Knauskoret på hjemmebane
Torsdag kveld er det stappet på Knaus, og lokalet er fylt med sitteplasser helt inntil scenen. Herfra kan Knauskoret spytte på meg mens de synger, og jeg føler allerede at dette må bli bra.
Tekst: Maria Lund Krogstad
Når Knauskoret kommer på scenen er det for en gangs skyld ikke i de karakteristiske, stripete buksene, men frykt ei! Fargepaletten er ivaretatt, og mdet er lett å kjenne dem igjen til tross for en mer pyntet stil enn vanlig. Kvinnene er i skjørt, svart topp og sølvglitrende genser under, mens mennene er kledd opp i svart bukse og skjorte med sølvdetaljer. Samtlige har glitter i ansiktet, og de ser smashing ut. Det lover dermed godt for forestillingens helhet, siden navnet er «Showtime».
Les også: Fikk du med deg Emilie Nicolas i Storsalen på fredag?
Repertoaret er det ingenting å utsette på. Det er et variert sangutvalg som tar oss gjennom livet i showbusiness, akkurat som lovet. Konserten beveger seg gjennom hele spekteret fra upbeat gladsanger til rolige, mer dystre låter. Jeg tar meg i å tenke «Shit, den ja!» om de fleste låtene jeg hører, mye av materialet har jeg glemt at eksisterer. Nå kommer dessverre aldri originallåtene til å være bra nok, for Knauskoret nailer samtlige.
Se video: Har du fått med deg Karlson på taket i Cirkus enda?
De åpner sterkt med «Let me entertain you», og det gjør de uten tvil. Jeg er entertained gjennom hele konserten og merker knapt at det har gått en time når det er over. For min del var høydepunktene framføringen av «Fredag», hvor alle virkelig genuint koste seg på scenen, og «Wonderchild», som bare var en utrolig bra prestasjon fra alle involverte.
At disse folka gjør dette frivillig og uten betaling er ganske vilt, for de er så ufattelig talentfulle hver eneste en. Det som gjør opplevelsen best er at du ser hvor mye de koser seg på scenen, med stigende engasjement og energi gjennom hele konserten. Det er noe eget med å se folk som koser seg skikkelig med det de driver med, og den gleden er smittsom. Publikum klapper og jubler, og jeg tror ingen angrer på å ha tatt turen opp på Knaus denne kvelden.
Revycafeen leverer: UKErevyens forkastede sketsjer kommer til sin rett
Det er bare én ting som drar ned opplevelsen, og det er ikke Knauskoret sin feil. På nesten annenhver låt det et gult lys som blender meg, og sannsynligvis flere. Det er plent umulig å se på scenen mens dette lyset er på, og jeg tar meg i å lukke øynene. Dette er synd, men også det eneste jeg har å ta denne konserten på. Helheten, sangene, kostymene, koreografien, alt er på plass.
Jeg har null peiling på musikk annet enn å vite hva jeg liker, og dette, det likte jeg.
