Idrettsutøvere har bedre karakterer og oppmøte

Statistikk fra Los Angeles Unified School District (LAUSD), som omfatter over 600.000 studenter ved offentlige skoler i Sør-California, tyder på at det å drive med idrett ved siden av studiene gir et positivt utslag for både oppmøte og karakterer.

Tallene, som først ble omtalt av LA Times, viser at de omlag 35.000 studentene i LAUSD som i skoleåret 2010-2011 var med på et idrettslag både hadde høyere karaktersnitt og bedre oppmøte enn de som ikke bedrev idrett. Og differansen var ikke ubetydelig; idrettsutøverne hadde 21 dager mer oppmøte i løpet av skoleårets 180 dager, og et karaktersnitt (GPA) som var mellom 0.55 og 0.74 høyere (på en skala som går fra 0 til 4).

USA vs. Norge

Skoledistriktets idrettssjef, Barbara Fiege, uttalte at tallene «beviser det som har blitt antatt, at deltakelse i idrett på videregående skole, i snitt, har en positiv innvirkning på studentens akademiske progresjon sammenliknet med resten av studentmassen.»

Det er imidlertid viktig å understreke at tallene kommer fra USA, hvor både skolesystemet og kulturen er ulik de norske forholdene, og at de gjelder for studenter på «high school»-nivå, som i Norge tilsvarer videregående skole.

Amanuensis Jan Erik Ingebrigtsen ved NTNUs institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap sier at utslagene også er å finne her hjemme, og flere undersøkelser viser en sammenheng mellom fysisk aktivitet og det å gjøre det godt på skolen. Han påpeker imidlertid at det er vanskelig å si noe sikkert om bakgrunnen for forskjellene.

— Det er en sammenheng også i Norge, i alle fall i en viss alder, men årsak-virkningsforholdet er mer problematisk, sier Ingebrigtsen.

Veiledning og oppfølging viktig

I forbindelse med tallenes publikasjon fremmet LAUSDs idrettsjef tanken om at de positive utslagene skyldtes den daglige veiledningen gitt av kvalifiserte trenere som «forstår forholdet mellom akademisk og atletisk suksess». Det er en uttalelse amanuensis Ingebrigsten kan si seg enig i.

— God veiledning og hjelp fra trenere er svært viktig. Om vi ser på fotballagene i eliteserien, så er noen av dem veldig flinke til å følge opp spillerne, og det er en viktig faktor for om man får tatt utdanning ved siden av idretten eller ikke, sier han.

Selv om forskere understreker at trening er positivt for både konsentrasjon og psykisk velvære, er eksamensperioden tradisjonelt sett dårlige tider for besøkstallene ved SiTs treningssentre. Å ta seg en treningsøkt etter en lang dag på lesesalen kan være viktig for mange studenter, men å komme i form tar tid, poengterer Ingebrigtsen:

— Det er viktigere å trene før eksamensperioden, enn i den. Det tar tid å bygge opp den fysiske formen, og det er denne formen man er avhengig av i eksamensperioden.

Tosidet psykososial medalje

Ingebrigtsen, som er opptatt av forholdet mellom idretten og samfunnet, trekker også frem de såkalte psykososiale effektene av trening, som han mener er viktigere nå enn før.

— Det er et trykk i samfunnet og et stort fokus i media på å ta vare på kroppen sin. Dette gjør at effekten av å trene blir større, sier han og utdyper:

— Forventningen om at man skal holde seg i form, fører til at de som gjør det vil føle at de har oppfylt forventningen, og derfor føle seg bedre. Dette krever imidlertid at man befinner seg i et miljø hvor denne forventningen er reell.

På samme måte kan det å ikke trene bli en ekstra stor belatsning, som følge av forventningspresset.

— Baksiden med dette er at presset kan føre til negative konsekvenser for de som ikke liker å trene. Det er to sider av denne medaljen, sier Ingebrigtsen.