Puggepiller

Tekst: Kaia Holen Lovas, Atli Bjarnason

Det er en varm sommerdag i den ungarske byen Pecs. Den norske studenten «Martin» sitter og leser til eksamen som skal avlegges om noen få dager. Utenfor vinduene frister livet som har stått på vent i mange uker. I hans eget hode hersker et virvar av anatomi, fysiologi og sykdomslære. Han har brukt mye tid på å forberede seg, og han føler presset for å gjøre det godt. Et press som gjør at han, som mange andre, har tydd til prestasjonsfremmende midler i leseperioden.

Martin ble introdusert for det sentralstimulerende medikamentet ritalin i sitt første år på medisinstudiet. Etter å ha prøvd pillene oppdaget han at han raskt kunne seile gjennom flere timer med høykonsentrert lesing. Nå er Martin snart ferdig med sitt tredje år, og han har benyttet seg av Ritalin i samtlige eksamensperioder.

– Når jeg tar en pille morgen og kveld holder dette meg gående gjennom hele dagen. Det klarner hodet, og jeg kan lese i lange tider uten stopp, sier Martin, som er avhengig av å ha fullt fokus på studiet de siste ukene før eksamen.

Tabubelagt

Ritalin blir klassifisert som et narkotikum, men er et lovlig, reseptbelagt legemiddel som blir brukt til å behandle ADHD. Medikamentet stimulerer til økt produksjon av dopamin og noradrenalin i hjernen: Stoffer som gir økt oppmerksomhet, motivasjon og bedre hukommelse. Etter at virkningen ble bevist i nyere forskning har bruken av ritalin skutt til værs. De skadelige effektene ved pillene er ikke fullstendig kartlagt, men de mest kjente bivirkningene er hodepine og depresjoner. Andre aktuelle stoffer er blant annet modafinil, donepecil og amfetamin.

Medisinbruk blant studenter her til lands er et tabubelagt tema, og vi har hittil lite kunnskap om omfanget i Norge. I den landsdekkende utgaven av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) på landsbasis fra 2010 oppgir drøyt én prosent av de spurte studentene at de har brukt medikamenter for å prestere bedre akademisk. Andre undersøkelser anslår andelen til å være nærmere 2,5 prosent. Altså er det uansett snakk om et tusentalls studenter.

Prat i gangene

Til tross for at undersøkelsene forteller om bruk prestasjonsfremmende midler, er det ingen som roper høyt i gangene om forekomsten av eksamensdop. Lektorstudenten Ole Anders Røsand er en av de som har hørt om medikamentbruken ved NTNU.

– Personlig kjenner jeg ikke noen som bruker det, men jeg har inntrykk av at det eksisterer. Folk snakker om det i gangene, spesielt nå i eksamenstiden, forteller Røsand.

Han oppfatter imidlertid ikke at det i størst grad forbrukes oppkvikkende midler.

– Jeg tror nok heller at folk bruker det for å roe nervene, slik at de blir i stand til å disponere tiden bedre. Om det egentlig hjelper er vel en annen sak, sier han.

Intet forbund

Seksjonssjef Knut Veium ved Studieavdelingen på NTNU har ikke inntrykk av at det å dope seg i eksamenssammenheng er en utbredt praksis.

– Det er et problem vi aldri har registrert, og det har derfor aldri vært diskutert, sier han.

Selv om noen åpenlyst inntar rusmidler i eksamenssalen, har NTNU heller ikke noe reglement som forbyr det. Veium mener det uansett er noe som nærmest er umulig å slå ned på i praksis.

– Eksamen på vårsemesteret er jo midt i pollensesongen. Om det er allergipiller, hodepinetabletter eller andre ting er dermed vanskelig å avgjøre. Eksamensvaktene har ingen instruksjon om å sjekke hvilke medisiner studentene eventuelt måtte ha med seg.

Ingen tiltak

Av alle studieinstitusjonene som SHoT-undersøkelsen dekker, skårer Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) høyest hva studierelatert medikamentbruk angår. 2,7 prosent av studentene har falt for fristelsen. Likevel har heller ikke dekan Ove Gustafsson ved TØH registrert noe som tilsier at dette stemmer.

– Jeg er ikke kjent med studentenes praksis på dette området, sier han, og legger til at han har veldig god kontakt med studentene.

Imidlertid skal statistikken ha blitt tatt til etterretning. Riktignok har ikke de største tiltakene blitt iverksatt ennå, men fra høsten av vil problemet bli tatt på alvor.

– Vi har gitt studentene mulighet til å møte og snakke med helsesøster en gang i uka, men det er det eneste vi har gjort.

Hvorfor nettopp TØH skårer så høyt har ikke Gustafsson noen formening om. Han nevner likevel TØH-studentenes mange eksamener som en mulig årsaksfaktor.

Leser hele dagen

Martin forteller at det er hardt å studere i Pecs, og at det spesielt for medisinstudentene kan bli fristende å ta i bruk medikamenter.

– Det er ingen medisinstudenter som har et vanlig liv. Det er et tungt fag med mye å lære. Mange av studentene her leser ti til tolv timer utenom ordinær skoletid, sier Martin.

Han kan fortelle om en utstrakt bruk av dette medikamentet blant studentene i Pecs.

– Jeg vil tro at rundt 70 prosent av studentene her tar stoffer for å prestere bedre. Det er et stort miljø, med flere leger som gladelig skriver ut resepter. På denne måten kan man kjøpe ritalin «lovlig» på apoteket til en relativt billig penge, forteller han.

Martin tror ikke folk tenker så mye på det etiske aspektet ved å ta medikamenter på denne måten.

