Rødstrømper nå til dags

Tekst: Karianne Ommundsen, Karolina Gjelland Lid

Kvinnekampen startet for over hundre år siden. Siden den gang har kvinner stått på barrikadene, og kjempet for stemmerett, rett til jobb og utdanning, og rett til selvbestemt abort. Kvinnebevegelsen har fått gjennomslag for kravene sine, men synes fortsatt det er viktig å markere 8. mars. Hovedparolen i Trondheims 8. mars-tog har endret seg fra «Kamp for full kvinnefrigjøring» til «Kamp mot all kvinneundertrykking». Det er ikke det eneste som er forandret. I kjølvannet av 90-tallet har feminismen beveget seg i en mer individualistisk retning. Det er ikke bare Ottar og «rødstrømper» som marsjerer i toget på kvinnedagen. Det er kvinner og menn i ulike aldre som forener seg i gatene. Dersom feminismen har blitt allemannseie, hvorfor er det da ikke flere som går i tog? Har toget som kampmiddel gått ut på dato?

Tradisjon

Foto: Therese Andreassen, Under DuskenVIL AKTUALISERE: Leder Nora Warholm i Trondheim Rød Ungdom ønsker å gjøre feminismen dagsaktuell.– Te?

Leder i Fellesorganisasjonen i Sør-Trøndelag (FO), Heidi Ingeborg Klokkervold, inviterer oss inn på organisasjonens møtekontor. Bak henne henger to fagforeningsfaner på veggen. Heidi er opptatt av både kvinnekamp og arbeiderkamp.

– Jeg har gått i 8. mars-tog siden jeg var femten år. Da jeg startet var det viktig for meg at toget både handlet om feminisme og internasjonal solidaritet, forteller hun.

Det er lang tradisjon for samarbeid mellom fagbevegelsen og kvinnebevegelsen. Derfor er det naturlig for Heidi å arbeide i 8. mars-komiteen, og være med å arrangere toget på kvinnedagen.

– Både kvinner og menn er for eksempel tjent med seks timers arbeidsdag. Det er noe vi har kjempet for lenge, forteller Heidi.

«Lik lønn for likt arbeid» var en av parolene som hadde størst oppslutning i fjor. I år blir det paroler som «Forsvar for offentlig pensjon», «Mamma fortjener likelønn», og «Lovfest retten til heltid».

Todelt tog

Det er 8. mars-komiteen som har hovedansvaret for parolene og toget. Da Heidi kom til Trondheim på slutten av 80-tallet var toget delt i to. Det ene toget ble arrangert av kvinneorganisasjonen Brød og roser, som hadde et tradisjonelt feministisk budskap. Det andre toget var i regi av Kvinnefronten som fokuserte på solidaritet i et internasjonalt perspektiv, og hadde paroler som lød «Boikott Israel» og «Solidaritet med den tredje verden». Det var så store forskjeller i grunnsynene at det var umulig å samarbeide.

Heidi husker møtene på 80-tallet da parolene ble vedtatt. Det var høy temperatur og sterk debatt før de ble enige. Hun husker ikke helt når togene ble slått sammen. Diskusjonen om paroler i dag går mye fredeligere for seg.

– Vi er nok mye mer enige i dag, sier hun.

Uglers kjønnsroller

I Erkebispegården har kvinnene i 8. mars-festivalen samlet seg for å gjøre de siste forberedelsene. Plakater og brosjyrer er trykket, og klare til å distribueres. På det seks dager lange programmet til 8. mars-festivalen står foredrag, debatt, kunst og feministisk festgudstjeneste. Festivalen har i motsetning til 8. mars-komiteen et akademisk, ikke politisk, hovedfokus. Lederen av festivalen, Anne Jorunn Midtkil, mener at det å fokusere på kjønnsroller fra et akademisk perspektiv åpner for å ha litt utradisjonelle foredrag.

– Et år hadde vi en forsker som pratet om kjønnsroller hos ugler, forteller hun.

Festivalen tillater å ha smale temaer som ikke nødvendigvis tiltrekker seg et stort publikum. På enkelte foredrag er de fornøyde dersom det bare kommer fire-fem tilskuere.

Gutter i toget

Anne Jorunn har vært aktiv i 8. mars-festivalen i tolv år. Som ung følte hun ikke at det var naturlig å ta del i feiringen av kvinnedagen. Hun vokste opp i et kristent miljø i Stjørdal, og der fantes ikke samme engasjement som i Trondheim. Første gang hun gikk i tog var hun over tjue år. I dag savner Anne Jorunn mennesker fra sin egen generasjon i toget.

– Jeg føler at det er mange som var aktive i kvinnebevegelsen på 70-tallet og 90-tallet som går i toget. Det er ikke så mange fra min generasjon fra slutten av 80-tallet, mener hun.

FO-leder Heidi har inntrykk av at det gjerne er de samme folkene som har gått i toget i Trondheim de siste årene. Hun har ikke merket en tydelig økning eller avtakning av antall deltakere. Det hun har lagt merke til er at det er flere gutter som er aktive.

