Skuffelsen

Tekst: Atli Bjarnason, Ann-Helen Kjøde

Kristin Halvorsen virker noe utilpass oppe på talerstolen. Den knallharde og bestemte finansministeren vi har lært å kjenne er til stede, men fremstår ikke helt troverdig. Talen preges av sporadisk stotring. Dessuten har hun droppet den knallrøde klesdrakten som hun selvsikkert har båret ved mange tidligere anledninger. I stedet er antrekket nedtonet og uformelt. Halvorsen viser ingen trang til å stikke seg ut, kanskje snarere gjemme seg vekk. Presset på henne i forbindelse med Soria Moria II-erklæringen og fremleggelsen av statsbudsjettet er enormt, og kom klart til uttrykk på Dagbladets forside fra dagen før. «Dette greier du ikke, Kristin», lød overskriften.

I vandrehallen på Stortinget vrimler det av folk, mens talen pågår i rommet ved siden av. I tillegg til journalistene og fotografene som har beleiret seg der, er også flere interesseorganisasjoner på plass. Representantene deler ut pressemeldinger og prøver iherdig å få et ord med mediene. Blant alle disse står Anne Karine Nymoen og Ina Tandberg, ledere for henholdsvis Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. De er ikke videre positive, ettersom finansministeren ikke har nevnt noe om saken som kanskje blir ansett som den viktigste blant studentene, nemlig planen om elleve måneders studiestøtte.

Nymoen antyder at regjeringen har ført velgerne bak lyset ved å ikke gjennomføre løftet om økt studiestøtte.

– Vi er selvfølgelig sinte og skuffa over dette. Regjeringen gir ikke studentene mulighet til å studere på heltid. Studentene får jo ingenting i forhold til prisøkningen.

Dagen før var de to studentlederne med på å arrangere en demonstrasjon utenfor Stortinget. Omtrent hundre personer møtte for å markere sin misnøye med det brutte løftet.

– Vi organiserte demonstrasjonen i løpet av helgen, så med tanke på at det var et såpass spontant tiltak, er vi veldig fornøyde med hvor mange som møtte opp på så kort varsel. Mange er enige med oss, og det var godt å se at vi har støtte i denne kampen. Vi, i tillegg til representater fra KrF, AUF og Sosialistisk Ungdom, holdt appell. De er også enige i kravet vårt, forteller Nymoen.

Nymoen er tydelig oppgitt. Ikke bare over den nedprioriterte studiestøtten, men også over at finansministeren heller ikke har nevnt noe om basisbevilgninger til institusjoner for høyere utdanning. Dette er en bevilgning som i prinsippet skal gå til dekning av faste kostnader.

– Det vil få uheldige konsekvenser for sektoren, sier hun.

HÅPER PÅ BEDRE TIDER. Finansministerens tale er over. I et kontor på Kalvskinnet sitter deler av høgskoleadministrasjonen til HiST. Prorektor Arnulf Omdal leder delegasjonen på fem. Foran hver beslutningstaker ligger en tjukk papirbunke som representerer framtiden: Statsbudsjettet 2010. I en drøy time har de stormet gjennom hvert ark i håp om å finne signaler som tyder på at deres økonomiske situasjon kan gå lysere tider i møte.

Foto: SKUFFET: Høgskoleadministrasjonen mener basisbevilgningene fører til skjevheter som det nye statsbudsjettet ikke vil bidra til å rette opp i. (Foto: Eivind Sponga)– Den lave basisbevilgningen er ikke nevnt med ett ord. De viser bare til en evaluering som er på gang, men det blir ingen endringer av finansieringssystemet, sier Omdal.

Og med disse ordene er stemningen satt. Det vil ikke komme noen rosende ord om statsbudsjettet fra Kalvskinnet i dag.

– Vi har beregnet hvor mye penger vi burde få, og det er 100 millioner mer enn vi får i dag. Vi har dokumentert at vi går glipp av disse pengene gjennom basisbevilgningene både skriftlig og muntlig, men det mangler en vilje til å gjøre noe med det, sier Omdal.

Han mener HiST får flere tusen kroner mindre per student enn hva som er tilfellet i de andre byene. Skjevhetene er betydelige, og de har lenge jobbet for å få endret basisordningen.

– Vi hadde et håp om at statsbudsjettet kunne inneholde en konklusjon som kunne ha kronemessig betydning for 2011, men nå blir det ingen oppretting av skjevhetene, sier Omdal.

Men basisbevilgningene er ikke det eneste som får skjortekragen til å klistre seg til halsen.

