Hardtslående læremester

Wærøy er sportslig leder og trener i Apollo bokseklubb og har flere Norgesmesterskap i bagasjen. Interessen for boksing kom allerede som liten guttunge.

– Jeg har alltid vært fascinert av boksing, og det å kunne utmanøvrere en som er sterkere enn deg selv. Enhver gutt ønsker å være flink til å forsvare seg, være sterk og klare seg selv. Det har alltid ligget i meg, sier han.

– Faen, jeg vil bli trener

Wærøy har drevet med både karate og jiu jitsu som ung, men selve boksekarrieren kom senere i livet. En rekke tilfeldigheter førte ham dit han er i dag. Et ødelagt kne gjorde at Wærøy sluttet med karate, han møtte kona og sluttet å trene helt. Etter å ha jobbet som telemontør og musiker, innså han plutselig en romjulsdag på 90-tallet at han måtte gjøre noen forandringer.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta en pause. Jeg hadde vært innom boksing såvidt som ung, og ville prøve det igjen. Men jeg var for gammel til konkurrere. Så da bestemte jeg meg for at faen, jeg vil bli trener, forteller han.

Drivkraften til Wærøy er sammensatt av mange faktorer. Både det å kunne se resultater fort og å hjelpe ungdom som har kjørt seg fast i et spor de ikke kommer seg ut av selv, gjør det hele verdt det.

– Det har bestandig vært i meg å ville hjelpe, særlig ungdommen. Det irriterer meg at myndighetene ikke tar tak i enkle ting i Norge for de unge. Ungdommer er det eneste fornuftige stedet å sette inn støtet. Det er forbanna viktig. Politikere glemmer ofte det, sier Wærøy.

Regjeringsskifte kan oppheve forbud

Nå som det blir regjeringsskifte kan proffboksing bli lovlig i Norge. I et intervju i radioprogrammet Reservebenken sier Wærøy at det er mye som er viktigere enn boksing i Norge, men at han er glad for å bli kvitt de rødgrønne akkurat når det gjelder proffboksing.

Wærøy ønsker at studenter i Trondheim som er interessert i sporten vil gjøre mer for å forandre forbudet mot proffboksing. Han ser mye kraft og energi i studentmiljøet, og mener at studentene har mer makt enn de er klar over.

– Tenk bare på opprørene på 60- og 70-tallet og hva studentene fikk til da. Jeg sier det igjen, det er de som er fremtiden, sier han.

Wærøy har alltid vært målbevisst. At andre ler av det, bryr han seg ikke noe om.

– Det får de bare gjøre. Kall meg gjerne en drømmer eller idiot, jeg gjør akkurat som jeg vil, uansett hva bygdedyret sier. I boksing sier vi «talk the talk, walk the walk». Jeg er ikke noe redd for å gjøre alt om igjen, sier han.

Et speilbilde av livet

Boksing er en tøff sport. Likevel er det i følge Wærøy flere og verre skader innen amerikansk fotball enn det er i bokseverden. Han mener at man er nødt til å være de tøffeste, og at det er et både psykisk og fysisk slit å drive med boksing. Det handler ikke om å gå fra start til mål og bare puste seg gjennom distansen, i boksing må du tenke, ellers får du juling.

– Det som fascinerer meg innenfor ringen er at der finner du alle følelser du ellers kan finne i livet. Det er lidenskap, sorg, tårer og blod. Det er et speilbilde av livet, sier Wærøy.