– De siste årene har guttene vært flinkere til å gå i tog. De blir ofte med kjærestene sine. I dag trenger man ikke å ha sterke politiske meninger eller være spesielt engasjert for å gå i tog, forteller Heidi.

Hun har likevel inntrykk av at det er mange partipolitisk aktive i toget. Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom er faste bidragsytere, og deltar på parolemøtene hvert år.

Ungdomsfokus

Leder Nora Warholm i Trondheim Rød Ungdom synes det er for få ungdommer som går i toget. Hun ønsker å gjøre feminismen dagsaktuell, og vil trekke yngre jenter og gutter til arrangementene sine.

– Vi skal ha konsert på Kulturhuset Isak med bare jenteband, i tillegg til kvinnelige lydteknikere, sier Nora.

Rød Ungdom har planlagt 8. mars lenge. Nora og nestleder i Rød Ungdom, Øivind Tomren Ervik, viser stolt frem banneret de skal bære i 8. mars-toget hvor det står malt «Ja til merking av manipulert reklame». Øivind peker på en brystfager, lyshåret kvinne som er malt på banneret.

– Det er helt tilfeldig at det ligner Erna Solberg, sier Øivind og ler.

For Rød Ungdom er 8. mars-toget en viktig markering. Selv om det å gå i tog er en gammel «raddis-tradisjon», mener de at det ikke har gått ut på dato. Å gå i tog er like aktuelt, og like viktig, i dag som det var på 70-tallet.

Revolusjonære feminister

Nora og Øivind legger fra seg banneret, og setter seg ned ved møtebordet. Rommet ser ut som hvilket som helst møterom. Da er det fort gjort å glemme at det huser en revolusjonær, feministisk organisasjon som kjemper for sosialistisk folkestyre.

Foto: Therese Andreassen, Under Dusken– Vi er en organisasjon med et marxistisk og feministisk grunnsyn. Det innebærer at feminismen er utgangspunkt for alt vi gjør og mener. Det er viktig både å være feminist og revolusjonær, forteller Nora.

Øivind synes det er synd at få gutter velger å kalle seg feminister.

– Svært få tjener på at kvinner er undertrykt. De som tjener på det er de rikeste. Kapitalismen dyrker kjønnsroller, og henter økonomisk gevinst på å gjøre kvinnekroppen til en vare, forteller Øivind.

Nora tar av seg luen, og retter på håret. Skriften på t-skjorten lyder «Slik ser en feminist ut». Det er ikke uproblematisk å kalle seg feminist. Nora har opplevd at andre mennesker reagerer på hennes standpunkt.

– Det er enklere å kalle seg kommunist enn feminist, forteller hun.

Hun mener at feminisme er ikke å definere livet sitt basert på kjønn. Øivind nikker enig.

Nyter av godene

– Enkelte kaller meg feminist, forteller andre viseformann Marthe Westrum i Høyres studentforening.

Marthe synes ikke det er negativt å bli kalt feminist, og mener at det er forenlig med Høyres politikk.

– Det som er viktig for meg er at jenter engasjerer seg, og viser at de bryr seg. Jeg bryr meg ikke om hva du stemmer, så lenge du stemmer, forteller Marthe engasjert.

Marthe går ikke i 8.mars-toget. For henne er det likevel en symbolsk markering av en historisk viktig dag.

– Jeg feirer den ikke selv, men skjønner godt de som gjør det, forteller hun.

Ifølge Marthe er menn og kvinner likestilt i Norge. Kvinner stiller likt med menn i utdanning og arbeid, og nyter godt av kampen som ble kjempet av rødstrømpene på 70-tallet.

– Jeg kunne aldri levd på 1800-tallet, sier hun og ler.

Innvandrerdeltakelse

Heidi synes det er viktig at flest mulig utnytter kvinnedagen. Det passer ikke for alle å gå i tog, men det betyr ikke at en ikke kan markere dagen. I Trondheim kan en gå på kunstutstilling i regi av 8. mars-festivalen, eller delta på middag i regi av Twin, et internasjonalt kvinnenettverk, sammen med kvinner fra mange ulike kulturer.

Foto: Therese Andreassen, Under DuskenDESSERTGENERASJON: Dagens kvinner nyter godt av rødstrømpenes innsats på 70-tallet, ifølge Marthe Westrum i Høyres studentforening.– Det spiller ingen rolle om du er sanitetskvinne eller student – gjør dagen til din egen, oppfordrer hun.

Innvandrerkvinner har deltatt i toget, og Heidi mener det er viktig at en får de med seg i det norske organisasjonslivet. Hun synes deltakelse i en markering som 8. mars-toget er en kjempefin måte å få erfaring med måten nordmenn organiserer seg på. Hun forklarer at det er viktig at man fortsetter å invitere dem, og at en er bevisst på sin egen rolle som døråpner inn i det norske samfunnet.

Det er tydelig at hun mener kvinnedagen fortsatt er aktuell.

