Tradisjon tro

På Marinen ruller en stilig, grønn amerikaner i anledning Smørekoppens 85-årsjubileum. Herligheten selv er døpt Kromprinsen og eies av Smørekoppen, linjeforeningen til maskinstudentene på Gløshaugen. Modellen er en 1953 DeSoto Powermaster, enhver Smøregutts våte drøm. Kromprinsen har vært et symbol for Smøregutter siden den stolt ble kjørt inn på Gløshaugen den 8. april 1997.

– Vi feirer bilens jubileum hvert år, forteller Ferdinand Solvang, som er sjåfør og leder for komiteen som holder bilen vedlike.

Kromprinsens oppgave i dag er å kjøre det respektive styret rundt i byen og holde et øye med dagens arrangement.

– Dette er vår store stolthet, sier Solvang, og retter blikket mot bilen.

Lang historie

Historien om Smørekoppen går tilbake til 1916, da Akademisk Forening Ambolten ble stiftet. I 1922 så A/F Ambolten sin død, men tanken om en linjeforening gjenoppsto noen år etter, og i 1928 ble A/F Smørekoppen stiftet. Det er 1928 man regner jubileet fra, og tradisjonen tro feires jubileet ett år for sent. grunnen er at man det første året glemte å feire jubileet. Smørekoppen er altså 86 år gammel, ikke 85.

Denne formiddagen er det duket for konkurranse, når to bitre fiender møtes på Marinen i anledningdet tradisjonsrike rebusløpet mellom produktutvikling og produksjon (tidligere maskinteknikk, red. anm.) og marinteknikk. Rebusløpet så igjen dagens lys under planlegging av Smørekoppens jubileumsuke etter mange års opphold. Sist gang det ble arrangert rebusløp var i 1996.

– I 1993 måtte løpet avlyses fordi det var så ekstremt vanskelig, sier Erik Jacobsen, som har vært med på å lage oppgavene til årets rebusløp.

Medlem på livstid

Begge linjers kor er representert. Tåkeluren fra marinteknikk og Swinghulet fra maskin. De to oppmøtte korene har hver sine tradisjoner når det kommer til klesdrakt, Swinghulet med sine sorte hatter og røde detaljer, og Tåkeluren med sine matroslignende uniformer med blå krager, som de selv syr på i begynnelsen av hvert semester. Tåkeluren startet på 60-tallet som et seriøst kor, men nå er de mest opptatt av å ha det gøy og ifølge seg selv spre glede hvor enn de går. Jens Christoffer gjølme er leder av koret Tåkeluren og han er i godt humør.

– Vi er et bra kor og et dårlig kor. Det er et bredt spekter. Vi har fokus på å ha det gøy. Dette er den beste måten å inkludere førsteklasse i linjeforeningen på, og her er alle velkomne. Blir du tatt opp her, er du medlem på livstid.

Rivaliserende linjeforeninger

A/F Smørekoppens nåværende phormand er Ingrid Skrede, som studerer produktutvikling og produksjon på andreåret. Hun ble valgt inn i september og innsatt i januar.

– Hvorfor er maskin og marinteknikk fiender?

– Jeg vil ikke si vi er fiender. Marin og maskin er to veldig like studier. Mannhullet, marinteknikks linjeforening, ønsker å hate oss. Vi har mer hat til linjeforeningen Omega, som er linjeforeningen til elektronikk og kybernetikk, sier hun med et lurt smil.

Skrede syntes bare det er morsomt med rivalisering.

– Vi har en tradisjon: Hver gang vi nevner Omega, skal vi avslutte med å si avsky.

Røverhistorier

På Smørekoppens kontorer er det flere ivrige sjeler som jobber aktivt med linjeforeningen. En av dem er tidligere formann Jørgen Erichsen.

– Smøregutter, som er et kjønnsnøytralt klengenavn på linjeforeningens medlemmer, har lenge hatt et anstrengt forhold til linjeforeningen for elektronikkstudentene. Denne rivaliseringen går tilbake til gamle NTH, da maskinstudentene og elektronikkstudentene kranglet om hvilken ingeniørgren som var den gjeveste. Her er det selvfølgelig ingen tvil om hvem som hadde - og har - rett, sier Erichsen.

– Har du noen røverhistorier på lur, Erichsen?

– Et av de tidligere Smørekoppenstyrene søkte rektoratet ved NTH om å legge ned sivilingeniørstudiet innen elektronikk.

Hvor seriøs denne søknaden var er noe uklart. De syntes rett og slett ikke det var nødvendig med elektronikkstudenter.

– Det forslaget ble ikke vedtatt, legger Skrede til.

En gang smøregutt, alltid smøregutt

Skrede forteller at de i år sendte ut julekort fra Smørekoppen til en mann som ble uteksaminert fra maskinstudiet ved NTH i 1961. Han hadde blitt så glad at han scannet julekortet og sendte det ut til hele klassen som gikk ut samme år.

For å bli tatt opp som smøregutt i første klasse må man gjennom «de grusomste prøvelser». Et tema Skrede ikke har lyst til å prate så mye om.

– Det består av fysiske og psykiske prøvelser i løpet av en dag. Det er mye hemmelighetskremmeri knyttet til dette ritualet.

Ritualet blir endret fra år til år, og ifølge Skrede prøver man å gjøre det litt mildere enn før.

– De fleste vil at de som kommer etter skal ha det verre enn de selv hadde det. Det er ment som team-building . Ingen har vondt av det, og det er ment å skulle være slitsomt, sier Skrede.

Formannen mener at Smørekoppens viktigste funksjon er å skape tilhørighet og samle studentene både sosialt og faglig.

– Vi har mange tradisjoner, men det er ingen hinder for nytenkning. Vi er ikke låst av tradisjonene, de går hånd i hånd og hjelper oss å være kreative.

En tradisjon Smøregutter holder fast ved er formann-kasting. Dette består i å fysisk kaste formannen så lang som mulig. Denne noe spesielle handlingen finner sted når det arrangeres skitur opp til en av koiene.

Dårlig taper?

– Rebusløpet var utrolig morsomt. En av oppgavene var å få tak i signaturen til ordføreren i Trondheim. Jeg fikk tak i vara-ordføreren, men det holdt dessverre ikke, forteller Skrede.

Hvert lag fikk utdelt ti gåter som ledet til et sted i Trondheim. På hvert sted deles det ut en oppgave. Blant annet måtte man ta en selfie med en prest, få tak i en størst mulig, sort dametruse og løse en ligning med et «vilt integral».

– Hvem vant rebusløpet i år?

– Ingen kommentar, sier Skrede og ler.

Det var Mannhullet.