Polariserende arkitekturdebatt: – Mennesker trenger skjønnhet
Dagens arkitekturdebatt må nyanseres, mener arkitekturstudent ved NTNU, Jo August Berntzen Landfald.
I 2024 startet arkitektstudenten Jo August Berntzen Landfald Instagram-kontoen «Arkitekturopprøropprøret» for å sette søkelys på modernistisk arkitektur. Landfald forteller at faren hans tidligere drev en Facebook-side med samme navn.
– Jeg spurte om å få ta initiativet videre på den plattformen jeg selv brukte, og det fikk jeg lov til, sier han.
Navnet på kontoen spiller på Arkitekturopprøret, og er humoristisk ment, men også en kritikk av deres fremtoning, forklarer Landfald.
På kontoen publiserer han bilder av det han mener er vellykket modernistisk arkitektur, for å trekke frem prosjekter han opplever at faller under radaren i arkitekturdebatten.
– Jeg forsøker å formidle de arkitektoniske kvalitetene på en så nøytral måte som mulig, uten å påstå at noe er rett eller galt.
– For dårlig og stygt
Saher Sourouri er daglig leder for organisasjonen Arkitekturopprøret. Han forteller at bevegelsen opprinnelig startet i Sverige og spredde seg til Norge i 2016. Det var først i 2021 at det ble et nasjonalt fenomen.
– Arkitekturopprøret mener at dagens stedsutvikling og arkitektur er for dårlig og stygg. Dette mener vi skaper mistrivsel blant befolkningen.
Ifølge den klassiske romerske arkitekturen skal arkitektur være varig, funksjonell og vakker. Dette er en holdning alle arkitekter fulgte før modernismens filosofi gjorde sitt inntog på 1930-tallet, hevder Sourouri.
– Modernistisk arkitektur anerkjenner ikke at mennesker trenger skjønnhet og vakre omgivelser for å trives.
Han går enda lengre og uttrykker sin personlige mening om modernistisk arkitektur.
– Personlig mener jeg at et hvilket som helst modernistisk bygg kunne forsvunnet fra jordens overflate uten at jeg ville blitt lei meg.
– Alt skjæres over én kam
Landfald mener at arkitektene har et viktig ansvar i byggeprosjektene.
– Arkitektene jobber med de rammene og midlene de får for å tegne et prosjekt så fint som mulig. I det siste har ikke alltid resultatet blitt så bra, og da er det viktig å ta kritikken på alvor.
Her trekker han frem Arkitekturopprøret som en positiv stemme i debatten.
– Arkitekturopprøret har vært flinke til å inkludere befolkningen i debatten, og det skal de ha skryt for. Dårlig arkitektur har konsekvenser. En bygning blir kanskje stående i hundre år, og da kan vi ikke tillate at prosjektet er dårlig eller stygt, mener Landfald.
Samtidig understreker han at byggeprosessen involverer langt flere aktører enn bare arkitektene.
– Alt fra byggherrer til entreprenører og utleiere påvirker resultatet, og alle har sine interesser. Samtidig er jobben vår å designe bygninger. Vi må bruke de mulighetene vi har til å lage noe så fint som mulig og ta ansvar for det i ettertid.
Likevel mener han at modernismen ofte får skylden alene.
– Problemet med dagens arkitekturdebatt er at begrepet «modernisme» blir syndebukk. Alt skjæres over én kam og stemples som stygt, mener Landfald.
Landfald peker på at både klassisk og modernistisk arkitektur er brede fagfelt med stor variasjon.
– Det finnes mange modernistiske bygninger som er dårlige. Det er jeg enig i. Men det finnes også mange som er veldig gode, og de burde ikke stemples som stygge bare fordi de faller inn under stilarten modernisme.
Han trekker frem både St. Hallvard kirke i Oslo og Wesselkvartalet i Asker som eksempler på god arkitektur.
– Dette er vakre, modernistiske bygg som har fått masse anerkjennelse for sine kvaliteter og som jeg mener er utført spesielt godt.
For Landfald handler Instagram-kontoen derfor ikke om å starte en motbevegelse, men om å bidra til en bredere samtale.
– Kontoen er ikke ment som en motreaksjon. Jeg legger ut innleggene for å vise at modernismen også har gode kvaliteter, og dette kan bidra til å skjerpe forståelsen av hva vi faktisk liker og misliker i arkitekturen.
Befolkningens preferanser bør bli satt i sentrum
Sourouri mener modernismens dominans i norsk stedsutvikling er en sum av mange faktorer, men aller mest mener han at det handler om hvem stedsutviklerne lytter til.
– De har primært vært opptatte av å lytte til arkitekter og fagfolk. Så hverken estetikk, skjønnhet eller hva befolkningen liker og trives med har vært tema når arkitektur skal bygges, mener Sourouri.
Arkitekturoprøret tegnet et motforslag til NRKs nye kontorer på Ensjø i Oslo. Deretter bestilte de en meningsmåling fra Norstat for å finne ut hvilket av forslagene osloborgene foretrakk. Resultatet var at 80 prosent av deltakerne i meningsmålingen foretrakk den klassiske stilen fremfor den modernistiske.