– Kunnskapsdepartementet har beregnet lønns- og prisjusteringskostnadene våre til å ligge på 19 millioner. Vi har budsjettert med 26 millioner. Dette er bekymringsfullt, sier Omdal.

Dette utgjør et skille på syv millioner kroner, noe prorektor Omdal mener er en betydelig sum, selv for en så stor institusjon som HiST.

– Det er små marginer i høyere utdanning, og dette vil føre til at vi må ha et strammere budsjett enn vi har i år, sier han.

Foto: OPPFORDRER TIL SAMARBEID: Tora Aasland er uenig i at basisbevilgningene er skjevfordelte og råder utdanningsinstitusjoner til å samarbeide framfor å sammenligne.DEN BEKYMRINGSLØSE. Senere på dagen holder Tora Aasland pressekonferanse. Fra podiet fremst i rommet forteller hun at Regjeringen har vært forberedt på utdanningsbølgen, og gjort strategiske prioriteringer. 5600 nye studieplasser skal skapes. Men de fremmøtte er mer opptatt av basisbevilgningen – mange har fått inntrykk av at den vil kuttes.

Aasland avfeier dette, og påpeker at bevilgningen har økt fire ganger i løpet av de siste to årene. I tillegg nevner hun at budsjettene til universiteter og høyskoler skal styrkes med 50 millioner kroner. Dette er riktignok øremerkede midler, myntet på samarbeid skolene mellom skolene.

Dermed vil HiST utvilsomt sitte igjen med altfor lite penger til å dekke det anslåtte behovet. Aasland er imidlertid ikke enig i at det dreier seg om en skjevfordeling av midler.

– Det er mulig at det kan virke sånn når de sammenligner seg med andre skoler. Mitt forslag til skolene i i Nord- og Sør-Trøndelag er at de heller samarbeider framfor å sammenligne seg med hverandre, sier Aasland, som ikke har merket at det eksisterer forskjeller av den grad HiST påstår.

OPPOSISJONELL «MEDLIDENHET». Blant de som befinner seg i vandrehallen på Stortinget er Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen, som er mer enn villig til å si sin mening om saken. Han sympatiserer med forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

– Det er veldig synd på Tora som må late som hun er fornøyd med statsbudsjettet, for det er ikke bra, skal jeg være helt ærlig.

Røe Isaksen gestikulerer entusiastisk med armene, og legger som vanlig ingenting i mellom når han uttaler seg.

Foto: Nina Catrine Ulberg Lunde, Under DuskenIKKE IMPONERT: – Regjeringen gir ikke studentene mulighet til å studere på heltid, sier Anne Karine Nymoen i Norsk Studentunion.– Utdanningssektoren er en sterk sektor som sliter. Dette er en videreføring av hvileskjæret, sier han, og legger til at det er merkelig at utdanning blir nedprioritert på tross av Regjerigens pengebruk på mange andre områder.

– Mange institusjoner er kronisk underfinansiert, avslutter han.

TILBAKE I TRONDHEIM. På prorektors kontor er det ikke mye entusiasme å spore, og HiST går en mørk horisont i møte. I denne horisonten som det ligge flere kutt enn de allerede har opplevd.

– Vi er skuffet, det må vi si, sukker Omdal.

De fire andre rundt bordet løfter på hodet, ser oss i øynene og nikker samtykkende. Kommunikasjonssjef Morten Thoresen kommer med den endelige dommen for årets statsbudsjett.

– Med tanke på hovedområdene på statsbudsjettet er forskning og utdanning årets tapere, sier han.

En kort busstur unna befinner lærer- og tolkeutdanningen på Rotvoll seg, en av de avdelingene som har blitt hardest rammet av de økonomiske nedskjæringene de siste årene. Dekan Lasse Isaksen sier de har gjort sitt for å hindre at den økonomiske situasjonen skal gå utover studentene.

– Vi har forsøkt å skjerme studentene våre så godt som mulig hittil, og faktisk økt ressursene til undervisning i noen fag, sier han.

Det er likevel ikke til å stikke under stol at 2008 var et økonomisk tungt år for avdelingen, og dekanen håper å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

– Vi måtte gjennomføre kutt som en konsekvens av trangere økonomi. Vi mista femten prosent av arbeidsstokken, og det var utrolig hardt. Men slik det ser ut nå unngår vi å måtte kutte mer framover.

Framtiden, ja. Framtiden er dekanen positiv til, og han deler ikke skuffelsen over statsbudsjettet fra prorektors kontor noen lange steinkast unna.

