Debatt om NTNUs ledelsesmodell
I kveld er det debattmøte om valgt eller ansatt rektor. NTNU skal beslutte om man ved neste rektorperiode skal fortsette med å ansette rektor, eller avholde rektorvalg.
«Ansatt eller valgt rektor» er tittelen på møtet som avholdes på Energibygget på Gløshaugen klokken 19 i kveld.
Dekan Terje Lohndal ved Det humanistiske fakultet leder en ressursgruppe som i løpet av våren skal legge til rette for NTNUs diskusjon om ledelse og medvirkning.
– Denne debatten er en del av en stor prosess som NTNU-styret har bestilt knyttet til ledelse og medvirkning. Vi oppfatter at en del i organisasjonen ønsker å diskutere valgt eller ansatt rektor. Sist en rektor ved NTNU ble valgt var i 2001.
Ifølge Lohndal vil en endelig beslutning på temaet tas i juni.
Til å diskutere spørsmålet har det blitt satt sammen et panel bestående av tidligere valgt rektor ved UiO Svein Stølen, ansatt rektor Dag Rune Olsen ved UiT, og student ved fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk på NTNU Mathea Swensson.
NTNU inviterer studenter til å få med seg debatten både digitalt og fysisk. De informerer i tillegg om at det vil være mulighet til å stille debattpanelet spørsmål digitalt på forhånd eller underveis.
Studenters stemmerett
Dersom NTNU går over til valgt rektor vil valgprosessen innebære valgkampanjer og valg hvor både studenter og ansatte har stemmerett.
– Hvordan stemmene vektes er usikkert. Det er en av flere ting som må utredes om vi skal skifte til en ny modell, forklarer Lohndal.
Den største forskjellen på ansatt og valgt rektor ligger i ansvarsområder.– En rektor som er ansatt har ansvar for alt ved universitetet. Dette innebærer faglige spørsmål, økonomi, eiendom og ressurser generelt.
En valgt rektor har kun beslutningsansvar for de faglige spørsmålene. Dersom en valgt rektor skulle tre inn i sin posisjon ville noen andre ha ansvar for de ovennevnte områdene.
– For mange er dette også et verdispørsmål, om rektor på et universitet skal være valgt av folket eller ansatt av universitetet, sier Lohndal.
På spørsmål om hvilken innvirkning det å ha en valgt rektor på NTNU kan ha på universitetet svarer Lohndal at det ikke er i hans posisjon å svare. Han tror nok derimot mange kan være enige om én ting:
– Det er personen som fyller rollen som er det viktigste, ikke hvilken modell man har.
– Bedre for studentene med ansatt rektor
Leder for Studenttinget ved NTNU Amund Aaseng Stubbrud er tydelig på at Studenttinget er for ansatt ledelse på NTNU.
– Det er mange grunner til at vi er for ansatt ledelse. Innledningsvis er det positivt at det faglige og det administrative ansvaret samles på én leder, ettersom universitetet er så komplekst og stort.
Ansatt-rektor-modellen sørger også for at ledelsen som sitter med det administrative ansvaret er fagpersoner, mener Stubbrud.
– Koblingen mellom administrasjon og faglig virksomhet er uunngåelig ved dagens universitet. Man kan være uenig i at det skal være slik, men så lenge det faktisk er realiteten, bør det reflekteres i ledelsen. Ved valgt ledelse er dette umulig.
Stubbrud forklarer videre at studenter allerede er representert i ansettelsesmodellen i dag. Sett i lys av studentenes lave valgdeltakelse vil det også være pragmatisk fordelaktig å bevare den nåværende modellen.
– Historisk sett har få studenter deltatt i rektorvalg sammenlignet med ansatte. Ved forrige rektorvalg ved UiO deltok litt i overkant av 16 prosent av studentmassen, mens 60 prosent av ansatte deltok.
Vektingen av stemmer fra studenter var 25 prosent ved UiOs rektorvalg, mot ansatte som hadde 75 prosent. Universitets- og høyskoleloven sier at studentenes stemmer i et rektorvalg skal vektlegges mellom 25 og 30 prosent.
– I ansatt-rektor-modellen ved NTNU er det studentrepresentanter både i innstillingen som kommer til styret, i tillegg til selve ansettelsen. Det gjør at studenter som regel er garantert representasjon med over 20 prosent medbestemmelse i hele ansettelsesprosessen av en ny rektor, sier Stubbrud.
Åpner opp for populisme
Avslutningsvis påpeker Stubbrud en alvorlig potensiell konsekvens av å ha valgt rektor som ledelsesmodell.
– Konsekvensen av vektingen i rektorvalg er at du åpner for ganske populistiske tilnærminger til valgkamp.
Han mener skjevheten i vekting, i tillegg til den store differansen i oppslutningen mellom ansatte og studenter, vil gjøre at det ikke er like store insentiv for å appellere til studenter som det er å appellere til de ansatte.
– Det ville vært rent interessepolitisk uinteressant for ledelseskandidater.
– Det beste for NTNU er å styrke de demokratiske prosessene
Professor og styremedlem ved NTNU Eli Smeplass er glad for at denne saken blir tatt opp.
– Det er bra at utvalget som ledes av Lohndal tar dette på alvor. Personlig er jeg veldig prinsipiell i denne saken.
Hun mener det beste for NTNU hadde vært å styrke alle demokratiske prosesser i hele organisasjonen. Og for henne er det flere grunner til at dette er hensiktsmessig.
– Det er viktig for meg er at universitetet er en grunnleggende annen type organisasjon enn en produksjonsbedrift.
Ifølge Smeplass er det viktig at de ansatte er representert i et bredt omfang ved valg av rektor.
– For å sikre akademisk frihet og andre sentrale verdier ved NTNU er det viktig at vi får høre argumentene fra lederkandidater direkte fra dem under valgprosessen, og ikke at de kun blir fremsatt bak lukkede dører.
Andre argumenter hun peker på er uavhengigheten til NTNU.
– Valgt-leder-modellen vil styrke NTNU totalt sett som organisasjon. Det er viktig at NTNU skal være så fri og uavhengig fra andre politiske prosesser som mulig, og at det skjer på fagenes premisser.
For Smeplass handler det også om hvordan universitetet skal være bygget på tillit.
– Under en valgprosess oppstår det en dynamikk hvor rektoren blir opptatt av å ha intern støtte på universitetet. Det er utrolig viktig. I en sånn prosess kan man også få stresstestet tilliten en leder har gjennom åpne valg, sier hun.
Studenter må øke valgoppslutning
På spørsmål om vektingen mellom studenter og de ansatte sine stemmer skaper en skjevhet i representasjonen, peker Smeplass på at målet burde være å få studenters valgdeltakelse opp, før man bestemmer vektingen av deres stemmer.
– Vi vet at det er utrolig lav valgdeltakelse blant studenter ved NTNU. Det er et problem at så få tror at deres valgdeltakelse er relevant.
Hun mener studenters og ansattes meninger ikke nødvendigvis er i strid..
– Det er ikke slik at studenter og ansatte har grunnleggende motsigende interesser. Vi har felles interesser, og der mener jeg at demokratiet på NTNU kan styrkes.
Hun foreslår avslutningsvis noen måter dette kan gjøres på.
– Noe som kunne blitt testet ut er at studenter har stemmeplikt blant saker som gjelder dem. Man kan også utvikle andre måter å delta på, som en app hvor studentrepresentanter samler innspill fra studenter ved alle campuser.
