Udødelig karaoke i Klubben

– Kom igjen nå! Er det noe liv her?

Tre jenter med bandnavnet «The amazing threesome» har tatt over gulvet nede på Strossa. Hun ene rapper litt som spice girl gjorde i refrengene sine på nittitallet, mens de to andre følger rytmen med kroppen som om det var deres livs siste show.

– Jeg kjenner ikke de der ass, mumler en fyr fra sofaen mens han drar litt på smilebåndet. Han kjenner de åpenbart.

Sjarmerende sangfugl

En time tidligere er ikke hælene i taket riktig enda. En skjerm er satt opp for anledningen og viser ulike musikkvideoer. Da klokken slår ti fylles lokalene sakte, skjermen blir svart og sangteksten til Bob Dylan-klassikeren To make you feel my love kommer til syne.

Ei jente som står på gulvet begynner å synge og gjør karaoke til alt annet enn kleint. Allerede etter å ha sunget første tone, har hun utvilsomt økt prestasjonsangsten til alle de andre påmeldte betraktelig. Noen klapper, en annen jente gråter lettrørt. På tross av et lite publikum, er applausen stor da sangen avsluttes.

Jenta som synger heter Oda, og har ikke overraskende en liten sangkarriere bak seg. Tidligere har hun vært med i UKM, vært aktiv i kulturskolen i Randaberg og gjort noen solooppdrag. Mer sangkarriere ligger også i vente for 20-åringen.

– Det er litt kult. Jeg synger i koret Cantus, og vi skal være med på den internasjonale introlåten til den nye Disney-filmen Frozen , forteller hun.

For tiden studerer hun til å bli maskiningeniør, men drømmen om en aldri så liten sangkarriere slipper ikke taket.

– Min største drøm er egentlig å synge på en nattklubb, litt sånn jazzaktig, men først er det jo fint å synge for et litt mer ukritisk publikum. Det er det som er så kult med karaoke, forteller hun.

I kveld er hun med kjæresten sin og to venninner. De roser sin venninnes talenter opp i skyene, men ingen virker særlig gira på å synge selv.

– Om jeg skulle sunget noe, måtte det blitt Barbie girl. Den har liksom en passe mengde mannlig vokal, sier kjæresten til Oda, Erland.

Hennes andre venninne vil ikke synge, og begrunner det i musikalske traumer fra barndommen. Hun sitter heller glad og fornøyd som publikum og sipper sin første lovlige drink.

– Egentlig kom vi hit fordi noen hadde lyst på sprit, sier Oda og kikker på venninnen sin.

Hallelujastemning

For mange er det nok nettopp spriten som gjør at de tar mikrofonen fatt denne kvelden.

Flere og flere skriver seg opp på sanglisten. Noen tar karaoken på alvor, mens for andre øker stemningen på lik linje med alkoholinntaket, og sang utvikler seg til roping.

– Så mye lidenskap, så lite talent, kommenterer en mindre engasjert publikummer.

Feedback-faktoren har tatt over for X-faktoren, men ikke for alle. De som kaller seg «The amazing threesome» sitter i en sofa rett ved scenegulvet. De fniser og venter på til det er deres tur til å synge igjen.

Får jeg lov å snakke litt med dere? spør jeg. Hun ene forteller de andre at det er pressen og med det første svinger hun ene på håret, smiler stort og svarer.

– Så klart!

De forteller at de har kjent hverandre siden tidenes morgen, og mener det er livsgleden som gir dem inspirasjon og mot til å lage show på en helt vanlig karaoketorsdag.

– Vi gir alt for at folk skal huske oss, sier de og fniser.

«Maria!» ropes opp, og de hopper synkront opp fra sofaen for å ta tak i mikrofonen. Det var ikke deres tur.

– Vi har skrevet oss opp på sikkert fem sanger, så det er ikke så lett å følge med, sier hun ene.

De holder bandmøte mens de venter, fniser og drikker opp sin tredje øl for kvelden. Eller fjerde, bekrefter en annen. Da de omsider har kommet seg tilbake på scenegulvet, ropes det ut til publikum.

– Are you ready for some girlpoweeeeer? Kom igjen nå!

Hender reises i været, klappingen gjør folk svette i håndflatene og allsangen brer seg i rommet til selv den ensomme sjelen bakerst i rommet som ikke har fått øye på karaokeskjermen før nå. Trioen opptrer fnisende og lykkelige med en livsglede som får selv en edru journalist til å føle på lykkepromillen.