Kulene på bordet

Trondheim Snooker så dagens lys i 2010. Sunnmøring og daværende fysikk- og matematikkstudent Odne Oksavik hadde blitt introdusert for sporten på Dora av broren sin. De var en studentgjeng som spilte en stund, men ettersom folk var ferdige med studiene og flyttet, ble de færre og færre. Oksavik hang opp lapp der han spurte om folk kunne være interessert i å starte en snookerklubb. Ti gutter tok kontakt og det hele var i gang.

– Det var mest fokus på fortjeneste og salg på Dora. Etter hvert krevde vi ganske høyt nivå på bord og utstyr, og fant ut at vi måtte starte for oss selv for å få til det bra nok, forteller Oksavik om tiden i 2012 da beslutningen om å finne egne lokaler ble tatt.

Snookerbord er ingen billig investering, så for å få til dette måtte de ta opp lån.

– Vi fem som starta klubben stilte oss selv som kausjonister, og så kjøpte vi disse bordene fra England, forteller klubblederen ivrig.

– Det som gjør snooker morsomt å drive på med er at det er veldig krevende og man har en usedvanlig bratt læringskurve, forteller Oksavik.

Navnet «snooker» ble brukt om førsteårskadetter i den britiske hæren som var stasjonert i India på 1800-tallet. Spillet med samme navn oppstod også her. Bordene er større og kulene mindre enn i spillet de fleste i Norge feilaktig kaller biljard.

– Dessuten handler det ikke bare om å senke kuler, slik mange tror, man kan også spille såkalt «safe», som vil si å gjøre det vanskelig for motstanderen, legger han til.

Størst i Norge

I dag er Trondheim Snooker Norges største snookerklubb, både i antall medlemmer og bord. Driften finansieres med støtte fra idrettsforbundet og medlemskontingent.

– Det ble veldig dyrt på Dora, for da betalte man for hver time. Her betaler man en månedsavgift, så prisen blir jo en helt annen hvis man er her en del, sier Oksavik.

Klubben har rundt 40 betalende medlemmer, noe som avhenger litt av årstidene. Vinteren er høysesong for snooker, mens det om sommeren går litt dårligere.

– Det er ganske stor spredning i alder på medlemmene. Alt fra fjorten til seksti år, forteller han.

Han forteller at klubben ønsker å nå ut bredere enn de har greid til nå. Kun et fåtall av medlemmene er studenter, og de er ingen aktive jenter.

– Det er litt synd da. Vi ønsker flere kvinnelige snookerspillere i Norge, så alle er velkomne til klubben, forteller Oksavik.

– Bedre med snooker enn deltidsjobb

– Jeg har drevet med biljard (pool) siden barndommen og satsa aktivt fra tredjeklasse videregående, forteller Audun Risan Heimsjø.

Geografistudenten er en av klubbens aller beste spillere. I fjor ble han bestemann på rankingen i hele Norge.

– Jeg tok et par medaljer i EM, men nådde ikke helt opp, så da gikk jeg over til snooker, legger han til.

Heimsjø forteller at den viktigste utviklinga i biljardsport skjer når man er ganske ung.

– Man kan se hvem som som kommer til å bli best ganske tidlig. Hvis man ikke får nok progresjon fram til man blir cirka tjue år, går det ikke like fort etterpå. Det var nok en viss tvil der selv om jeg nådde ganske langt. Da går det egentlig ikke, medgir Heimsjø som grunnen til at proffdrømmen ikke ble satset videre på.

Nå kombinerer han snooker med geografi-studier på Dragvoll, og stortrives med hverdagen sin.

– Trondheim Snooker er litt av grunnen til at jeg har valgt å studere her. Forholdene er fantastiske og klubben er den beste i Norge. Dessuten er det nært Dragvoll, sier han fornøyd.

Heimsjø har reist med landslag i pool fra han var tretten år, og synes det nå er veldig deilig med litt roligere omstendigheter når han nå har bosatt seg som student i hjembyen.

– Det er bedre å kombinere studiene med snooker enn deltidsjobb, sier han og humrer.

Vil nå ut til flere studenter

Trondheim Snooker har et brennende ønske om å verve flere studenter. Oksavik forteller om plakater som har blitt hengt opp både på Dragvoll og Gløshaugen, men han mistenker at nye plakater fort har satt de i skyggen.

– Jeg var lenge student i Trondheim selv, og da var det mange som ville være med å spille, forteller Oksavik mimrende.

Han forteller at når folk kommer for å prøve, blir de fort «solgt». Oksavik mener at alle er redd for at det skal være så vanskelig, men når de først prøver, så er det veldig gøy.

– Snooker er nesten litt som meditasjon, når man bare står og trener, sier Oksavik og smiler.