jeans har blitt kjente for sitt unike håndverk og Jens Olav har fått mye oppmerksomhet i Norge og utlandet. Jeans-entusiaster fra hele verden ønsker å kjøpe produktene hans.
– Jeg har det bra nå. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har muligheten til å jobbe med det jeg liker aller best, sier Jens Olav.
Ville bli musiker
Jens Olav kommer fra Volda, men flyttet til Trondheim for å forfølge guttedrømmen om å bli musiker.
– Jeg gikk musikklinjen på videregående og spilte i band i mange år. Det startet da jeg var 14 år og vi spilte politisk punk.
Etter å ha fått jobb i klesbutikk fikk han interesse for jeans. Han ga opp en drøm for å forfølge en annen.
– Jeg solgte gitaren og forsterkeren min og la alt i Livid Jeans.
Han hadde aldri trodd at Livid kom til å bli så stort som det har blitt.
– Det hele startet i fylla sammen med tre kompiser. Vi satt på Brukbar og etter hvert som kvelden gikk og vi hadde noen øl innabords begynte vi å leke med tanken om å starte vår egen bedrift. Vi skulle ta over verden.
Fantasien ble alvor, og 5. mai 2010 satte de i gang.
– Vi satt i min leilighet og registrerte oss som firma. Vi hadde ikke peiling på hva vi bega oss ut på.
Jens Olav og en av kompisene dro på stoffmesse i Paris for å kjøpe denim.
– Det var helt i begynnelsen og vi var veldig gira. Vi fant fort ut at det var mye som måtte læres, og den ene selgeren ba oss dra hjem og lære litt mer før vi kom tilbake.
I dag er det kun Jens Olav som er igjen av de fire kompisene.
– Det er mye jobb. Jeg prøver å være her klokka ni hver dag. Jeg går når jeg er ferdig. Det er slik det er når du driver for deg selv, hvis du ikke gjør det selv er det ingen andre som gjør det for deg, sier han.
Unikt konsept
Livid jeans består av to kolleksjoner: handmade line som sys her i Trondheim og retail line som produseres i Portugal. Til den håndlagde kolleksjonen brukes kun de beste jeans-materialene som er tilgjengelig. Her importeres denim fra North Carolina og Japan. Livid Jeans er en av de få produsentene i verden som håndsyr denim. Symaskiner i forskjellige formater og fra forskjellige tidsaldre står fremme i den lille fabrikken.
– Jeg har reist rundt i hele Norge for å få tak i disse spesielle maskinene.
Han demonstrerer hvordan han syr knapper på en vest i denim. De ulike symaskinene brukes til forskjellige deler av produksjonen. De er gamle og nesten umulig å få tak i idag. Den nyeste i samlingen ble kjøpt for 500 kroner fra en gammel dame i en bygd.
– De er fra 40-, 50- og til og med 30-tallet. Den generasjonen som kunne bruke disse maskinene er enten døde eller pensjonister, så hvis noe går i stykker må jeg ordne det selv, forteller han.
Som et resultat av den store pågangen klarer ikke Jens Olav å håndsy nok jeans. Derfor har en del av produksjonen blitt flyttet til en liten familiedrevet fabrikk i Portugal.
Mange jern i ilden
Jens Olav har ingen utdannelse innen mote eller design, alt er selvlært.
– Du må prøve og feile. Når du har gjort en ting mange nok ganger klarer du det bedre og bedre for hver gang. Jeg leste en del bøker om mønsterkonstruksjon. Jeg ble mer og mer nerdete.
I oppstartsfasen jobbet 25-åringen i klesbutikk, studerte økonomi og sydde jeans på kvelden.
– Det ble rett og slett for mye. Derfor sluttet jeg å studere etter ett og et halvt år med økonomi, sier han.
Nå jobber han for fullt med Livid Jeans.
– Det handler om å prioritere. Jeg har ikke tid til hobbyer. Hobbyene mine blir å få nok tid til venner og samboeren min. Jeg har lært at når jeg er hjemme, da jobber jeg ikke.
I mai 2011 ble den første Livid-jeansen solgt etter åtte måneders arbeid.
– Det føles rart når du har laget noe som folk ønsker å gå med.
Kvalitet framfor penger
Jens Olav er en lidenskapelig mann som kan ekstremt mye om det han driver med. Han har full kontroll over alle små detaljer og ønsker et ferdig produkt som vil være til glede for kunden i lang tid.
