Utebrygg i barteby
April er så godt som sommer i Trondheim. Når gradestokken viser et par plussgrader er det bare en ting å gjøre: På med solbrillene og frem med utepilsen.
Tekst: Skrumpelevra og Kuppelhau
RAMP
«Det beste i livet er gratis eller 'vertfall ganske billig» sa de blodrøde rapperne i Gatas Parlament i sangen «Tredager'n» . Noe slikt forventes også når en bestemmer seg for å nyte årets første utepils på Ramp, Svartlamoen.
Det sitter allerede seks til syv gamle travere ved baren og rundt om i lokalet. Rockerne kurerer gårsdagen med en duggfrisk Dahls. De rene og pene lokalene virker innbydende, med refleksjoner av sola i det lakkerte trepanelet. En smilende bartender med tatoveringer utenfor skjortebremmen spør om hva han kan by på.
– Har de bare Dahls og Frydenlund bayer i sitt sortiment, undrer Moralske Tømmermenn.
Lettelsen danser over skuldrene når man retter blikket mot tavlen over ovnen i kjøkkenet og ser at stedet har langt mer på menyen.
– Vi tar en Carlsberg Jacobsen Extra, svarer Kuppelhau.
Neppe tilfeldig er etiketten merket «økologisk», og med disse dråpene øverst i glasset koser man seg godt i selskap med bartebyens forbipasserende idealister, idet Hallertauhumlen smeller mot ganen. 50 spenn for en fin opplevelse. Terningkast 5.
BLÆST
Neste vannhull er Blæst langs Solsidens travle promenade, der refleksgule midtlivskriser, nybakte foreldre og spradebasser staker sin vei gjennom tidsklemma. Inne overses øltappene og smaksløkene peker mot kjøleskapet med importøl. Etter et par minutter indre dialog med tungen og ganen faller valget på en Erdinger Weissbier.
– Ah, hveteøl, utroper Kuppelhau i ren begeistring.
Stjernene drysser ned i margen i notisblokka når bartenderen henter de lange glassene rett fra frysen. Han heller så ølet skånsomt ned i den kalde vasen, og tar seg tid til å forføre ut det siste skummet innen han ber om betaling.
– En selvfølgelighet blant kjennere, sier Skrumplevra, som har førstehåndserfaring med både tyskere og ølet deres.
Neil Youngs spinkle røst fra høyttaleranlegget viskes ut av samtaler med løst og fast idet man finner seg et bord tettest på fortauet.
– Jeg kjenner en skrekkblandet fryd nå som leppene snart skal berøre glasset og skummet. Å fryse fast leppene til alles spott og spe er langt ifra ønskelig, sier Moralske Tømmermenn.
Men den fineste hvete som noen gang er tappet på flaske skuffer ikke, og opplevelsen er total.
– Her sitter vi og mesker oss med en kald én i sola. Se på alle de misunnelige blikkene vi får, humrer Kuppelhau, tydelig tilfreds over hvordan livet leker nå.
Hveteølet vinker til en smilende drøvel og alle fem sanser nikker anerkjennende til et behagelig helhetsinntrykk for den nette sum av 81 kroner. Terningkast 6.
ANTIKVARIATET
Blikket er i plan med Bakklandets tettpakkede brostein, når vurderingen av Antikvariatets halvliter med Dahls blir gjennomført. Noe skuffende er det at Antikvariatets skjulte skattkammer, Bokbaren med sitt store utvalg av øl, er stengt.
– Ingenting er mer selvfølgelig enn at bartebyens eget øl skal nytes her i denne typiske trønderske utegården, påpeker Moralske Tømmermenn.
Mannen bak disken, med sixpence og helskjegg, smiler hjertelig og krever ingen identifikasjon når det spørres om studentpris på ølet. Vel ute under presenningen har en klikk førtiåringer med gamle dressjakker, dårlig champagneføring og røyklatter okkupert den eneste varmelampa, og en får raskt kjenne Nidelves kalde ånde der man sitter i skyggen.
– Her har man vært så mang en gang før, og dahlsen vekker gode minner i munnvikene, konstaterer Skrumplevra.
Av testens utvalgte øltyper er det dahlsen som står studentenes lommebok nærmest.
– Blant lokalbefolkningen roses denne for å ikke sette flekker på trøndernes vinrøde skjorter eller hvite tennissokker, sier Kuppelhau og ler.
Og derfor nytes en slik folkeøl best på plasser som nettopp Antikvariatet. En behagelig Dahls til en behagelig sum: 56 kroner, men skuffende at Bokbaren var stengt. Terningkast 4.