– For meg markerer den også starten på mobiliseringskampen før lønnsoppgjøret og pensjonskampen, sier hun.

Fagforeningen bruker fremdeles dagen aktivt. Heidi påpeker at de fagpolitiske parolene ikke bare kommer kvinner til gode, men alle som er aktive i arbeidslivet.

Plakatkrig

Døren går opp på kontoret i Erkebispegården, der arrangørene av 8. mars-festivalen har møte, og flere kommer inn. Etter en lang dag på jobb ved NTNU og HiST er de klare for den siste innspurten før festivalen.

– Har vi kontaktet pressen, spør Anne Jorunn.

Alle rister på hodet. Det blir ikke festival hvis ingen vet om den. De skal ikke bare kontakte pressen, men også distribuere plakater og brosjyrer.

– En gang var vi i plakatkrig med Minimalen kortfilmfestival. Hvem skal vi ta opp kampen om Nordre gate med i år, spør Christine Vean.

Anne Jorunn rister på hodet og forteller at de prøvde å være snille, og hang plakatene sine rundt Minimalens. Neste dag var de tildekket. De andre nikker.

De sørger for at det alltid finnes en synlig plakat. Håpet er at programmet vil friste både kvinner og menn, selv om det kun er kvinner som arrangerer.

Menn og muskler

Menn lever fremdeles på musklene, tror Marthe Westrum. Hun mener at kvinnefrigjøringen rokker ved mennenes selvtillit. Det har vært mannens jobb å passe på kvinnene.

Foto: Therese Andreassen, Under DuskenPLAKATDISTRIBUSJON: Leder Anne Jorunn Midtkil for 8. mars-festivalen (i midten) arbeider hardt for å spre ordet om arrangementet. Håpet er å nå ut til begge kjønn.– Kanskje de blir skremt når de skjønner at kvinner kan passe på seg selv. Kanskje guttene begynner å føle seg litt nedtrykt, undrer hun retorisk.

Marthe mener at biologiske forskjeller mellom kjønnene ikke er en hindring.

– Vi er ikke svakere enn menn selv om vi er kortere. Det er jo bare å hente en stol, sier hun.

I Unge Høyre arrangeres det egne kvinnemøter hvor menn ikke har adgang. En kan få til mye artig uten guttene. Det er bra for jenter som er redd for å prate foran gutter. Kvinnemøtene handler om å bygge selvtillit, og om hvordan jenter kan bli flinkere til å fremme seg selv.

Nei til Porno

Nora og Øivind mener at samfunnet er mer seksualisert i dag enn tidligere, og at dette påvirker både kvinner og menn. Derfor er kampen mot reklame og pornografi sentral for Rød Ungdom.

– Å legge ned strippeklubber har alltid vært et viktig feministisk krav. Kvinnekroppen blir redusert til en vare gjennom stripping og porno, sier Nora.

Nora har planer om å trappe opp kampen mot strippeklubben Dreams Showbar nederst i Munkegata. Hun tror at det vil dukke opp aksjoner utover våren. Klubben har vært lenge i Trondheim, og det kan bli vanskelig å stoppe den, men hun har ambisjoner om å prøve likevel.

Pornografi er, ifølge Rød Ungdom, galt uansett. Øivind er kritisk til den feministiske pornofilmen «Dirty Diaries» som ble vist i Norge i fjor. Filmskaperen ønsket å sette kvinners seksualitet i høysetet, og forsøkte å lage et alternativ til mainstream-pornografi. Øivind påpeker at problemet er at den opprinnelige, kvinneundertrykkende pornoen blir premissleverandør for den feministiske pornoen.

– Det finnes utrolig mange andre ting å gjøre dersom du er feminist, mener Nora.

Kondom er likestilling

Det er mye interessant man kan få til rundt kvinnedagen. Ikke alt kan gjennomføres samtidig, men neste år får man en ny mulighet. Idémyldringen har allerede startet til neste års 8. mars-festival.

– Vi må nok ta kondomene til neste år, sukker Christine.

Planen er å pepre byen med kondomer i emballasje med likestillingssymbol.

– Kondom er likestilling, det kommer begge parter til nytte, synes Anne Jorunn.

Hun har stått på gaten og delt ut kondomer, og stikker innom utesteder for å sørge for at de har det der også. De andre kaller henne Trondheims største kondomimportør.

– Visste du at det er plass til 25 000 kondomer i en Skoda? Jeg fant det ut da lageret etter AIDS-dagen skulle videre til ISFiT, sier hun og bryter ut i latter.

Håper på fint vær

FO-leder Heidi trekker ubekymret på skuldrene når hun blir spurt om hvor mange hun forventer stiller opp i toget i år.

– Det kommer litt an på været, mener hun.

Kvinnedagen handler om mer enn tog, og den blir tatt i bruk til ulike formål på venstre- og høyresiden i politikken. Feminismen etter milleniumsskiftet er ikke forbeholdt kvinner, og handler ikke om å «brenne bh-en». Med den grad av likestilling som er oppnådd i dag, har parolene en mer generell samfunnsrelevans.