– Jeg er for kvalitet framfor kvantitet. Det er derfor vi bruker mye rådenim. Jeg ønsker å selge en jeans som blir personlig. Hver jeans blir slitt forskjellig og skaper en historie sammen med eieren, forklarer han.
Han viser fram lappen med vaskeinstruksjoner inne i en av buksene. Denne er vanligvis laget av polyester, men ikke her. Hos Livid bruker de canvas fordi det er mer varig.
– Målet er ikke å tjene penger på produksjonen i Norge. Så lenge den går i null og kan finansiere arbeiderne og stoffet og kanskje en husleie så er det greit. For meg handler det om verdien bak. Dette er det eneste stedet i Norge hvor det produseres jeans.
Selv er han ikke opptatt av mote.
– Jeg kan ingenting om fashion, her følger jeg ikke med. Jeg lager tidløse klær som varer sesong etter sesong. Jeg lager klær jeg selv vil bruke, sier han.
I tillegg til jeans lager Livid også jakker i denim og canvas, samt skjorter. For øyeblikket lages det kun klær til menn, men jentejeans er på vei.
– Jeg har jobbet med jeans til jenter lenge nå. Det er noe helt annet å lage jeans til kvinnekroppen. Det er mye mer kurver og vi vil ikke kunne lage det av rawdenim. De vil bli laget med mer stretch.
Livid for alle
Livid har ikke en utvalgt kundegruppe som de sikter seg mot. Hovedfokuset ligger på kvalitet i alt fra materiale til søm, og Jens Olav ønsker at kunden fremfor alt skal sette pris på håndverket. Tanken er at du skal kjøpe en jeans i god kvalitet og bruke den til den blir slitt. Da skal den repareres og brukes igjen.
– Overraskende mange studenter er innom og handler. Vi ser ofte at folk kommer inn og prøver en bukse de blir forelsket i. De kommer tilbake når de har spart opp nok penger. Mange ser verdien i en bukse til 1999 kontra en til 299. Jeg har faktisk en kunde på 80 år som har bestilt en bukse hos oss nå nylig, forteller Jens Olav.
På grunn av det uvanlige konseptet er det mange denimfrelste sjeler der ute som kjøper bukser håndlaget i Trondheim.
– Vi selger mye til Canada og USA. Jeg tror canadierne kan identifisere seg med Livid og bildene våre. Norge og Canada har mye lik natur. Vi har også en del kunder fra Frankrike, Tyskland, Nederland og Australia. Vi har til og med hatt en bestilling fra Thailand og det var jævla artig.
– Å kunne leve av dette. Å fortsette produksjon i Norge er ekstremt viktig for meg. Etter hvert også å ekspandere i Norge. Det får være første skritt. Jeg håper at Livid en dag kan videreføres til mine fremtidige barn.
Tar ingenting for gitt
Når man har en kreativ jobb trenger man steder, ting eller mennesker til å inspirere ens arbeid.
– Det å skape ting inspirer meg. Jeg er veldig rastløs og liker å ha mye å gjøre. Jeg liker følelsen av stress. Jeg liker å se det ferdige produktet, men også prosessen. I begynnelsen sa folk at jeg aldri kom til å klare å lage mitt eget merke. Dette inspirerte meg til å jobbe enda hardere.
– Det tenker jeg på hele tiden. Jeg tar ofte beslutninger utfra magefølelsen istedenfor å ta dem basert på tall, forteller han.
I tillegg til klær har Livid laget en bok, «Fades of Indigo, volume 2». Bildene er tatt i den majestetiske norske fjellheimen. Å produsere bøker er dyrt og mange ville ikke tatt sjansen som en liten bedrift.
– Vi gjør det for å vise at vi er så mye mer enn et merke. Det er så mye vi har lyst til å fortelle om. Kvalitet er viktig og det betyr mye for oss. Vi ønsker at det også skal bety mye for kunden. Jeg ønsket å lage en glorie over produktet, forteller han ivrig.
Framtiden er usikker for en liten og relativt ny bedrift i et tøft marked.
– Det at noe går galt er jo det jeg frykter aller mest. Det tar veldig lang tid å bygge opp noe men det kan gå veldig fort å bryte det ned. Man spretter ikke sjampanjen før man har råd til å kjøpe flaska, sier han.
Men man kommer ingen vei ved å gi opp.
– Man må kanskje være litt sta. Og man må ha fantasi. Jeg har alltid vært en drømmer. Og det tror jeg er viktig. Jeg tror det er viktig å se for seg at ting er mulig. Så lenge du tror at du får det til er det bare å prøve til du møter en vegg,