– Man må lese utrolig mye, og mange føler kanskje at det harde studiet rettferdiggjør den ulovlige medisinbruken. Når alle andre også tar det, virker det nok ikke så «feil», tror han.

Større innsikt

NTNUs medisinstudium er tilsynelatende ikke i nærheten av å nå ungarske tilstander. Teknologirådets undersøkelse fra 2009 viser at én av seks norske medisinstudenter kjenner til fenomenet fra sin omgangskrets, men ingen av de Under Dusken har vært i kontakt med tilhører denne sjettedelen. Verken kulltillitsvalgt Torunn Frøseth for medisinkullet 2009 eller fakultetstillitsrepresentant Johanne Marie Iversen ved det medisinske fakultet (DMF) kjenner til et eneste tilfelle. Frøseth forstår likevel at det forekommer i størst grad blant medisinstudentene.

– Jeg skjønner at medisinstudentene kanskje gjør dette hyppigst, i og med at de kjenner stoffene og har en større innsikt i hvilken virkning de har. Jeg tviler på at det lønner seg i lengden, sier Frøseth.

Iversen har en alternativ teori.

– Det kan være at årsaken til at medisinstudentene skårer høyt på undersøkelser er at de har en annen definisjon på dette, altså at de ser på flere midler som prestasjonsfremmende. Derfor regner de muligens med for eksempel koffein.

Færre konsekvenser

Dekan Stig Arild Slørdahl ved DMF har heller ikke observert et nevneverdig antall tilfeller av akademisk doping i Trondheim. Han uttaler at fakultetet ikke har registrert noe som tilsier at det er en utbredt praksis, og legger til at det i større grad har blitt rapportert om slikt fra utlandet. Han trekker frem flere årsaker til at «Martin» og hans medstudenter er mer troende til å dope seg enn trondheimsstudentene.

– Det er mulig at det er større tilgang til medikamenter, og færre konsekvenser av å bruke dem.

– Hvilke konsekvenser har det på NTNU?

– Hvis det er snakk om ulovlige medikamenter er det jo en tilsynssak. I verste fall kan studenten bli utvist, sier Slørdahl.

Han uttrykker imidlertid ingen frykt for at slike hendelser vil oppstå.

– Vi har en studentkultur som gjør at det ikke er nødvendig. Ute i Europa er det nok mer vektlegging på såkalt puggekunnskap. Vi har derimot større fokus på forståelse, og mindre fokus på pugging. Det fører til mindre stress i forbindelse med studiene, sier han.

Han trekker imidlertid også fram andre faktorer som kan øke stressnivået.

– Enkelte steder er det nok fortsatt litt professorvelde. Det er større press når det kommer til å tekkes professorene, og en professor kan ha stor betydning for hvorvidt man får fortsette studiene.

Pengepress

Forskning fra Universitetet i Michigan avslører at 8 prosent av amerikanske studenter har brukt prestasjonsfremmende midler i forbindelse med eksamenslesing.

Sosiologistudent Lars Toft var i høst på utveksling ved Universitetet i Berkeley i California, og oppfattet bruken av prestasjonsfremmede midler som langt mer utbredt der enn hjemme i Norge.

– Jeg omgikk først og fremst nordmenn, men vi hørte om mange amerikanere som gjorde det, sier Toft.

Han tror den største forskjellen ligger i økonomien.

– Vi har gratis utdanning, men amerikanerne har ikke råd til å feile. De har brukt alle pengene sine, og foreldrenes penger, til studier. Stryker de eller får for dårlige karakterer er de blakke og «føkka».

Usikker fremtid

– Det er lettere å jobbe med tiltak i tilfeller hvor vi har dokumentert problemene bedre, som for eksempel innen psykisk helse eller andre velferdsspørsmål. Den mangelfulle dokumentasjonen krever et godt samarbeid mellom oss og studentene, sier velferdsdirektør Anders Stenvig i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

Han anser problemet som svært viktig, men vanskelig å angripe.

– Vi har sett nøye gjennom SHoT-undersøkelsen. Hovedbildet i undersøkelsen er at tallene på studenter som bruker prestasjonsfremmende midler under eksamen heldigvis er veldig lave. Selvfølgelig er alt over null uønsket, sier Stenvig.

Dette er en problemstilling som bør angripes bredt, også fra høyere hold, mener han.

– Det er dessverre grunn til å tro at den kommer til å bli stadig mer aktuell i fremtiden. Spesielt i en studentby som Trondheim hvor antallet internasjonale studenter øker hele tiden, sier Stenvig.

Han forteller at SiT i samarbeid med utdanningsinstitusjonene igangsatte en rekke handlingstiltak for å bedre studentvelferden etter at den forrige undersøkelsen kom for tre år siden.

– Vi er nå inne i en evalueringsprosess hvor vi ser hvor godt disse tiltakene har virket. Når vi er ferdig med dette, vil vi se på hvilke nye tiltak som settes i gang, sier Stenvig.

Det er dermed ikke sikkert at denne problemstillingen blir gitt økt fokus i årene som kommer.

Utslått

Martin sier at han ikke har merket noen negative bivirkninger som følge av ritalinbruken.

– Når virkningen av pillene går over i åttetiden på kvelden blir jeg helt utslått. Dette er den eneste jeg har merket noe til, sier Martin.

Han hevder han heller ikke har hatt noen problemer med avhengighet.

– Det går helt greit å slutte når eksamen er ferdig, for så å begynne på igjen neste eksamensperiode. Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er bra for kroppen å gå på medikamenter den egentlig ikke skal ha i ti av semesterets 21 uker. Til høsten begynner jeg i praksis, så nå er det slutt på pillebruken.