Slagkraftig skjenkestopp?
Offentlige rapporter viser mindre vold og et tryggere Trondheim etter at tidligere skjenkestopp ble innført i 2008. Likevel melder flere studenter seg til selvforsvarskurs enn noen gang før.
Tekst: Karoline Aursland, Tharald Giæver, Markus Tobiassen
En aprilkveld i fjor er 22 år gamle Ola Kristian Schiefloe på vei hjem etter å ha fulgt ei venninne til bussen. I det bussen har lukket dørene og begynner å kjøre, vender Ola Kristian nesa hjemover. På vei over Elgeseter bro kommer et knippe yngre menn gående i motsatt retning. Plutselig, uten noe som helst forvarsel, kjenner han en arm treffe ham hardt over øret og før han vet ordet av det ligger han på bakken. Rundt står fire gutter og sparker og slår.
– Det var helt uprovosert, sier han.
Ti måneder senere har klokken så vidt passert midnatt den torsdagskvelden i februar. I det politiet kaller «helveteskrysset» i Nordre, har feststemte studenter stilt seg i køen som i løpet av kort tid har blitt flere meter lang. Det virker som flere av studentene har drukket, men det er grunn til å tro at alkoholkonsumet vil fortsette fram til serveringen stenger.
Etter at Trondheim kommune i oktober 2008 endret skjenkestoppen fra 03.00 til 02.00 viser tallene at innskrenkningen har hatt en positiv effekt på voldsstatistikken. Fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009 registrerte politiet 246 voldsaker, mot 335 for samme periode et år tidligere. Det er nesten hundre færre voldsofre enn før.
STOR PÅGANG. Til tross for oppløftende tall på voldsstatistikken fylles stadig nye selvforsvarskurs opp. Interessen er større enn tidligere og studenter er i flertall på kursene.
– Kursene fylte seg fort opp, bekrefter Hunstad.
Det er først de to siste årene at jenter i økende grad har meldt seg til kursene. Som et resultat av den økende interessen ble det blant annet holdt et selvforsvarskurs for jenter i fjor høst, men i dag holder de kurs for både gutter og jenter.
Deltakerne har fått beskjed om å slå med flat hånd, mens de slår, sparker og leter etter øyeeplene til hverandre.
– Jeg har følt meg truet et par ganger, men jeg har aldri blitt utsatt for noe fysisk. Jeg har hørt om skrekkscenarioer om gjenger som er på byen for å banke opp folk, og det er greit å være forberedt, mener student Espen Basøy.
Han får støtte av Maren Frogner Werner, som også følger selvforsvarskurset.
– Nå er det bare lekeslåssing, men man hører stadig mer om voldsepisoder på byen, og man begynner jo å tenke litt over det. Det er godt å vite at man kan forsvare seg, sier hun.
FLYTTER PROBLEMET. Rapporten fra året som gikk er oppløftende sammenliknet med tidligere år, men tallet 246 forteller at vold og bråk på byen i helgene fortsatt er et problem. Gjennomsnittet ligger på tre til fem voldshandlinger hver eneste helg.
Daglig leder Emil Olufsen på utestedet DownTown tror ikke det har blitt mindre vold selv om tallene har gått ned.
– Jeg tror volden bare har blitt mindre synlig og foregår på arenaer der det er vanskeligere for politiet å gripe inn, forteller han.
Vi er på utestedets lagerromm sammen med Olufsen og vakten Thomas Bangsund. Olufsen fortsetter.
Den daglige lederen synes det er bekymringsverdig at festen blir flyttet til private områder der det er mindre mulighet for å hindre volden.
– Det er bare en måte å flytte problemene på. I Vadsø vil de gå tilbake til den gamle løsningen, sier han om skjenkebevillingsloven.
Den daglige lederen kjenner til flere motorsykkelklubber som driver med svart virksomhet, etter at de som driver lovlig har blitt pålagt restriksjoner.
STØRRE RISIKO. Olufsen tror den store folkemassen som oppstår i sentrum rundt stengetid øker sjansen for voldelige sammenstøt.
– Det er tydelig at mange ikke er klare for å gå hjem klokka to, og når rundt to tusen mennesker havner i gatene samtidig er det klart at det lettere oppstår slåssing, sier han.
– Hvis de som vil hjem klokka to begynner å dra da, mens de andre drar senere, får man en jevn reduksjon av folk i bybildet. Da tror jeg det ville blitt mindre knuffing og sammenstøt i taxikøer. Samtidig tror jeg det er nødvendig med en endring i norske drikkevaner. Hvis folk hadde gått tidligere ut og skjerpet alkoholvanene, tror jeg mye ville vært annerledes, forklarer Olufsen.
Klokken kvart på ett torsdag kveld står sitter en rekke taxisjåfører langs Olav Trygvasonsgate og venter på at noen vil hjem. En av disse er Tore Karlsen. Klokken er bare kvart på ett og Tore får tiden til å gå med «Nattønsket» og avislesing.
– Rushet av folk kommer gjerne i halv tretida, sier han.
Med unntak av noen enkelttilfeller opplever Karlsen sjeldent vold på jobben.
VISER IKKE HELE BILDET. Men selv om den erfarne taxisjåføren er fornøyd med å se lite til volden på jobb, er heller ikke han overbevist om at den øvrige volden faktisk har gått ned etter at kranene ble skrudd igjen en time før.
– Statistikk kan man gjøre som man vil med, sier Karlsen.
