Behovet for en pause har aldri vært større

Semesterets andre revy bruker alt av virkemidler for å levere idé på idé, og nærmest overfaller publikummet med kreative vinklinger. Om de lander godt hos publikum spiller lite rolle for dem. Trump vil ta over Grønland i Oslo, Toro-kua viser Stratos- og Litagokua hvor skapet skal stå og selvbevisste skuespillere karikerer seg selv i opptil seks video-sketsjer.

Den kollektive forståelsen for at flere kalde halve var nødvendig i pausen, kunne man ikke ignorere. Køen ble lang, men med økt promille ble stemningen i salen betydelig bedre i andre akt. Publikum var ikke kresne og spiste opp det de fikk servert med svært få smuler gjenliggende.

Dessverre er mangelen på både vilje og spilleglede en ødeleggende kraft for revyens helhet. Glemte replikker, manglende artikulasjon og sluttpoenger som verken bandet eller lys- og lydteknikerne fikk med seg, skapte en stopper for sammenhengen som allerede hang i en tynn tråd.

Apropos tråd, i første sketsj tar de seg selv allerede på ordet og «mister» litterært den røde tråden. Det finnes et forsøk på å hente opp tråden gjennom revyen, men den kommer aldri skikkelig til uttrykk. For en ting er sikkert: KS bryr seg ikke om de typiske revykonvensjonene.

Det er mye å utsette på alt av regigrep som burde blitt gjort tidligere i prosessen. En skikkelig autoritet mangler for å virkelig få skuespillerne til å yte sitt beste. Dette blir tydelig i sangstykker der en stemmepedagog hadde vært nødvendig for å utnytte sangenes og sangernes potensial skikkelig. Det samme er tilfellet for flere sketsjer der poenger dras for langt, og en simpel forkortelse av sketsjer ville resultert i en helt annen revy.

Bandet skinner som juvel blant grus og spiller stramt på trommeskinnet. Etter de fleste mellomspillene ropes det fra publikum gang på gang «Bandet» for å anerkjenne deres nødvendige tilskudd til forestillingen. Til å være en revy bestående av 37 medlemmer er det de 6 i bandet som drar en betraktelig del av lasset.

Skal man ta temperaturen i rommet var det tydelig at revyen faller i god smak blant kalvskinnets egne. Det skal ikke stå på selvironi når fakultetet fyller lageret på Sluppen for en kveld med lavterskel underholdning og ablegøyer.

LES OGSÅ: Kristenrevyen oser av engasjement