Sjonglering og hjortepenis

Tekst: Johanne Meisingset Lund, Maria Bonnevie-Svendsen Furuheim

UKA-17

UKA arrangerte fredag hele fire forskjellige spritsmakinger. Under Duskens representanter var til stede på den desidert mest nasjonalromantiske: smakingen av norsk brennevin.

36 håpefulle, hvorav 30 menn, og et overveldende antall gløsinger, var tilstede i Bodegaen på Samfundet denne kvelden for å teste tre typer norsk gin og to typer annen brennevin. Det er ikke første gangen store mengder alkohol blir konsumert i Bodegaen, men denne gangen er den norsk. Spesielt norsk gin er nemlig i vinden som aldri før, kan spritkjenner og kveldens konferansier Steinar opplyse oss om.

I verdensklasse

Norsk gin er blitt kåret til verdens beste to år på rad, og begge verdensmesterne er tilstede i kveld i flaskeform. Her skorter det ikke på kvaliteten. Forventningene lar heller ikke vente på seg - opptil flere av kveldens deltagere er kledd i dress, noe vi velger å tolke dithen at sprit er et tema som taes på alvor av studentmassen i Trondheim. UKAs frivillige tar serveringen på alvor, og selve arrangementet virker seriøst og nøye planlagt.

Kvelden begynner rolig med den laveste prosenten, en Oslobasert sprit karakterisert av kveldens konferansier som en hipstergin - «tørr og fin i stilen». De oppmøtte er høflige, stille og følger spent med. Kanskje litt for stille, for konferansieren skåler gjentatte ganger høyt i forsøk på å få med seg publikum.

Gjøgleri og vitsing

Underveis stiger dog stemningen i takt med prosenten. Spritkjenner Steinar er en entertainer, og det er vanskelig å si om han begynner å bli brisen, eller om han speiler sitt smått påseilede publikum. Her er ingen spytting i glasset. Tredje flaske er i konsum, og Steinar fistpumper i ekstase. Den er en slags norsk calvados, med ettersmak av eple, sier han, mens han sjonglerer med flasken.

Gjøgleriet har sin effekt, og latteren sitter løsere i et avslappet publikum. Men nå, underveis i drikkingen, begynner Steinar å fortelle personlige anekdoter om egen fyll og festing. Kontakten med publikum er påtakelig, men smakingen virker mindre og mindre seriøs. På dette punktet begynner også vitsene å gå over streken.

Under smakingen av den fjerde flasken, en eplebrennevin fra Lier, er Steinar nå tydelig rørt over norsk brennevinsproduksjon. Publikum bes kjøpe norsk på polet og dele med sine venner for å «feire norsk kultur» - et stikkord som sender sterke assosiasjoner til den pågående politiske verdidebatten.

Påfyll, takk!

Smakingen er nå ferdig, og noen ber freidig om påfyll. Steinar er ikke sen med å fylle på glassene med slantene som er igjen, samtidig som han med glede meddeler at den verste spriten han har smakt var laget på hjortepenis.

– Jeg likte den ikke, men det hadde sikkert asiaterne gjort, sier han mens han etterligner en stereotypisk asiater, til høylytt latter, og noen bekymrede blikk.

Under Duskens utsendte fikk ikke lov til å smake på spriten selv, men tross tvilsom sjargong virket det som om opplegget falt i smak hos publikum. Noen skulle videre på tequilasmaking om en time, og vår sidekompanjong Ivar hadde også deltatt på romsmakingen.

– Jeg identifiserer meg mer som en romdrikker, men vitsene var morsommere nå. Det var også en bonus at det var påfyll, meddeler Gløshaugen-studenten.