– Slike meningsmålinger har vi gjort mange ganger, og resultatet er det samme hver eneste gang. Et stort flertall synes at klassisk arkitektur er langt vakrere enn modernistisk.
Professor og programleder for arkitektur ved NTNU, Steffen Wellinger, mener på den andre siden at det blir feil å sette fagfolkenes og befolkningens preferanser opp mot hverandre. Han mener at god arkitektur handler om helhet, ikke bare om estetikk.
– De visuelle kvalitetene er viktige, men det er en hel rekke aspekter som må tas hensyn til for å skape god arkitektur. Og arkitekter er faggruppen som er utdannet til å håndtere denne komplekse helheten i dialog med mange andre aktører.
– Polarisering fører ikke til bedre arkitektur
Wellinger setter pris på at det finnes en arkitekturdebatt i Norge. Samtidig understreker han at Arkitekturopprøret kan ha en tendens til å forenkle utfordringene ved å fremheve klassisk arkitektur som den eneste riktige løsningen.
– Det finnes mange forskjellige løsninger på problemet, og disse løsningene må tilpasse seg de kontekstene vi befinner oss i, både geografisk og tidsmessig.
Likevel mener Wellinger at arkitekturdebatten har hatt positiv effekt på byutvikling, samtidig som at han er kritisk til dens funksjon videre.
– Narrativet om motsetningen mellom det klassiske og det modernistiske har satt fokus på en viktig debatt. Samtidig fører ikke en slik polarisering til bedre arkitektur og byutvikling.
Videre forklarer han hva som inngår i god arkitektur.
– God arkitektur krever samarbeid, en pluralistisk holdning som aksepterer ulike estetiske uttrykk, og en bevissthet om at hver løsning må tilpasses sin spesifikke lokale kontekst.
Modernismen som det onde og klassisismen som det gode
Trond Eide underviser på arkitekturutdanningen ved NTNU. Han forteller at streiken blant arkitekturstudentene ved NTH i 1930 skapte en endring i arkitekturutdanningen hvor modernismen dominerte i flere tiår.
– Det er ikke tilfellet nå lenger. Jeg er opptatt av at alle epoker kan leve side om side, og jeg er spesielt opptatt av at studentene finner seg selv som arkitekter, uavhengig av stil og tradisjon.
Han er i likhet med Wellinger glad for at arkitekturdebatten er satt på dagsordenen og tar avstand fra polariseringen.
– Det blir litt karikert når den allmenne arkitekturdebatten blir en kamp mellom modernismen som det onde og klassisismen som det gode. Etter min oppfatning handler ikke dette om stil, men om omsorg for skjønnhet, kvalitet, varighet og at det skal være godt å bo i og bruke.
Han legger også til at alle arkitekter er opptatt av forskjellige ting. Enkelte er mest interesserte i planløsning, mens andre er mer opptatte av det dekorative.
– Det er så mange kriterier for og innfallsvinkler til arkitektur at det kan være vanskelig å enes om det, også for fagfolk.
Norge skiller seg ut
Eide peker på at dagens byutvikling er preget av et kortsiktig perspektiv hvor man bygger for å selge uten å nødvendigvis tenke på arkitektonisk estetikk, kvalitet eller varighet.
Han mener at boligmarkedet har utviklet seg slik at kjøpere i praksis investerer i prosjekter før de er ferdigstilte, og at økonomiske hensyn ofte veier tyngre enn materialbruk og håndverksmessig kvalitet.
– Kjøpere av nybygde leiligheter får ikke sett det de kjøper annet enn på tegning, og ingen forstår egentlig en tegning. Kjøperne betaler derfor millioner for en leilighet av papp og plast, uten returrett.
Ifølge Eide får dette konsekvenser for både holdbarhet og arkitektonisk kvalitet.
– En bygning er aldri sterkere enn det svakeste leddet, og det svakeste leddet i dag er ofte en rull med teip.
Også Wellinger mener kortsiktigheten til de norske utviklingsmodellene kommer av at de er påvirket av økonomiske hensyn, og at dette går på bekostning av kvalitet, ofte estetisk kvalitet.
– Det er dette som gjør at vi skiller oss fra andre europeiske land, som i større grad ser ut til å mestre kvalitet i sin byutvikling.
– Det bygges bare stygge kasser
Det står dårlig til med arkitekturen i Trondheim, mener Sourouri. Likevel peker han på hvordan det nye toalettet i jugendstil i Lademoparken skapte folkelig begeistring.
– Komisk nok er det et offentlig toalett, men det er fint, så det er like viktig som alle andre bygg. Ellers er arkitekturutviklingen i Trondheim like tragisk som i resten av landet, det bygges bare stygge kasser.
Sourouri fremhever også Trond Åm som en positiv stemme i Trondheims nye byråd for byutvikling.
– Han er en av få politikere som har noen reflekterte meninger om arkitektur og byutvikling, og som tør å snakke om stygt og pent, så det blir spennende å se hva han får til, sier Sourouri.
Eide fremhever Nye hjorten teater som et godt utført stykke arkitektur her i Trondheim. Han forteller videre hva det er han ønsker seg med arkitektur.
– Jeg ønsker meg en arkitektur som er omsorgsfullt laget, altså noe som er teknisk godt, godt å se på, godt å bruke og bo i og som kan vare lenge.
