Sjarmerende sang i Storsalen

Første kveld av UKAs G-helg fikk et underholdende og sjarmerende punktum da Candiss inviterte til konsert på Samfundet 9. oktober. Selv om konserten ble utsatt en hel time så ikke det ut til å sette en demper på humøret til publikum, som entusiastisk satte i gang med allsang før dørene til Storsalen åpnet halv ett. Det anes at det var mange tidligere korister blant publikum, som har møtt opp for å se gamle sangtradisjoner bli videreført av den nye generasjonen.

Utsettelsen så heller ikke ut til å påvirke candissene i særlig stor grad. Etter at en introduksjonsvideo oppfordret publikum til å «find something pink» kom de rosakledde jentene hoppende inn til den tradisjonelle Candiss-sangen.

En kveld i humorens tegn

Konserten ble sparket i gang med en låt basert på Jessie J, Ariana Grande og Nicki Minaj sin «Bang Bang». Fremføringen var proppfull av selvironisk «gangsta»-holdning, med bakovervendte capser, store hetterjakker og imponerende rap-talent fra to av candissene. Publikum jublet høylytt, og var med på moroa fra første strofe.

Etter åpningsnummeret og et kjapt kostymeskift ble svarte t-skjorter og rosa snekkerbukser byttet ut til fordel for sommerkjoler og bare føtter. Neste låt, «Roberto», ble en morsom vise om en ferieflørt som viser seg å være litt for god til å være sann. Candiss var klare for å underholde denne kvelden og publikum eksploderte i applaus og høylytte «WOOO!» mellom hvert nummer.

Men koret var der ikke utelukkende for å drive ablegøyer. Konserten fikk en stemningsvending da «Kom heller til meg her på fjellet» ble fremført. Denne nydelige balladen hypnotiserte hele Storsalen, som ble så stille at du kunne høre en hårnål falle i parketten. Spenningen sitret helt til siste strofe, før Storsalen igjen brøt ut i applaus og gledesrop.

Druknet litt

Selv om sangtalentet definitivt er på plass har tekstene en lei tendens til å drukne i backingvokal og akkompagnement. Dette gjelder spesielt de gangene koristene treffer de aller lyseste tonene. Det skjedde under åpningsnummeret og gjentok seg flere ganger i løpet av konserten. Selv med seks mikrofoner på scenen kom ikke alltid sangen like tydelig fram. Det er synd, for når koret virkelig flesker til er de kjempedyktige.

Den litt alvorlige vendingen gikk fort over til humor igjen. Sketsjene som skulle hale ut tiden for kostymeskiftene var alt fra håpløst kleine til helt OK, men heldigvis gjorde låtene mer enn opp for det.

«Olav», en morsom kjærlighetsvise til den perfekte mann – eller kanskje hest – og et potpourri om UKA slo definitivt godt an. Potpourriet tok for seg alt fra UKEfølelsen og Samfundet til studier og studietid i Trondheim, iblandet litt harselas med universitetssammenslåing. Nummeret brakte fram både nostalgiske smil og tårer om hverandre hos de aller fleste.

Vi ville ha mer

Da konserten først fikk skikkelig driv begynte den dessverre å gå mot slutten. «Vi bryr oss», kveldens nest siste nummer, tok for seg slacktivisme og folk som skal redde verden via Facebook-grupper. Et selvsikkert og stilig nummer, med en tematikk som strengt tatt fortsatt er gjeldende.

Den store avslutningen ble «Bingen», en hyllest til alt som kan foregå i sengen både med og uten klær. Candiss stilte opp i fotsid pyjamas, morgenkåper og annet nattøy, like selvsikre og flotte som i de tradisjonelle svarte t-skjortene og rosa snekkerbuksene.

Deretter kunne de nok en gang danse blide og fornøyde ut av Storsalens vidåpne dører, til stående ovasjon fra et fortsatt engasjert og lykkelig publikum.