Et lite, storslagent øyeblikk

UKA er i gang, og det både med pomp og prakt. Oppgaven med å lose de gallakledde frammøtte gjennom kvelden falt av sedvane på 250 sangere og orkestermusikere fra Samfundets Symfoniorkester, TKS, samt TSS, akkompagnert av to relativt kleine konferaniserer. Med et program spekket med alt fra Disney-musikk til klassiske svisker, var det klart for en storslagen aften. Det ble det også, men et snakkesalig publikum hindret det fra å bli UKAs store høydepunkt.

Program for enhver smak

Både orkesteret og korene fikk, under kyndig ledelse av dirigenter Gavin David Lee og , vist fra starten hva de var gode for. Med Carl Orffs «O Fortuna», imponerte ensemblet med et stort dynamisk spenn og tydelig spill, selv i de svakeste partiene. I de massve tuttipartiene var det umulig å ikke få gåsehud langt nedover ryggen. Av og til var det lett å glemme at det var en gjeng amatører som satt på scenen.

Gåsehuden tok ikke slutt med det første, med blant annet filmmusikk fra How to train your dragon, og Harry Potter som høydepunkter. Et par skikkelige svisker ble også servert, blant annet arien «Toreador» fra Carmen, med Lars Eggen som solist. Her viste virkelig orkesteret bredde, med en leken tolkning av klassikeren.

Temaet for kvelden var «Nostalgi». Nostalgisk ble det også, i alle fall for oss født en gang mellom slutten på 80-tallet og starten på 90-tallet. Tittelmelodien til Barne-tv-klassikeren Flukten fra Dyreskogen, var flott spilt, selv om åpningstaktene ble druknet av et overentusiastisk publikum.

Publikumet dødens dal

For det er og blir publikumet som setter en demper på konserten. Under konsertens tredje stykke, en morsom medley av Disney-sanger sunget a capella, klarer ikke publikummet å la være å snakke. Snakkingen blir bakgrunnsstøy gjennom hele konserten, og legger en demper på flere store musikkopplevelser. Det er virkelig synd at orkestert og korene ikke får det publikummet de absolutt fortjener. Til neste UKE: skjerpings.

Allsang og sabling

UKEsjefen fikk tid til å holde den tradisjonelle festtalen. Talen ble avsluttet med sabling av musserende, uheldigvis noen sekunder etter at nedtellingen var ferdig.

Som seg hør og bør ble hele staseligheten avsluttet bokstavelig talt med pomp og prakt, BBC-favoritten Pomp and Circumstance. Dirigenten hadde for anledningen sneket på seg en Union Jack-vest, i god «Last night of the Proms»-stil. Samtlige instrumentgrupper fikk muligheten til å briljere, noe de gjorde med overskudd.

En solid avslutning til tross, allsangen av den folkekjære studentervisa ble kveldens høydepunkt. Og om det skulle råde noen tvil: Den absolutt beste versjonen av Nu Klinger får man på promenadekonserten.