Gode og mindre gode råd for bruk av storstipendet
Den økonomiske gaven fra oven bringer både ansvar og fristelse. Under Duskens selverklærte økonomiekspert utforsker fallgruvene.
Tips fra den utdannede eksperten Hallgeir Kvadsheim
Pass på strømmetjenestene
Gå gjennom alle strømmeabonnementene dine. Bruker du faktisk alle sammen? Mange glemmer å avslutte etter gratisperioder. Samle gjerne alle faste trekk på ett kort for bedre oversikt, og del abonnementer hvis du bor i kollektiv.
Søk maks lån
Søk fullt lån og stipend fra Lånekassen, selv om du ikke trenger pengene med en gang. Lånet er rentefritt mens du studerer, og stipendet er penger du får beholde. Setter du overskuddet på høyrentekonto, kan det senere brukes som egenkapital til ditt første boligkjøp.
Spar i BSU
BSU er en av de beste spareordningene i Norge, med høy rente og ti prosent skattefradrag. Du kan spare opptil 27 500 kroner i året og få 2 750 kroner mindre i skatt. I tillegg gir bankene ofte over seks prosent rente, langt mer enn på en vanlig sparekonto.
Opprett en sparekonto
Sett studielånet på en egen sparekonto, og overfør et fast beløp til brukskontoen hver måned. Husk at neste utbetaling fra Lånekassen først kommer på rundt 11 000 kroner, så det resterende av storstipendet skal vare i et halvt år. Regn ut månedlige utgifter som husleie og strøm, og la resten bli stående på sparekontoen.
Nok en gang er det januar, og et nytt semester er i gang, hvilket også betyr at Onkel Lånekasse endelig smører litt ekstra tykt på med storstipend til byens studenter. For enkelte går disse ekstra kronene rett inn på ymse sparekontoer og fond, for andre betyr det endelig at torpedoen ikke lenger kommer på døren for å kreve forrige måneds husleie.
Å doble pengene ved å vedde på svart i rulett kan virke forlokkende, men av erfaring blir det sjelden den gevinsten man håper på. For den mindre økonomisk anlagte starter kanskje året med blanke ark og en desto blankere bankkonto. Av denne grunn har Under Duskens selverklærte økonomiekspert finkjemmet internettet for råd om hvordan stipendet skal brukes.
Luksusliv på krita
Det første grepet handler nettopp om mental bokføring. Selv om det kan føles som at storstipendet er ment for hedonisme, fyll og overforbruk, er det verdt å huske at en betydelig del av pengene faktisk er lån. En mørk dag kommer Onkel Lånekasse tilbake, mindre gavmild og langt mer interessert i å få sine godt brukte penger tilbake.
Derfor kan det være lurt å behandle storstipendet som noe annet enn vanlige penger. Oppleves stipendet som en bonus, brukes det også slik: raskt og lite gjennomtenkt. Å mentalt merke av pengene som delvis lån, heller enn gratis kapital, kan være nok til å skape et lite hinder mellom impuls og handling.
Lurt med margin i trange tider
Før man løper inn på Nordnet og kjøper aksjer på innsideinformasjon man overhørte på Circus, kan det være lurt å spare seg opp en bufferkonto. Uforutsette utgifter kommer, enten det er en bot for å snike på bussen eller en regning etter å ha kjørt kredittkortet litt vel hardt. De ekstra myntene på sparegrisen kommer da til god nytte. Deler av storstipendet bør derfor aldri se dagens lys på brukskonto.
Alternativ gambling?
For den mer spekulative kan også aksjemarkedet være en metode for sparing, spesielt gjennom fondsparing. Historisk har indeksfond på lang sikt gitt en avkastning på ti prosent. Lar man altså stipendet stå lenge nok, kan pilsen finansieres av utbyttet. Diversifiser portoføljen slik at man ikke mister alt sammen om børsen tar et svalestup.
Er man heller av typen som vil flytte til Sveits og unngå skatt, men ikke helt har formuen ennå, finnes det også løsninger. Ryktet sier at BSU gir prosentvis skattetrekk av beløpet man setter inn. For dem med fantasier om å bli huseier før pensjonisttilværelsen, er dette en god idé.
Penger er til for å brukes
Med disse nye, fornuftige sparetipsene i bakhodet skal det også nevnes at livet er til for å leve. Så klart er det deilig å være pensjonist på sommerhuset i Sør-Frankrike med paraplydrinker og «all inclusive» etter en livstid med sparing, men uten opplevelser fra tyveårene har man da ingen bra historier på gjenforeningsfesten.
De ekstra myntene i lommeboken kan brukes på opplevelser man selv ønsker: festivalbilletter man har ventet lenge med å kjøpe, kino, konserter eller teater. Listen er lang.
Om man er hakket mer eventyrlysten, er også stipendet en gullbillett til verdensoppdagelse. Reiser man utenfor høysesongen er det overraskende hva man kan oppleve for noen få laken.
Jordomseiling med skute kjøpt på Finn, backpacking i det fjerne østen eller billett til det sangomsuste propagandamaratonet i Pyongyang.
Ikke minst er stipendet også en mulighet til å få en ny hobby. En investering i seg selv er nesten alltid en god investering. En ny forsterker for platesamleren eller ny japansk kniv til den hovmodige hjemmekokken. Kanskje er det på tide å finne din indre kunster og gå til innkjøp av pensel og lerret?
Ja, takk, begge deler
Det er lett å gå seg vill i eksperttips og egen økonomi. Tips fra influensere og belærende foreldre er bak hvert et hjørne. Det kan sies med sikkerhet at litt sparing er bedre enn ingen. Så lenge man kan begrunne og vurdere sine økonomiske handlinger, står man tryggere mot rent sløseri. Man trenger nødig bokføre enhver øl i Excel.
Den fiktive FBI-agenten Dale Cooper sa en gang at man skal gi seg selv én gave hver dag. Det meste kan være en investering i seg selv, for selv et kjøp av en pils kan føre til høynet sosial kapital. Med fornuften finner man balansen mellom rasjonell sparing og livsnytelse. Som Marcus Aurelius kanskje aldri sa, men burde ha ment: Alt med måte. Spar litt, lev litt og la pengene vare litt lengre enn januar.
