Disse stakk av med seieren under studentkavalkaden
Revysesongen er over og det er duket for at det beste fra Trondheims studentrevyer, skal få skinne i det runde røde
Studenter i pyntelig tøy og forseggjorte kostymer møtes i en skarp sammenslåing av sketsjer, prisutdelinger og humoristiske innslag. Et vårsemester med utallige revyer ligger friskt i minne til mange. Publikum får selv stemme frem publikumsprisen hvor vinneren kvalifiserer seg til NM i Ås.
Kvelden settes i gang av løpebølgens nådeløse tak, før turen går videre til Hybridarevyen og «DT etter 12», noe som kan føre til både avsky, glede, angst, sinne og uimotståelig begjær.
Begjær er et godt ord å bruke, også i denne sammenheng. Det er nettopp revyene som er kjernen i kveldens underholdning. Sånn skal det jo være. Gjennom kvelden blir en allikevel sittende med et snev av begjær etter noe mer.
Konferansierne loser oss lettbeint gjennom kvelden og utfyller hverandre med sjarm. De tar aldri helt av, men overlater det heller til kveldens femten revyer.
I Erudiorevyen sin sketsj får man smake på forspill uten fuktighet. «Pornoskolen» er et frekt bilde på samtiden og fremføres med alt en god revysketsj skal ha: stemme, innsats og null hemninger. Her tar man seg til uten forspill og konkluderer med at fuktighet ikke er noe å begjære om man er oppvokst på porno.
Innslagene varierer i kvalitet og aktualitet, men et fellestrekk er at få av revyene har valgt de politiske sketskjene til årets kavalkade. Kroppshumor, kritikk av trender og musikkinnslag er gjengangere.
De sketsjene som ikke helt når opp, er de som gjør det komplisert for seg selv. KS-revyen sin sketsj om kyr og Psykologirevyen sin «Psykologutta» virker ikke til å ha noen konkrete poeng. Det er i hvert fall ingenting som gir publikum bakoversveis.
Det var gjennomgående krøll hos teknisk, og lyden i mikrofonene ble flere ganger kuttet. Likevel fører lydproblemene overraskende nok til studentkavalkadens absolutte høydepunkt. Når Emil og smørekoppen synger om ferieparadiset til Epstein streiker mikrofonen til en av sangerne. Ut av kulissene kommer scenearbeider Ngoc-Tram Le, og blir en naturlig del av nummeret. Med improvisasjon glir hun inn i rekkene og blir hele sketsjens, og kveldens suverene høydepunkt. For dette får hun juryens fripris.
Fem av seks priser er kåret av en jury, som i år bestod av Ole Bjørkedal Teige, Hedvig Venbakken, Erling Tveter og Karl Holte Aarø. Den sjette er publikumsprisen som stemmes frem av Storsalen.
Om undertegnede hadde hatt en pris å dele ut, hadde den soleklart gått til Indøkrevyen sin «Nøstesøstre». Nummeret har slik en kraft og komposisjon, noe som vekker begeistring blant publikum. Her ble strikking forgudet som en frelser og samtidig brukt som et metafor for mannsjåvinister.
Videre vinner Kristenrevyen pris for «Kristenting», og stiller sterkt i topp med kraftige vokaler, fellesskap, galehus og Jesusrus. De legger igjen skarpe stikk til fordommer mot religionen. Selvironien er høy blant tykke vegger og agnostiske studenter.
Den gjeve publikumsprisen går til Saltrevyen, med deres sketsj, «Avdelingen». Her leverer utkledde gamliser høyt nivå med bleier nede og pung ute. Også her møter man et voldsomt begjær, denne gangen etter de unge sykepleierne som valser rundt i hvite drakter blant rullatorer, høyverdig selvtillitt og en innbitt trang etter ungdommelig omsorg.
