Føkk off!

Ved første øyekast tenker du kanskje at overskrifta er clickbait og lite relevant til resten av teksten. Det er riktig, men jeg ville mye heller kalt det klikkagn.

Nikolas Seime journalist

Publisert onsdag 24. januar 2024 - 09:50

At språket endrer seg, er ikke noe nytt. Slik har det jo alltid vært, og det er nærmest en naturlig del av språket. Likevel har jeg et oppgjør å ta med norsk språkbehandling og ikke minst med meg sjøl. Språkbruken. Vi tror kanskje at vi har et reflektert forhold til språkvalga vi gjør, og at språkføringa vår består av ei rekke bevisste avgjørelser. Jeg påstår det motsatte.

For noen uker sia blei jeg og en venn enige om en konkurranse: å erstatte de moderne engelske importorda vi bruker og istedenfor ta norske avløserord i bruk. Lett, tenkte jeg. Jeg snakker jo allerede norsk og har vel ikke så mye engelsk i språket, jeg? Der tok jeg feil.

Jeg utveksla ikke meldinger, men chatta. Jeg var enig, og jeg svarte word. Og det var ikke en e-post jeg sendte, men en mail. Orda var ikke bare enkelte unntak, men godt integrerte i ordforrådet mitt. Er det språkhykleri vi har med å gjøre?

Før jeg trekker dette noe lenger, vil jeg understreke at jeg ikke nødvendigvis kjemper kampen mot nyord og språkutvikling. Verden går framover, og et forsøk på å stoppe alle språklige endringer, ville vært forgjeves. Og det er jo tøft med nyord og språklige endringer. Ja, ordet «tøff» er jo for eksempel et importord som har blitt godt integrert i det norske språket, og få tenker nok på dette som et problem. Det er en del av det norske språket, plutselig.

Poenget er verken de enkeltstående orda eller språkutviklinga; det er det bevisste og reflekterte språkmennesket. Gjør vi ikke bevisste valg i språket vårt, vil vi likevel underbevisst gjøre dem. Man risikerer at engelsken tar overhånd, uten at man engang merker det. Ett etter ett ord; plutselig er halve setninga di engelsk.

Om du ikke ser et problem med dette, er det greit. Det er ditt valg, di språkføring. Likevel er det viktig å vite at det finnes alternativ til det anglifiserte språket vi har i dag, og du har makta til å bruke disse. Prøv det. Har du sett fire episoder på rad av Makta, så ikke kall det binge-watching; kall det seriefråtsing. Dropp brainstorming, og la oss gjøre ei idémyldring. Det er viktig å ha litt guts her – nei, faktisk, det viktig å ha litt pågangsmot. Du har alternativ, og de er ofte fine ord å bruke. Ønsker du å fornorske språket ditt, stiller altså det norske språket opp på dugnaden din.

Jeg er verken Ivar Aasen, Språkrådet eller norsklærer, men ønsker å ha et bevisst forhold til språk og språkføring. Dette tror jeg ikke at jeg er aleine om, og derfor kaster jeg til slutt ut ei utfordring til deg som leser:

Gi bruken din av moderne importord et avbrekk, og ta ei uke eller to der du bruker avløserord framfor importord.

Tar du utfordringa? Eller backer du ut?

LES OGSÅ: Nettbrett og stylus eller blanke ark og fargestifter