– Vi er kjempefornøyde. Lærerutdanningen er helt klart vinneren i kunnskapsdepartementet sitt budsjett, sier han.

Lærerutdanningen får hundre millioner kroner til styrking og omstrukturering av studiet. Fra 2010 vil nemlig lærerutdanningen bli todelt; én for de som vil undervise på første til syvende årstrinn, og én for de som vil undervise på femte til tiende årstrinn.

– Hundre millioner er en formidabel styrking, og pengene er øremerkede midler, sier Isaksen.

– Er det nok til å få den styrkingen regjeringen ønsker?

– Den nye lærerutdanningsreformen kommer helt klart til å koste, men det er positivt at regjeringen har lagt inn penger til dette. Mange reformer blir gjennomført uten å få økonomiske midler, påpeker Isaksen.

KONSEKVENSTAKERNE. Midt oppe i alle tallene og byråkratiet sitter lærerstudent Kaja Borgen, en av de som vil merke realitetene av det nye statsbudsjettet på kroppen. Hun er fjerdeårsstudent ved HiST, og i tillegg er hun leder for Pedagogstudentene ved Rotvoll, en interesseorganisasjon for framtidige pedagoger. Hun har allerede sett hvilke konsekvenser nedskjæringene til høyskolen har hatt for lærerutdanningen.

– Rotvoll har opplevd mange kutt de siste årene. Faget Mat og Helse ble fjernet, kroppsøvingstilbudet ble redusert fra 60 til 30 studiepoeng og to masterutdanninger som tidligere var et samarbeid mellom HiST og NTNU er nå flyttet til NTNU, sier hun.

Heller ikke foreleserne har blitt vernet, og på beskrivelsen til Borgen kan det virke som om kurvene til antall lærerstudenter og antall lærere er omvendt proporsjonale.

– I år har de tatt opp flere studenter enn tidligere til første klasse, og samtidig har det blitt færre lærere. Dette fører til flere studenter per lærer, og mindre tid til undervisning og veiledning. I tillegg ligger det inne et forslag for perioden 2010-2012 som legger opp til enda mer nedbemanning, sier Borgen.

Dekanen uttalte seg positivt om statsbudsjettet, men Borgen er noe mer tilbakeholden. Bevilgningene til lærerutdanningen tar hun med en stor klype salt.

– Det er positivt at lærerutdanningen har fått 100 millioner, men storparten av dette kommer jo til å gå til omstrukturering av studiet fremfor å styrke det faglige, sier hun.

Prorektor Omdal sin spådom om et strammere HiST-budsjett til neste år ser hun på med et dystert blikk.

– Det er ikke mer å kutte på her.

– ULIK VIRKELIGHETSOPPFATNING. Tilbake på pressekonferansen i Oslo er spørsmålet om studiestøtte den store elefanten i rommet, og en konfrontasjon er uunngåelig.

– Jeg vet at studentene er frustrerte over at forslaget ikke gikk gjennom, men vi klarte dessverre ikke å få prioritert det, sier statsråden.

Hun understreker at forslaget aldri var noe løfte. Dette til tross for at partifelle og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell på et tidspunkt stilte seg selv som personlig garantist for at elleve måneders studiestøtte ville bli en realitet.

Aasland påpeker at basisstøtten på 87600 kroner vil økes til 89000 kroner i året. Hun medgir samtidig at dette er lite i den store sammenhengen, og har ikke noe konkret svar på når den utvidede studiestøtten vil være innen rekkevidde.

– Først vil vi gjennomføre en levekårsundersøkelse, så vi får et bedømmelsesgrunnlag, sier hun.

Også Anne Karine Nymoen og Ina Tandberg er til stede. Statsrådens pressekonferanse har ikke gitt dem håpet tilbake.

– Det var ikke så mye nytt å hente her, sukker Nymoen.

Ikke uventet er hun fortsatt tydelig oppgitt.

– At så mange er misfornøyde med statsbudsjettet er et klart tegn på at sektoren og statsråden ikke har lik virkelighetsoppfatning.

I Trondheim sitter 30 000 av statsbudsjettets tapere: studentene. På et personlig plan har de ikke fått gjennomslag for elleve måneders studiestøtte, og tanken om heltidsstudenten er fortsatt bare en tanke. På et helhetlig plan har ikke utdanningsinstitusjonene midler til å gi det faglige tilbudet man ønsker. Både posen og sekken er tom. Gullgliset til Stoltenberg glitrer ikke for studentene. Morgendagens helter er utvilsomt dagens tapere.