Han får støtte av Olufsen på DownTown, som tror skjenkeinnskrenkingen først og fremst er budsjettpolitikk.
– Politiet måler bare anmeldte saker, og det er en klar årsak til at antall anmeldte voldssaker har gått ned. Det er klart at politiet trenger færre ressurser på nattestid hvis den offentlige festen slutter tidligere. Et stort mannskap om natta koster mer enn på dagen, sier han.
Olufsen føler at statistikken har blitt brukt mot utelivsbransjen.
– Da vi stengte klokken tre, ble vi oppfordret til å anmelde så mye som mulig. Nå tør vi ikke anmelde noe som helst, fordi vi er redde for at de skal bruke det mot oss igjen, slik at vi må stenge enda tidligere, sier han.
Olufsen understreker også at terskelen for å anmelde er høyere fordi man vet politiet har mye å gjøre, og at derfor ikke alle saker behandles.
Olufsen understreker likevel at de melder fra om de alvorligste episodene.
IKKE REDD. – Hvis noen holder dere med begge hendene rundt halsen, hva gjør dere da? Jo, rykk armene hans til siden, kjør kneet opp i skrittet, slå ham i haka med knyttneven. Når han har mistet grepet, tar dere et skritt til siden og sparker ham i kneet. Når han så ligger på bakken gir dere ham et slag, før dere springer.
Krav Maga-leder Erlend Hunstad tar en kort pause fra selvforsvarsøkten. Han tror ikke frykten for å bli overfalt er «primærårsaken» til økte medlemstall, men at trygghet er en vesentlig årsak til at folk melder seg på kursene.
– Man lærer seg hvordan man skal håndtere ubehagelige situasjoner på vei hjem fra byen eller mens festen fortsatt er i gang på utestedene. Det er ingen tvil om at dette fører til selvhevdelse og en større følelse av trygghet, forteller han.
Han drar frem episoden fra utestedet Down Town der en tjue år gammel jente ble voldtatt på dansegulvet 31. oktober i fjor, som eksempel.
– Det ville vært bedre hvis jenta for eksempel hadde slått de mennene som overfalt henne, fordi det ville tiltrukket oppmerksomhet rundt hva som skjedde, forklarer han.
På tross av slike episoder er ikke Ola Kristian Schiefloe, som ble overfalt på Elgeseter bro i april i fjor, redd når han er ute og går sent på kvelden.
– Men jeg er absolutt mer på vakt nå enn tidligere, sier han.
Selv om han ser tanken bak lovendringen, tror ikke Schiefloe nødvendigvis at volden går ned ved å stenge kranene.
– Jeg tror det er mer virkningsfullt å ha flere politibetjenter på vakt, forteller han.
DELTE MENINGER OM GODE TALL. En fersk meningsmåling utført av Sentio på oppdrag fra Actis foretatt i fem av Norges største byer, viser at hele 62 prosent av befolkningen mener at maksimaltiden for skjenking av alkohol bør være klokken 02.00 eller tidligere. Videre mener over halvparten at tidligere skjenkestopp vil føre til mindre vold.
Da den rødgrønne regjeringen i 2008 fremmet forslaget om en strengere alkohollovgivning, var ønsket om å redusere antall voldhandlinger en sentral faktor. Dette ble støttet av forskningsmiljøer som har påvist at mer fyll fører til mer vold. Kommunen og politiet i Trondheim er glade for å kunne melde om at volden har gått ned.
På den andre siden av debatten finner vi politiske partier som Høyre og Frp som, i følge en artikkel i Adresseavisen 18. juni 2009, spådde en økning i voldsepisoder ved innføringen av tidligere skjenkestopp. De samme partiene har tatt til orde for en mer liberal skjenkepolitikk, og en differensiert alkoholpolitikk. Høyre mener blant annet at mer synlig politi i gatene vil føre til mindre vold.
BRA MED SELVFORSVAR. Sikkerhetsvakten Thomas Bangsund Olufsen mener det er fint at studentene går på selvforsvarskurs.
– Grunnen til at man går på selvforsvarskurs er kanskje like mye fordi det er gøy å trene, som at folk faktisk er redd for å havne i bråk. Men det er utvilsomt fint at de lærer seg hvordan man skal håndtere vanskelige situasjoner, forteller Bangsund.
Det har hendt at vakten har måttet legge folk i bakken fordi de har vært aggressive.
– Da har det enkelte ganger ramlet ut både sakser og kniver, forteller han.
Bangsund understreker likevel at han sjelden er redd på jobb og at vaktene, så langt det lar seg gjøre, forsøker å holde volden nede rundt utestedene på nattestid.
PÅ EGENHÅND. Politiets logg fra den siste helga i januar melder om slåsskamp på et utested i Midtbyen med mulig brukket nese, «vill slåsskamp» i en drosje og om en mann som blir lagt i jern i Nordre etter å ha slått til to vakter. Felles for mange av helgens hendelser var at politiet var raskt til stede og fikk roet tumultene.
En blid Espen på selvforsvarskurset håper at øvelse gjør mester, og at han klarer seg dersom hjelpen er langt unna og han kommer i en vanskelig situasjon.
– Jeg tror det skal gå etterhvert. Om jeg lærer meg noen triks, får jeg en ekstra trygghet. Jeg satser på at instinktene slår inn og sørger for at jeg får dem til – at jeg klarer å skade vedkommende såpass at jeg kan komme meg bort, sier han.
