Trondheims skjulte skatter

Vintermørket har senket seg over Trondheim. Byens innbyggere haster fra sted til sted. Skuldrene blir heiset opp, lua blir dratt ned over ørene og skjerfet godt surret rundt halsen. Kanskje er det eneste som frister å komme inn, skru på varmen, og helle noe varmt i koppen? Byen har mer å by på om man drister seg ut for å utforske byens kriker og kroker.

HØYT OG LAVT

Regnet plasker ned og bølgene slår inn fra fjorden. Vi er på tokt, med en liten stige under armen, for å oppleve et av de bortgjemte stedene i Trondheim som man finner om man leter godt. Vi er blitt tipset om hvor vi finner Galleri Phil Moore, men uansett hvor godt kjente i byen vi påberoper oss å være så tar det litt tid før vi finner det.

Det er ikke uten grunn vi har tatt med oss stige og lommelykt denne sene kvelden i desember. Inngangen er høyt oppe på veggen, under ei bro – der jernbanen går. Vi plasserer stigen, klatrer opp, og krabber gjennom en åpning.

Steinene knaser under føttene våre, mens lommelyktens lys skjærer gjennom mørket og avslører hva som skjuler seg rundt oss. På veggen er det skrevet «Galleri Phil Moore» med store bokstaver, den første bekreftelsen på at vi er på rett sted. På veggen til høyre henger et lite utvalg av bildekunst. Det er på ingen måte et overveldende utvalg som møter oss. Man kan nok si det er en minimalistisk stil over det hele.

Galleriets utstilling kan denne dagen by på et stoffstykke med referanser til hippiefestivalen Burning Man, et innrammet maleri og et knippe kunstfotografier. Det hele er ganske røft og enkelt. Det som er fascinerende med galleriet er at det visstnok endrer seg fra tid til annen. Kunsten er i stadig utskiftning. Hvorvidt dette stemmer kan ikke undertegnede si med sikkerhet. Det vi kan si er at beskrivelsen vi ble gitt av galleriet på forhånd var ganske annerledes fra det som møtte oss.

FRA BRASIL TIL TRONDHEIM

Under Sparebank 1 sine lokaler i Søndre gate venter en nesten like godt gjemt skatt.

Rommet er nesten helt mørkt, det er bare én liten lyskilde i taket. Noe gir følelsen av å ikke være alene i rommet.

Det tar noen minutter før øynene venner seg til mørket, og man kan skjelne skikkelser i mørket. Skulpturer som lener seg mot deg. Mange skulpturer. Fra skyggene kan man skimte hele 72 skikkelser, alle over tre meter høye, og man føler seg liten i sammenligning. De fleste skikkelsene står på hver sin side av betrakteren, og det skapes et inntrykk av at de lener seg over deg med betraktende blikk. I midten sitter en kvinnelig skulptur og dier en salamander, dermed navnet på verket: «Salamandernatten».

Kunstverket er gitt til Trondheim kommune av kunstneren Kjell Erik Killi Olsen, og står som en permanent utstilling. Verket er skapt til São Paulo-biennalen i Brasil i 1989, og utgangspunktet er kunstnerens engasjement for bevaring av regnskogen. Utstillingen er åpen i bankens åpningstider.

PÅ HISTORISK GRUNN

Trondheim er en historisk by, og dette kommer fram på de mest overraskende steder. På samme sted som «Salamandernatten» er det også en historisk utstilling – en utgraving. Restene av en kirkemur, skjeletter, mynter, og et kammer. Tre utstoppede ravner står i forskjellige positurer langs den ene veggen og ei utstoppa ugle henger fra taket og kaster skygger, som et symbol på at disse mørke omgivelsene en gang var omringet av liv.

Ruinene ble oppdaget under ei utgraving på 1970-tallet. Utstillingen har som mål å gjøre kirkeruinene mer tilgjengelige for publikum, og det man kan se i dag er kirkens krypt. Utstillingen gir et håndgripelig og nært bilde av Trondheim i ei anna tid. Den over tusen år gamle byen vi bor i har mange skjulte skatter, og man føler seg privilegert der man vandrer gjennom et av byens historiske minner.

Man har ofte sine faste ruter og steder man besøker, og det er lett å glemme hva som skjuler seg utenfor allfarvei. Det er mange ting å finne i byens kriker og kroker – man behøver bare miste seg selv litt i byen for å komme dit.