MIKROBRYGGERIET
Veien går videre til stedet som ligger midt i midten, men likevel ikke har en bråkete uteservering. Til tross for prinsegatas nære beliggenhet er Mikrobryggeriet et avskjermet og rolig sted å nyte en kald en.
– Noe hjemmebrygget og sesongbetont må være et must her, sier Kuppelhau med tilløp til snøvlig.
De to andre er enig, og straks sitter de med hver sin kalde sesongøl kalt «Våren», med smak av sitrus og gress.
– Hvem putter gress i øl da, spør Skrumplevra.
Moralske Tømmermenn kikker strengt over på henne, men lar det tydeligvis gå. De er der for å ha det hyggelig.
Det er ikke varmt i Trondheim nå, men alkoholen gjør sitt for å varme opp de tapre tre.
– Spesiell denne her, kanskje ikke den beste jeg har smakt. For 73 hele kroner burde man kunne lage bedre øl enn dette, sier Skrumplevra og mimrer tilbake til den fine tiden i solen på Blæst.
Men sola er gått ned, ølet blir varmt og traverne vil videre inn i ølhimmelen.
– Ålreit øl detta altså, men de kan bedre, konstaterer Moralske Tømmermenn. De to andre har allerede forlatt bordet. Det ble med dette. Terningkast 3.
BRUKBAR
Så er turen kommet til hipsternes og Carlings-rockernes travle hovedkvarter: Brukbar. Det er nå duket for utepilstestens mørkeste kapittel.
De tre er på en snurr, som bartenderens bart, og ønsker noe eksklusivt.
– Jeg anbefaler «Double Extreme Imperial Wheat Stout» fra Haandbryggeriet. Hele ni fuckings prosent, sier han og smiler.
De tre kikker på hverandre og smiler. Herfra går det bare en vei.
– Fy fader, se på den sirupen her da, sier Kuppelhau og kikker opp fra det mørke i glasset.
Han får ikke svar. Moralske Tømmermenn er fremdeles forskrekket over testens dyreste øl, mens Skrumplevra stadig er forbauset over de mange varmelampene.
– Dette er det nærmeste man kommer helårs utepils, sier hun.
De andre nikker anerkjennende. Og mens de tørste utsendte nærmer seg medlemsskap i Trondhjems Alkoholikerforening er det vanskelig å skille ordene fra hverandre. Notisblokken er for lengst lagt bort, men på spørsmål om hipsterbula stod til forventningene er alle enige:
– Fabelaktig for smaksløkene!
«Dark Force» burde nok nytes i mer edrulig og sulten tilstand, for dette er testens mektigste og ikke minst dyreste med sine 110 kronasjer. Terningkast 4.
ILA BRAINNSTASJON
Turen fra midtbyen til Ila er det ingen som husker mye av, annet enn at Moralske Tømmermenn ble liggende igjen. I ettertid ble det mumlet om at «det var jo den dagen det var så bratt, så det var ikke rart vi mistet han». Nok sagt, etter lengre tids spasering åpenbarte endelig den gamle brannstasjonen på Ila seg.
– Jeg skal ha øl, sier Skrumplevra og lener seg over bardisken.
Javel Captain Obvious. Kuppelhau har allerede introdusert vårt ærend som utepilstestere.
– Hva kan du anbefale herr Servitør, spør Kuppelhau og unngår såvidt å snuble i sine egne stavelser.
Øyeblikket senere, lykkelige med hver sin «Brooklyn brewery» lager i hånden sitter de to i en intim bakgård. Mørket har senket seg, men merkelig nok finnes de ikke kalde.
– I denne gamle brannstasjonen har sommeren endelig ankommet Trondheim, sier Skrumplevra salig.
At noen påpeker at brannstasjonen aldri lå her, men på andre siden av veien, går ubemerket hen.
– Jævla ålreite folk da. Og god øl. Her kan jeg sitte i timesvis altså, sier Kuppelhau.
Skrumplevras hode tilter bekreftende.
– Dette er testens desidert beste sitteplass. Men 66 spenn for en 0,33 er i dyreste laget. Hva med terningkast 5, spør hun kameraten.
Med for lite blod i alkoholomløpet er det vanskelig å svare. Det ble med en femmer.
I eksamensperioden publiserer vi saker fra den siste papirutgaven av Under Dusken. Høstsemesterets første utgave kommer 14. august, og nettredaksjonen er tilbake på jobb samme uke.
