KI for en bedre verden
En tettpakket Skala var klar for å høre panelets tanker om fremtiden for KI. Den teknologiske utviklingen har skjedd så fort, klarer politikerne å holde følge?
Salen er fylt av ivrige tilskuere, klare for å høre politikernes tanker om den teknologiske fremtiden. Panelet i onsdagsdebatten bestod av Karianne Tung (AP), Simen Velle (FRP), Hege Bae Nyholt (R) og Jill Walker Retteberg. I pausen rumler det i Skalas mage. Salen er sulten på politikernes løsninger. Hvordan burde Norge gå frem i KI-kappløpet?
Når KI erstatter mennesker
KI brukes mer og mer, også som støtte i offentlige og private tjenester. I den anledning diskuteres grensen mellom kløktig bruk og desinformasjon.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (AP) sier trygt at:
– Faglig utdanning har aldri vært viktigere, men KI er et kraftig verktøy for problemløsning.
Tung nevner at KI kan være svært nyttig og effektiviserende i arbeid med turnusplaner eller i rettssystemet. Hun legger trykk på ordet «støtteapparat».
Det virker ikke som panelet er uenig om at KI har mange fordeler om det brukes som støtte. Blant annet er alle i panelet opptatt av viktigheten av menneskelig kontakt.
Stortingsrepresentant og nestleder i utdannings- og forskningskomiteen, Hege Bae Nyholt (R), peker på at flere arbeidsområder er vanskelig å erstatte med KI.
– KI verktøy kan kanskje brukes i SFO for å gjøre inn- og utsjekk, men på samme måte mister en den menneskelige kontakten i å sikre at barna blir sett. Enten for å sikre at de får med seg jakken hjem eller om de har skadet seg, påpeker hun.
Stortingsrepresentant for FrP og medlem i utdannings- og forskningskomiteen, Simen Velle (FrP), er enig i at noen arbeidsområder, som pasientkontakt, skal bli utført av mennesker. Han trekker likevel frem at for eksempel diagnostisering er en fin jobb for KI.
KI, Krypto og katter
En stor del av debatten handlet om Norges rolle i KI-utviklingen vi ser internasjonalt. Tung påpeker at regjeringen har bevilget penger til å lage spisse KI modeller, som hallusinerer mindre.
– Dette er gjort ved å ta algoritmer med åpen kildekode og trene dem opp på norsk data, forklarer hun.
Tung forteller at Nasjonalbiblioteket er en svær språkbank med gamle bøker, som brukes for å trene opp disse modellene.
– Vi har også bevilget 45 millioner kroner til redaktørstyrte media for å få tilgang til treningsdata på bokmål, nynorsk og samisk, legger hun til.
Professor og nestleder for senter for digitale fortellinger ved UiB, Jill Walker Rettberg, peker på at det å ha egne KI-modeller og sentre lar oss ha kontroll over egen data.
– Norske datasentre er viktig både for datasikkerhet og forskning, forteller Rettberg.
Hun mener at spørsmålet er hva vi skal bruke datasenterene til.
– Skal vi bruke dette på krypto? Skal vi bruke dette til å generere flere videoer av søte katter? spør Rettberg.
Velle er enig i at krypto er en næring som ikke skaper nytte for samfunnet, men avkaster at det er rimelig å sammenligne KI med krypto.
Han mener det er naivt å tenke at vi skal kunne lage en norsk KI som konkurrerer med tek-gigantene.
– Norge invisterer noen milliarder norske kroner i KI. På hver side av oss har vi Amerika og Kina som begge investerer tilsvarende tusenvis av milliarder av norske kroner i KI, argumenterer Velle.
Rammeverk, regulering og rennessanse
Mange er bekymret for at økt bruk av KI vil føre til mer desinformasjon. Det nevnes blant annet at at KI kan brukes til å lage en chattefunksjon på Helsenorge, som alternativ til angstdrevet nettsøking. En tilskuer etterspør forslag til regulering.
Diskusjonen blir varm og god. Panelet er enige om at utviklingen skjer fort. Velle på den ene siden er bestemt på at KI er kommet for å bli. Man må forholde seg til tjenester som ChatGPT uansett om man vil eller ikke.
– Det er vanskelig å lage juridiske rammer for dette per nå. Men jeg vil påstå at å møtes fysisk er viktigere nå enn før. Jeg tror det å møtes fysisk vil få en slags renessanse, sier Velle.
Både Velle og Nyholt trekker fram viktigheten av kritisk tenkning.
– Jeg håper at vi kan lære både barnene våre, oss selv og den eldre generasjonen å tenke kritisk og skille de falske mediene fra de sanne, sier Nyholt.
Tung nevner igjen viktigheten av utdanning. Hun mener det er viktig at god faglig utdanning er med på å forme KI. Når det kommer til hvilke deler av samfunnet som burde skjermes fra teknologien, er hun klar på at hver enkelt arbeidsplass må gjøre en vurdering.
– Vi må stole på kommunene og arbeidsplassene til å ta den vurderingen. Vi må huske at teknologien er støtten, mens folket har ansvaret, sier hun.
