Dette er planen som skal lede NTNU inn i fremtiden
NTNU står overfor store utfordringer. Nå har styret lansert en ambisiøs, ny strategi som setter retningen de ønsker å ta institusjonen i.
Tora Tveiten og Sivert Sande Kverme er studentenes representanter i NTNU-styret. De har i lang tid jobbet med å få på plass en god strategi.
– En strategi er NTNUs visjon for hvordan universitetet skal bevege seg fremover. Det er planen universitetet skal rette seg etter de neste ti årene, sier Tveiten.
Kverme stiller seg bak den beskrivelsen. Han trekker frem en metafor rektor Tor Grande er spesielt glad i.
– Rektor bruker ofte metaforen med et kompass. Strategien blir kompasset som både rektor, rektoratet og lederne på fakultet og institutt bruker, sier Kverme.
Fakultetene og instituttene bruker hovedstrategien for å utarbeide sine egne strategier. Disse er i større grad rettet mot fakultetets eller instituttets spesifikke fagfelt og behov.
– Vi har en strategi på toppen, NTNUs strategi, så kommer fakultetenes og instituttenes strategier etterpå. Strategiene spisser seg inn jo lengre ned man kommer på fakultetene og instituttene, sier Tveiten.
Kverme har forståelse for at NTNUs helhetlige strategi kan betraktes som vag og åpen for tolkning.
– Den er jo utrolig vag, denne hovedstrategien. Det må den være. For den skal passe hele institusjonen. En instituttstrategi vil være mer spisset inn mot instituttets fagfelter, sier Kverme.
Fornøyde med strategien
Studentrepresentantene er fornøyde med strategien og synes også at NTNU har vært flinke til å involvere studentene i arbeidet med den.
– Den bærer preg av at det er lagt ned et godt stykke arbeid fra institusjonens side, sier Kverme.
Tveiten er enig.
– Jeg oppfatter det som en studentpositiv strategi, sier hun.
Strategien kan også bli et viktig verktøy for studenter som ønsker å bidra til å påvirke NTNU.
– Vi kan bruke strategien til å snakke med institusjonen vår. Det synes jeg at det er viktig at studentene også vet, dette er noe vi kan smelle i bordet med, sier Tveiten.
Kunstig intelligens og fallende campusoppmøte er nye problemstillinger som har dukket opp siden strategien fra 2018.
Til tross for at den nye strategien ikke eksplisitt nevner kunstig intelligens, mener Kverme at den legger grunnlag for at man skal jobbe med disse problemstillingene.
– Ambisjonen om et attraktivt akademisk fellesskap er svært tydelig i strategien. Det handler jo om at man skal ha et læringsmiljø der man ønsker å møte opp på campus og der man ønsker å lære, sier Kverme.
Tveiten mener at strategien gir NTNU et godt grunnlag i møte med en usikker geopolitisk situasjon og trangere økonomiske tider og at den ruster NTNU for fremtiden.
– Jeg tror at strategien tar opp mye viktig som gjør oss bedre rustet til å møte det som kommer, enten om det kommer trangere økonomi, geopolitiske spenninger eller interne problemer i Norge.
Et kompass for NTNU
Rektor Tor Grande synes det er bra at NTNU har fått på plass en ny strategi i urolige tider for verden og universitetssektoren.
– Det viktigste med den nye strategien er at vi trenger et kompass å navigere oss etter i et ganske urolig farvann, sånn som universitetets og høyskolesektoren står i i dag. Derfor har vi lagt mye arbeid inn i den.
Det første målet i strategien er at NTNU skal være et internasjonalt ledende universitet. For å sikre at dette blir en realitet, mener Grande at man må samarbeide med forskere fra alle land.
– Det handler om kvalitet i alt vi gjør. Vi sammenligner oss med og samarbeider med de fremste kunnskapsinstitusjonene i verden, uavhengig av hvor de befinner seg, sier Grande.
Dette vil bety samarbeid med institusjoner i autoritære land. Grande mener ikke at dette trenger å gå på bekostning av NTNUs egne verdier.
