9 ting du ikke visste om kaffe

Snaut 20 kaffehunder deltok på kurset som ble holdt av Silje Arnevik og Roy Davidsen, henholdsvis kursholder og produktsjef i Dromedar.

For de av oss med utrente smaksløker er det vanskelig å kjenne veldig stor forskjell på kaffetyper. Davidsen forteller at han lett gjenkjenner forskjell i kvalitet.

– I en blindtest skulle jeg nok klart å skille mellom kaffe av ulik kvalitet. Å kjenne igjen sorten eller landet den er dyrket i blir kanskje verre, sier han.

1. Fin kaffe skal smake lite

Underveis i kurset får deltakerne smake kaffe fra ulike deler av verden, de aller fleste av en ekslusiv variant. Smaken kan fortelle deg noe om opprinnelseslandet.

– Virkelig god kaffe skal ikke ha mye smak! Når en kaffe har en veldig markant smak er det ofte uønsket, som gjerne kommer av at bønnene er overutviklet, forteller Davidsen og nevner amerikansk kaffe som et eksempel.

Den Sør-Amerikanske kaffen smaker bitrere, mens kaffe fra Øst-Afrika er mer fruktig. Men du må kjenne etter for å merke forskjellen. Kursdeltagerne får lukte, slurpe og drikke brygg fra de fleste produserende landene.

– Den fineste kaffen er et renere produkt, og smaker derfor mindre. Mye smak kommer fra stoffer du ikke egentlig ønsker i brygget ditt, sier han.

2. Kaffe ble opprinnelig brukt medisinsk

Kaffe kommer opprinnelig fra Etiopia, og har historisk blitt brukt av medisinske årsaker. Ikke overraskende fungerer det godt som avføringsmiddel, som også var en sentral funksjon.

I Norge ble kaffe introdusert på 1800-tallet, på en tid da alkoholrestriksjoner ble mer og mer vanlig. Kaffe fungerte som et nytt nytelsesmiddel i en periode der produksjonen av brennevin var på et lavt nivå. I dag drikker 19 av 20 nordmenn kaffe daglig, og vi konsumerer i gjennomsnitt hele seks kopper daglig, noe som tilsvarer åtte kilo per hode årlig.

Omtrent 60% av kaffen vi drikker i Norge er fra Brasil. 20% er fra Colombia og resten fra andre Sør-Amerikanske eller afrikanske land.

3. Kaffe har et bredere aromaspenn enn både vin og øl

Av fem ulike typer kaffe blir deltagerne bedt om å fortelle hva det minner om: Assosiativ smaking, kaller Arnevik det. Hver deltager skal få en unik opplevelse. Bark, jul, hest, kjøtt, nøtt, mugg og peis er blant de mer kuriøse smaksopplevelsene som blir nevnt.

– I en kopp kaffe kan det spores nærmere 800 unike smaker, forteller Davidsen.

– Det nærmeste man kommer kompleksitet innenfor drikkevarer er nok øl. Vin derimot er bare gjæret fruktsaft, det er helt ukomplisert, sier kaffeentusiasten.

LES MER: "There's nothing like a real good cup of coffee"

4. Tilberedelse kan trumfe prisnivå

Det kan være tøft å få plass til den dyreste kaffetypen i et studentbudsjett. Heldigvis er det mer å hente i riktig tilberedelse enn "riktige" råvarer. Ifølge Davidsen kommer man langt med å være påpasselig med blandingsforhold, rent utstyr og en konsekvent tilnærmelse til bryggingen. Her er det viktig med presise måleinstrumenter, men også at du faktisk drikker kaffen umiddelbart.

– Nylaget kaffe er viktig om du er opptatt av smaken. Om du i tillegg brygger kaffen på litt billigere råvarer bør den drikkes veldig varm for å være best mulig. Følgelig kan dyr kaffe godt avkjøles en anelse lenger, sier Davidsen.

– Det opprører meg mer når folk ødelegger en god kaffe ved å brygge den feil, enn når de lager billig kaffe på riktig måte. Kaffen vi kjøper i norske butikker kan være helt OK , sier han.

5. Oppbevaring påvirker smaken

Oppbevar kaffen i posen du kjøpte den i! Om du vil gå et steg lenger, kjøp hele kaffebønner. Da kan du kverne akkurat den mengden kaffe du vil drikke: Slik holder råvarene seg mye lenger.

– Kaffe kan sammenlignes med et brød: Det er best når det er ferskt og nylagd. Smaken på kaffe dør sakte men sikkert jo lenger det er siden den ble kvernet, og du ville vel aldri åpnet brusflasken i butikken før du tar med flasken hjem, spør Davidsen.

LES MER: Slik tryller du frem skikkelig god kaffe

6. Verdens dyreste kaffe kommer ferdig fordøyd

Om du vil ha en smaksopplevelse med det lille ekstra, er kaffe av typen Kopi Luwak sannsynligvis noe for deg. Denne indonesiske kaffen blir hentet fra avføringen til palmesivetten, et kattedyr.

– Kaffebønner av denne typen blir altså hentet fra avføringen til dette kattedyret, forteller Davidsen.

Prosessen er kontroversiell, i hvert fall om du er en dyrevenn. Dyrevernere har kritisert fremstillingen av denne typen kaffebønner og måten dyrene blir behandlet på.

7. Svart kaffe har høyest koffeininnhold

En vanlig oppfatning blant kaffekonsumenter er at sterkere kaffe gjerne har et høyere koffeininnhold. Dette stemmer ikke, forteller Davidsen.

– Det er litt pussig når trøtte mennesker ber om en dobbel espresso "for å våkne": Espresso har lite koffein sammenlignet med vanlig, svart kaffe. I tillegg er det mer koffein i lysbrent enn mørkbrent kaffe, sier han.

8. Kvaliteten på vannet er viktig

Ikke uventet er det mye vann i en kopp kaffe. I et brygg er blandingsforholdet 1,3% kaffe, 98,7% vann. Derfor er det viktig at vannet faktisk er drikkbart.

– I Norge er dette ikke noe problem, vi har svært godt drikkevann. I andre land er dette et større problem: Noen kaffebarer har like mye fokus på rensing av vannet som på kaffekvaliteten, sier Davidsen.

9. Kapselkaffe kan fungere - men kun for miljøsvin

For en ekte kaffeentusiast er kapselkaffe fra for eksempel Nespresso en kjip hastevariant. Davidsen er delvis enig.

– Kaffe fra kapsler kan sammenlignes med Fjordland. Det er først og fremst for de som er late eller alltid har dårlig tid. Men verre er det at aluminiumskapslene som blir igjen ikke kan resirkuleres, sier han med en liten pekefinger i retning kapseldrikkere.

– Koffeinfri kaffe derimot, er ikke egnet for noen som helst som liker kaffe, advarer Davidsen.