Motvektene

– NÅ SKAL JEG KOMME MED NOEN UTSAGN. Hvis du er enig, reis deg brått opp før du rekker å se hva de andre gjør. Hvis ikke, bli sittende, sier kursleder Morten Laache.

En litt nervøs stemning brer seg i den lille sirkelen med kommende faddere som er samlet på Materialteknisk bygg på Gløshaugen. Morten begynner:

– Et liv uten musikk er bånn.

Nesten alle reiser seg.

– Gutter er bedre venner enn jenter.

Noen få reiser seg.

– Jenter er så søte når de blir fulle.

Ingen reiser seg. Morten lar blikket gli over ringen av studenter.

– Merket dere hvordan dere kikket dere rundt: «Blir jeg stående eller sittende igjen alene?» Et usynlig gruppepress man egentlig ikke er klar over.

DE 20 FADDERNE er med på et pilotprosjekt med organisasjonen MOT for å lære nettopp å dempe det gruppepresset nyankomne studenter opplever. Kanskje spesielt handler dette presset om alkohol.

– Fadderopplegget er beryktet for et veldig stort drikkepress, forteller en av deltagerne, Tøh-student Solveig Leistad.

Om to dager braker fadderuka løs, og hun og medfadder Lisa Enga Husby skal møte sine fadderbarn for første gang på Moholt.

– Målet med skoleringen er å få fadderne bevisst sine roller som forbilder. Om man drikker eller ikke, bryr vi oss ikke noe om, så lenge begge deler er godtatt av de andre, forteller leder for initiativet Bjørg-Elin Moen.

To timer senere er vi med Lisa og Solveig i en fullsatt Storsal til kick-off sammen med over 600 andre Quak-faddere:

– JEG HAR FLERE SANGER PÅ TELEFONEN MIN. Nå skal jeg plukke ut en gutt og en jente til å komme opp på scenen og synge hver sin sang, sier MOT-stifter Atle Vårvik fra scenen under kick-offen.

Et gisp farer gjennom rommet idet Vårvik smyger seg gjennom salen for å velge ut de to ofrene. Et borrende blikk saumfarer benkeradene. Han løfter hånda og peker den nølende mot en som forsøker å gjemme seg bort. Nei, Morten trekker den tilbake igjen. En nervøs summing. Endeløse sekunder i trykkende spenning. Til slutt går han tilbake på scenen igjen. En lettelse brer seg over storsalen. Det var bare en spøk.

– Er det noen som sitter med en liten eller stor klump i magen nå? spør Vårvik.

Hele salen rekker opp hånda.

– Det er sannsynligvis mange på onsdag som møter opp med den samme klumpen. Noen går med en klump i et helt år. Og det er ikke sikkert du kan se det utenfra. Dere kan gjøre en betydelig innsats i å redusere denne klumpen. La det bli lett for førsteklassingene å ta egne valg, så de slipper å tenke: «Håper ikke jeg blir dratt med på det...»

FADDERUKA ER I GANG og Lisa og Solveig tar spent imot fadderbarna sine i et grupperom på Moholt.

Foto: Lars Erlend Leganger, Under DuskenFADDERE MED MOT: – Det er trist å si, men mange er faddere mest for å feste selv, mener MOT-fadder Solveig Leistad (nummer to f.v.). Siri Marie Wisløff i forgrunnen.Nervøsiteten leker i lufta idét fadderbarn etter fadderbarn setter seg ned ytterst på stolene. Det blir håndhilsing, bli kjent-runde, usikre blikk og anspent latter. Lisa og Solveig forteller at de er MOT-faddere.

– Det betyr at vi bryr oss om dere. Det er trist å si, men det finnes faddere som ikke gjør det. Mange er mest med for å feste selv, forklarer Solveig.

Riktignok står det mye fest på programmet, men Solveig lover også et arsenal av andre aktiviteter: grilling, spillkveld, fotballturnering. Men først, den fryktede og elskede: immatrikuleringsfesten.

BARNA FÅR TO TIMER FOR Å DUSJE og spise før det bærer ut igjen. Det blir faddervors hos Lisa, og oppmøte ved statuen av Olav Tryggvason. Hundre andre faddergrupper har tenkt det samme.

Lisa følger årvåkent med på fadderbarna som lines opp i sofaen hennes. Føler alle seg vel? Er alle med?

Det ser ut som det. Alle er med i samtalen. Alle er tilstede. Alle, med et godt grep om ølboksen.

Fadderbarn Audun Granskogen mener han nok kunne latt være å drikke, hadde han ønsket det. Han synes det er betryggende at fadderne hans er med MOT.

– Det blir jo automatisk veldig mye drikkepress, sier han.

Klokka blir ni. Vår gjeng dras mot Samfundet. Huset er allerede breddfullt, og trengselen er enorm. Bodegaen er et kaos av mennesker, virrende blikk, dunkende musikk og diskolys. Noen står ensomme og holder nervøst på ølkruset. Samfundet er stort og labyrintisk. Rødt og rundt som en karusell. Det blinker og dunker og fadderskjorter flagrer til alle kanter.

– IMM.FESTEN ER DEN VERSTE kneika. Jeg husker jeg tenkte: «herregud, får jeg ikke venner i kveld er det kjørt», sier en av fadderne tilbake på MOT-skoleringen på Gløshaugen to dager tidligere.

Ringen med faddere ler gjenkjennende. Riktignok er utsagnet overdrevet, men det ligger også en del alvor i det; det er lett å dette av i fadderukesirkuset.

– Vår gruppe mistet mange fadderbarn i fjor, forteller en annen.

Og i kampen for å bli del av fellesskapet kan man fort ende opp med å inngå kompromisser med egne verdier:

– Mange gjør ting de egentlig ikke har lyst til for å få venner. Man ønsker å være kul og bli godtatt, mener leder Morten Laache.

ATLE VÅRVIK BER STORSALEN holde venstre hånd 50 centimeter over den høyre.

– Klapp hendene sammen når jeg sier «nå»! sier han.

Så klapper MOT-stifteren sammen hendene sine. Hele Storsalen klapper med ham. To sekunder senere sier Vårvik «nå».

– Folkens! Det vi gjør påvirker mer enn det vi sier. Dere som rollemodeller kommer til å bety veldig mye det neste året.