Wunderbaum og kjærlighet

Parkeringsplassen på Tiller er fylt med biler av alle slag. Det står 16 biler her, de fleste av eldre årgang med Wunderbaum i frontruten. Høstluften fylles av billyd. Hyl fra dekkene til en bil som sladder, en motor som ruses til det smeller i eksosrøret, bass fra et bagasjerom, latteren til to som flørter.

Kjæresteparet Pia Drageid (22) og Joachim Skjærbusdal (21) står utenfor en bil og tar seg en røyk.

– Denne gjengen møtes stort sett hver dag. Det er ikke alle som er med så ofte da. Vi har en messengergruppe som heter «Skrensegruppen» hvor vi avtaler tid og sted. Det er også veldig mange andre rånegrupper i og rundt Trondheim, sier Pia.

Hva er det som er så tiltrekkende med råning?

– Det er først og fremst samholdet og det sosiale som bringer oss sammen. Folk er hyggelige og det er lett å komme inn i miljøet. Men det er klart det hjelper med en interesse for bil, forklarer Joachim.

Pia supplerer:

– Alt er jo bedre enn å sitte hjemme i sofaen, alene hver eneste dag. Da blir man fort deprimert og tiltaksløs. Her får man seg venner. Noen å betro seg til. Det snakkes jo om så mye mer enn bil også, sier hun.

Kjæresteparet.

Joachim og Pia traff hverandre gjennom felles venner, men ble sammen i en bil på vei fra et biltreff på Stølen til et billøp utenfor Trondheim.

– Det er mye hyggeligere å ha en date i en bil. Da kan vi kjøre rundt, høre på musikk og snakke. Eller så kan vi parkere, lene oss tilbake, og se på soloppgangen, sier hun smilende til Joachim.

Pia var ikke interessert i bil før hun traff Joachim, men nå er hun også blitt en Opel-entusiast. Hun rekker å vise fram bilder av drømmebilen, en Opel Omega, før motorrusingen fra de andre bilene tiltar. Alle setter seg i bilene. En senket BMW stopper like ved og ruller ned ruten. Det utveksles informasjon om kjørerute.

«Cruiserute».

– Nå skal vi kjøre Flakk-rundt, eller Byneset-rundt. Det er en fin «cruiserute». Vi slipper lyskryss og tett trafikk. Vi står jo egentlig mest i ro på parkeringsplasser og lignende, sier Joachim i det han starter opp motoren.

Bilene trekker ut på E6. Der ligger de som en lang slange. Det blir satt på musikk. Høy musikk. Fartsgrensen blir overholdt, ingen av bilene kjører forbi.

– Vi er nok mer opptatt av å overholde trafikkreglene enn folk flest. Det kjøres sjelden for fort, og det kjøres aldri med promille, sier Joachim gjennom stillheten som oppstår av en kortslutning på høyttaleranlegget.

– Jeg har krasjet tre ganger. En gang i en fjellvegg, en gang i et autovern, og en gang i en togbom. Men det har vært lav fart alle gangene så jeg har sluppet unna skader og sykehus, sier han.

Aldersgrense.

Det er stort sett folk i alderen 16 år og oppover i gruppen.

– Det er egentlig ikke noen aldersgrense for hvor lenge man kan holde på med råningen. Men folk finner seg andre ting å drive med. Kanskje de får familie, sier Joachim.

Joachim og Pia kjører en 30 år gammel Opel Senator. Den fremstår ikke oppgradert eller pimpet på noen som helst måte.

– Dette var noe av det absolutt mest luksuriøse man kunne kjøpe for 30 år siden, men jeg kjøpte den for 4000 kroner. Det er kvalitet i alle ledd. Nå står det en 140 hesters motor i den. Jeg har også oppgradert anlegget, men forsøker å holde bilen så original som mulig. Det er et artig prosjekt, forklarer Joachim.

Politi og uteliv.

Rånerne er vant til hyppig kontakt med politiet. Fra samfunnet ellers har ikke rånerne møtt mange fordommer.

– Det hender at politiet kommer innom og klager på høy musikk, eller mye lyd. Men det er ikke alltid det er vi som er kilden til støyen. Ofte kommer det enkeltbiler innom som bråker særlig mye, men det går som regel fint. Vi har en god tone med politiet, sier Pia.

Joachim har aldri prøvd utelivet i Trondheim. Han foretrekker å ta en fest i bilen eller å være hjemme hos venner fremfor å bruke opp alle pengene sine på byen.

– De spiller jo så høy musikk der at man ikke kan høre seg selv tenke. Du vet heller aldri hvem du møter, det er så mye rart, sier han.

Hvordan begynner man med råning?

– Jeg har holdt på med bil siden 13-14 års alderen. Hele vennegjengen begynte samtidig. Min far er også veldig glad i bil. Slik sett har det alltid vært en naturlig del av livet mitt. I tillegg er jeg mekaniker av yrke, men jeg er ikke lei enda, sier han.

Bilene svinger inn på parkeringsplassen på Tiller igjen. Flakk-rundt er gjennomført.