– Hvis du tenker historisk, så har vi alltid samarbeidet med forskere i autoritære land. Under den kalde krigen var det stort forskingssamarbeid på tvers av jernteppet. Det betyr ikke at samarbeidet går på bekostning av våre prinsipper.
KI ikke nevnt
Det andre målet i planen er et attraktivt akademisk fellesskap. Det er flere nye fenomener som truer dette akademiske fellesskapet.
– Du finner ikke kunstig intelligens i strategien. Det var litt bevisst. For det her skal stå seg i ti år framover. Vi vet jo egentlig ikke hva framtiden bringer, sier Grande.
Selv om KI ikke er nevnt direkte, anerkjenner Grande at KI er utfordrende for de akademiske institusjonene.
– Hvordan vi nå tar i bruk kunstig intelligens på en fornuftig måte, som også etisk forsvarlig, er kanskje en av de viktigste utfordringene vi står overfor her og nå.
KI har allerede begynt å sette spor i måten NTNU gjør vurdering. Exphil er et av emnene hvor vurderingsformen går fra hjemmeeksamen til skoleeksamen neste semester.
– Kunstig intelligens har brakt oss tilbake til den klassiske slutteksamen. Jeg tenker at det ville vært naturlig å ha andre metoder for evaluering. Dessverre har hjemmeeksamen blitt utfordret.
Færre studenter på Campus
En annen ting som bekymrer Grande er at færre studenter møter opp på campus. Han mener at læringen blir bedre dersom man møter opp fysisk.
– Jeg tror det er en mye bedre læringsprosess det å lære sammen med andre. Det å jobbe sammen med andre mennesker vil alltid være relevant erfaring å ta med seg.
Det handler ikke bare om læring. Grande mener at studenter som møter på campus kan få det bedre enn dem som ikke møter opp.
– Jeg tror at det å møte opp på campus fører til økt trivsel og reduserer muligheten for psykisk uhelse.
Grande er motivert til å finne løsninger sammen med studentene på hvordan man kan gjøre campus til et attraktivt sted å være.
– Dét er en ting vi også må ta tak i. Her er det viktig at vi samarbeider med studenter for å komme frem til tiltak som bidrar til at man ønsker å være på campus.
I tillegg påpeker han at det ikke bare er studenter som møter opp sjeldnere enn før, men også ansatte på NTNU.
– Vi merker jo at det er færre mennesker på campus nå enn før pandemien, både færre studenter og færre ansatte. Det må vi tørre å snakke om.
Kun én person som møter opp
Studenter føler også problemene på kroppen. Agnes Molland studerer fysikk og jobber som studentassistent på NTNU. Hun opplever at oppmøtet på øvingstimene er mangelfullt.
– Jeg har hatt tre frivillige øvingstimer dette semesteret, og det har bare vært én student der. Den første gangen så var det to stykker, men den ene dro etter tjue minutter.
Hun opplever at det er vilje fra forelesere om å endre på opplegget og gjøre noen av øvingstimene obligatoriske. Likevel sliter man med å få studentene til å møte opp.
– Vi har seminarer som er obligatoriske å være på. Der møter folk opp, men det er fordi de stryker hvis de ikke gjør det. Så jeg opplever jo at foreleseren prøver å gjøre noe med det med å endre på øvingsopplegget. Likevel er det fortsatt et problem.
Molland opplever også at studenter bruker KI på veldig ulike måter. Hun bruker det selv som en sparringspartner, men opplever at det kan komme inn øvinger som virker merkelige.
– På øvingene hender det jo at det kommer en løsning på oppgaven som er veldig annerledes enn det ville stått i boka. Da vekker det mistanke om at studentene bruker KI.
Hun er usikker på hva en løsning på dette kan være, men en ting som er sikkert er at man må ønske å lære selv.
– Mye rundt KI koker jo ned til at du som student må ha lyst til å lære. For de som ønsker å lære er KI et bra verktøy. For de som bare driter i det, gjør man kanskje bare det aller minste som er nødvendig. Likevel er jo ikke KI der på eksamen.
