Triks til motorfolket

Klokken tolv var Dødens Dal allerede ganske full av forventningsfulle publikummere i alle aldre, til tross for at arrangementet ikke begynte før klokken ett.

Det var rigget til en liten kjørebane utenfor teltet hvor aspirerende fristilmotorsyklister kunne få prøve seg på å kjøre mellom høyballer.

Oppvarming

Cirka tjue minutter før arrangementsstart dukker Richard Bugge Andersen opp på scenen for å varme opp publikum. Andersen er en legende i det norske motorsportmiljøet, og eier av bilen «Lillegul», som ble brukt av Anders Baasmo Christiansen i filmen «Børning». Andersen gjør forsåvidt en god jobb, men han høres ut som en fanboy og kan bli litt for entusiastisk til tider. Ro deg ned, du preker til menigheten!

Det siste kvarteret telles ned fra storskjerm, og selv om teltet aldri er mer enn halvfullt, er det fullt nok til at det blir trangt om plassen for de som står fremst. Stakkars unger som må vente i et bikkjekaldt telt som er åpnet for anledningen.

Flere triks, mindre skryt

Men de får det de kom for. Når hovedpersonen André Villa endelig dukker opp, er det med halsbrekkende stunts og et lag av ryttere i verdensklasse. Det som trekker ned er at de bruker for mye tid på å snakke om sine prestasjoner og triksene de utfører. De bruker også en god del tid på å oppfordre publikum til å kjøpe capser, t-skjorter og gensere. I et telt fylt med unger og foreldre fremstår dette som i overkant kynisk, på tross av at Villa og de andre lover å skrive signaturer. Dessuten holder de på i et knapt kvarter før de bestemmer seg for å ha en pause på tjue minutter, noe som er skuffende for både store og små.

Når de kommer tilbake er det likevel med en gjeng med unger som driver med fristil-kjøring, og det er en fin gest. De får, naturlig nok, ikke lov til å prøve seg på hoppene, men bare det å få kjøre etter André Villa er nok en opplevelse og inspirasjon for livet. Den siste halvtimen fylles opp med ennå mere selvskryt, og en lineup hvor hver rytter fremfører sitt vanskeligste triks.

Det er ingen tvil om at alle involverte kan det de holder på med, men med litt mindre prat og ingen pause hadde dette blitt en hakket mer fornøyelig opplevelse.

Les vår anmeldelse av kveldsshowet her.